Generalsekretær Anthony Bellanger i Den internasjonale journalistføderasjonen (IFJ) er overrasket over hvordan norske koronaregler rammer journalister.
Generalsekretær Anthony Bellanger i Den internasjonale journalistføderasjonen (IFJ) er overrasket over hvordan norske koronaregler rammer journalister.

IFJ: – Norge har feilet

Stiller spørsmål ved om pressefriheten blir ivaretatt i Norge.

Publisert

– Vi forstår behovet for å innføre sterke tiltak for å kontrollere spredningen av viruset, men det bør ikke gå på bekostning av grunnleggende rettigheter til informasjon.

Dette sier generalsekretær Anthony Bellanger i Den internasjonale journalistføderasjonen (IFJ) til Journalisten.

Journalistorganisasjonen, som representerer 600.000 medlemmer i 150 land, mener at de norske karantenereglene for utenlandske journalister reiser grunnleggende spørsmål om pressefrihet.

– Norske myndigheters manglende handling på dette området er desto mer overraskende, gitt landets globale omdømme som en forkjemper for pressefrihet, sier Bellanger.

Han får støtte fra Reportere uten Grenser .

– Kampen mot pandemien i Europa har gjort det nåværende grenseregimet vanskelig for alle borgere, inkludert journalister. Det er viktig at journalister pålegges så få bevegelsesrestriksjoner som mulig, gitt deres vesentlige rolle for demokratiets funksjon og rollen som kilde for pålitelig informasjon i kampen mot pandemien, sier Pavol Szalai, ansvarlig for Europa og Balkan i Reportere uten grenser, til Journalisten

Kasteball i byråkratiet

Tidligere denne uka kunne Journalisten fortelle at New York Times avlyste en reportasjetur i Norge, siden norske myndigheter krever at utenlandske journalister må være 10 dager i karantene, før de kan begynne å jobbe i Norge.

New York Times-stringer Henrik Prysel Libell.
New York Times-stringer Henrik Prysel Libell.

– Pressefriheten og muligheten til å dekke nyheter, i en verden hvor journalistikken er blitt stadig mer internasjonal, og hvor journalister skal kunne krysse landegrenser for å utøve journalistikken, er noe som det er viktig å tenke på, sier Henrik Prysel Libell, som jobbet med å tilrettelegge reisen for New York Times.

Han fortsetter:

– Vi vil jo gjerne at norske journalister skal komme inn i andre land og dekke nyhetene med både norske og internasjonale øyne.

Libell poengterer at han uttaler seg som privatperson, og ikke på vegne av avisen.

Pressefrihet og karantene

Nå reagerer IFJ på karanteneregimet som utenlandske journalister må gjennom i Norge:

– Vi er bekymret for at Norge, et land med et sterkt omdømme når det gjelder å verne om pressefriheten, har feilet når det gjelder å ta nødvendige tiltak for å sikre at journalister på skikkelig vis skal kunne utføre deres viktige funksjon. Spesielt i en tid hvor behovet for tilgang til informasjon er helt avgjørende, sier generalsekretær Bellanger til Journalisten.

– Regjeringer over hele Europa har innført unntak for journalister som trenger å reise, eller for å sikre fritak fra portforbud eller karanteneregler, for å legge til rette for viktig rapportering. Norge bør nå følge etter, legger han til.

Prinsipper om pressefrihet

De norske karantenereglene er i strid med unntak som EU har gitt journalister på reise i Europa.

Karantenereglene strider også mot sentrale prinsipper om pressefrihet, og journalisters rett til å bevege seg over landegrenseneretten, prinsipper som Norge har vært med å vedta i Europarådets ministerkomité.

Det er uklart hvor mange utenlandske journalister som har avlyst eller utsatt reportasjeturer i Norge, da postlistene som Journalisten har fått innsyn i kan være ufullstendige.

Men et søk viser at karantenespørsmål har vært tema for journalister fra Skottland, Nederland, Luxemburg og Frankrike. Noen ønsket å kjøre inn i Norge med bobil. Andre ville reise til Svalbard.

Fellesnevneren er at de hadde avtaler eller planla å lage reportasjer i Norge. Og flere ble sendt rundt i byråkratiet som kasteballer.

Ikke bryet verd

En av journalistene som endte opp med å skrinlegge en reportasjetur til Norge var den skotske journalisten Ben Palmer. Han er en av mange utenlandske journalister som har forsøkt å få svar fra norsk byråkrati om karantenereglene.

– Jeg tror jeg fikk ett svar. Jeg reiste aldri. Jeg prøvde å kontakte helsemyndighetene og offentlige representanter. Til slutt var det bare mer bry enn det var verdt, sier Palmer til Journalisten.

Palmer skulle dekke fotballkamp i Stavanger mellom Viking og Aberdeen. Da han henvendte seg til Utenriksdepartementet, fikk han svar fra det operative senteret i Utenriksdepartementet.

De innrømmet at de ikke var eksperter på koronavaksine. Men de driftige diplomatene, som er vant med å få folk ute av en knipe, foreslo at journalisten hoppet over Folkehelseinstituttet, og heller kontaktet klubben som han skulle dekke:

«Normalt vil jeg henvise deg til de norske helsemyndighetene, www.fhi.no, men jeg synes faktisk det er bedre hvis du kontakter sportsklubben direkte. Kanskje de ville søke om fritak for den akkrediterte pressen», skrev UD i sitt svar til den skotske journalisten.

En annen europeisk journalist, som ikke ønsker å bli sitert med navn, fikk generell informasjon fra Folkehelseinstituttet, før han ble bedt om å kontakte Helsedirektoratet.

Den europeiske journalisten avlyste reisen etter at andre oppdrag kom i veien. Han ønsker ikke å kritisere norske myndigheter, men oppsummerer svaret slik:

– Helsedirektoratet svarte og forklarte karantenereglene for forretningsaktiviteter og testprotokoller. De uttalte også: «Din campingbil (Bobil) kan være din karantenebolig». Men understreket: «Dette svaret er kun til informasjon.»

Jobb på dag – karantene på fritid

Mens Norge krever 10 dagers karantene, har andre land funnet løsninger slik at utenlandske journalister kan jobbe.

I Nederland og England har de nasjonale journalistorganisasjonene forhandlet fram konkrete unntaksregler fra karanteneforskriftene for journalister.

Prinsippet som ligger i bunn for unntakene er spørsmålet om pressefrihet, noe som den Nederlandske regjeringen poengterer når de forklarer unntaksreglene fra karantenebestemmelsene for journalister:

«Journalistikk har stor nytte av å kunne rapportere raskt fra stedet der hendelsene utspiller seg. Det er viktig å lette innreisebegrensningene for å kunne bevare pressefriheten og legge til rette for gjensidig ordninger. Dette vil gjøre utenlandske journalister fra andre land i stand til å rapportere om nyhetsverdige hendelser som finner sted i Nederland.»

Ifølge de nederlandske reglene må journalistene være akkreditert med internasjonalt pressekort fra IFJ, og kunne framvise et standardbrev fra den Nederlandske journalistunionen.

Unntaksreglene gjelder kun for journalister og løpende nyhetsarbeid. Når journalistene ikke er på jobb, må de følge gjeldende karanteneregler på fritiden (fritidskarantene).

Og det er nettopp dette unntaket fra karantene i forbindelse med jobb, som gjør at utenlandske journalister kan reise inn og jobbe i Nederland. Men journalistene må likevel følge klare regler:

«Journalister som er unntatt innreiseforbudet, skal holde seg i en selvpålagt karantene i 10 dager ved ankomst til Nederland. Unntak gjøres bare for aktiviteter som er nødvendige for å utføre det arbeidet som ligger til grunn for reisen til Nederland.»

Fram og tilbake

I fjor høst forhandlet Den britiske journalist unionen (NUJ) fram en avtale om karantenefritak for britiske og utenlandske journalister.

Også her var fokus pressefrihet og retten til å kunne jobbe på tvers av landegrenser. Michelle Stanistreet, generalsekretær i NUJ, sier følgende til Journalisten:

– NUJ har jobbet hardt for å sikre at journalistenes rettigheter ikke skal bli innskrenket under den pågående covid-19-pandemien, og vi sikret umiddelbart nøkkelarbeiderstatus for nyhetsjournalister etter at den første nedstengingen startet.

– Senere i fjor, sikret vi også fritak for journalister fra karantenereglene som krevde at enkeltpersoner selv-isolerte seg hjemme i 10 dager.

Men gleden ble kortvarig for NUJ. Da England innførte strenge korona-tiltak og nedstenginger tidligere i år, ble karanteneunntakene for journalister midlertidig opphevet.

Stanistreet poengterer likevel at journalister fortsatt kan reise selv om karanteneunntakene er midlertidig opphevet.

– Dette karantenefritaket ble midlertidig trukket tilbake av den britiske regjeringen i januar, som en del av sterkere begrensninger for å bekjempe spredningen av viruset, spesielt nye varianter, og tiltak laget for å redusere reiser.

De britiske unntakene omfattet ikke bare utenlandske journalister, men gav også britiske journalister muligheten til å kunne jobbe uten karantene, etter at de hadde returnert hjem fra oppdrag i utlandet.

– Disse nye tiltakene hindrer ikke journalister i å reise hvis de trenger det som en del av sitt arbeid. Journalistenes, og spesielt frilansernes, mulighet til å bevege seg fritt og arbeide på tvers av landegrenser, uten å måtte isolere seg og potensielt miste arbeid ved retur, er fortsatt en viktig sak for NUJ, og vi håper at unntakene fra karantenetiltakene vil bli gjeninnført som så snart det er mulig, sier Stanistreet til Journalisten.

Krever handling

Hos den internasjonale journalistføderasjonen har de norske karantenereglene vakt oppsikt. Nå krever generalsekretær Bellanger handling fra norske myndigheter:

– I vår tid kan tilgang på informasjon redde liv. Regjeringen bør møte redaktører og journalistorganisasjonene for å få på plass en ordning som muliggjør unntak fra regelverk, og i den perioden en journalist er på oppdrag og i besittelse av et internasjonalt pressekort fra IFJ, på samme måte som ordningene som er etablert i Nederland.

Journalist Ragnar Skree har bidratt med research fra Brussel

Fakta om innreise og karanteneplikt

  • Utfordringen for utenlandske journalister som vil jobbe i Norge under pandemien, er ikke adgangen til å reise til Norge, men bestemmelsene om karantene.
  • Utlendingsdirektoratet setter likevel krav om at journalistene kan reise inn «kun hvis du skal jobbe med nyhetsjournalistikk.
  • Ifølge «forskrift om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen» blir det presisert at «journalister og annet personell på oppdrag for utenlandsk medieinstitusjon» er unntatt innreisebestemmelsene og «skal ikke nektes innreise i medhold av midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen.»
  • Dette er fortsatt tilfellet, selv i den langt mer restriktive forskriften som trådte i kraft 29. januar i år. (Forskrift om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen).
  • Det største problemet er likevel den lovpålagte karantenen på 10 dager i henhold til den såkalte covid-19 forskriften. Her gis det ikke et spesielt karanteneunntak for journalister.
  • Selv om de norske bestemmelsene langt på vei sammenfaller med EUs regler og bestemmelser, så har Norge valgt å se bort fra de europeiske unntaket for journalister som ble vedtatt av EUs ministerråd.
  • I oktober 2020 vedtok Rådet «En felles ramme for mulige tiltak overfor reisende fra høyrisikoområder». Her blir det slått fast at «journalister, når de utfører deres verv» skal regnes som «reisende med en vesentlig funksjon eller et vesentlig behov» og at de «bør ikke underkastes karantene under utøvelsen av denne vesentlige funksjonen.»
  • Vedtaket i Rådet er basert på prinsipper om pressefrihet, og fri adgang til kriseområder, som Norge var med på å vedta i Europarådets ministerkomité i 2007. Her blir slått fast at medlemslandene skal garantere profesjonelle journalisters rett til fri adgang til kriseområder og garantere retten til innhenting av informasjon.
Powered by Labrador CMS