Martin Gray har laget en haug saker av typen «Intet nytt om...»

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Martin Gray er ansvarlig redaktør og daglig leder i Østlandets Blad.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe!

– Hva har du på nattbordet?

– En stabel med bøker, noen som er lest og andre jeg holder på med. Kindle, og mobiltelefonen.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– I det jeg våkner, en gang mellom 6.15 og 6.30. Starter dagen med ØB, Aftenposten, VG, Nettavisen, og våre konkurrenter og kolleger på denne siden av fjorden.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Nå er klimakrisen løst - og vi utslettet fattigdommen på veien»

– Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?

– Være nysgjerrig, lese mye og «steal with pride». Ofte har andre folk jævlig gode ideer - det er ingen skam å gjøre dem lokal og aktuell for egen avis.

– Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?

– Jeg har jobbet i veldig små redaksjoner, der vi ikke hadde råd til å bruke tid på saker som ikke ble noe av - da ville vi ikke ha hatt stoff nok til å fylle avisen. Så jeg har laget en haug saker av typen «Intet nytt om...». Det er på høyden informasjon, men journalistikk er det ikke.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

– Om jeg kunne velge hadde hatt et helt panel av spennende folk å snakke med: Greta Thunberg, Stephen Fry, Boris Johnson, Alexandria Ocasio-Cortez, Elon Musk og kong Harald. Tror det kunne ha blitt en spennende samtale, om verden i dag, globale og lokale utfordringer - og om fremtiden.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Nysgjerrighet. Man må ville sette seg inn i ting og lære seg noe for å kunne formidle videre.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– I 1992 dekket jeg Rally Norge for Romerikes Blad, fra kartleserstolen til en finsk-svensk fyr som kjørte Volvo 240. 180 km/t i timen på smale grusveier i en gammel Volvo er nok noe av det villeste jeg har vært med på. Men det sykeste med det hele er at vi vant klassen vår, etter tre dager med høyt turtall og nestenulykker.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Jeg inspireres hver dag av prosjekter og enkeltsaker som flinke journalister i lokalavisene lager. I små redaksjoner med begrensede ressurser lages det daglig masse nyttig og relevant journalistikk som berører leserne der de lever og bor. Det er drivkraften min som journalist og redaktør: Å bidra til å bygge et godt lokalsamfunn, med åpenhet og god informasjonsflyt.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– At folk ikke skiller mellom opplysninger og påstander på den ene siden, og journalistikk. Noen har en ide om at hvem som helst kan være journalist, og at all informasjon er like mye verd. Det er det ikke. Fakta vil alltid trumfe fake news. Derfor blir jeg også fryktelig oppgitt når mediene tar snarveier, og ikke er etterrettelig - det slår tilbake på hele bransjen, ikke bare på den redaksjonen som begår et overtramp.

– Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?

– Være åpen, ryddig og etterrettelig. Møte lesere og kilder med respekt. Husk at selv om dette er faget vårt, så er det ikke det for de vi snakker med i hverdagen.

Og ikke å falle for fristelsen å gjøre en sak til noe den ikke er.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Å se igjen bildene fra 22. juli er fortsatt som å få et hardt slag i magen. Redselen, smerten, fortvilelsen og sorgen i dem tar fortsatt pusten fra meg.

– Når logger du av for kvelden?

– Altfor seint.