Henrik Prysel Libell (t.h) har slitt med å tilrettelegge for at en New York Times-korrespondent skal få komme til Norge under strenge koronarestriksjoner. Bildet er tatt i forbindelse med et tidligere oppdrag og et intervju på kaia i Vardø som NYT-journalist Andrew Higgins (t.v) gjorde i 2016. Higgins er ikke en involvert i karantenesaken.
Henrik Prysel Libell (t.h) har slitt med å tilrettelegge for at en New York Times-korrespondent skal få komme til Norge under strenge koronarestriksjoner. Bildet er tatt i forbindelse med et tidligere oppdrag og et intervju på kaia i Vardø som NYT-journalist Andrew Higgins (t.v) gjorde i 2016. Higgins er ikke en involvert i karantenesaken.

New York Times-journalist ble karantene-kasteball i Norge

Norsk journalist-karantene vekker oppsikt.

Publisert Sist oppdatert

– Det er veldig mange aviser som ikke kan sende folk hvis de først må vente i ti dager før de kan dekke noe. Og hvis det haster, slik som leirskredet i Gjerdrum, så blir det jo vanskelig, sier Henrik Pryser Libell, stringer for New York Times i Norge. Han legger til:

– Så verdien av pressefrihet er noe man burde tenke på til neste gang man skal lukke grensene på kort varsel.

I fjor høst forsøkte han forgjeves å få på plass reportasjereise i Norge for en av Europa-korrespondentene til New York Times.

Han uttaler seg i denne saken som privatperson, og ikke på vegne av avisen.

– Det var rask respons å få fra alle instansene man spurte. Men samtidig svarte de fleste at du må spørre en annen etat.

Beskjeden fra myndighetene ble til slutt at korrespondenten måtte sitte ti dager i karantene i Norge før han kunne jobbe.

Dette til tross for at blant annet EU har slått fast at journalister er «reisende med en vesentlig funksjon eller et vesentlig behov», og at de derfor ikke bør settes i jobbkarantene. Og at Utlendingsdirektoratet nå gir følgende advarsel til journalister på vei til Norge:

«Du kan reise inn til Norge kun hvis du skal jobbe med nyhetsjournalistikk. Med det mener vi innsamling og formidling av rapporter om faktiske hendelser og aktuelle begivenheter.»

Hvordan det skal gjøres praktisk i forhold 10-dagers jobbkarantene er uklart.

Helsedirektøren overrasket

I etterkant av leirskredet i Gjerdrum publiserte VG en sak på om svenske journalister som hadde brutt karantenereglene i Norge. En bekymret helsedirektør Bjørn Guldvog uttalte følgende til avisen:

– I Norge er det karantene for utenlandske journalister som dekker saker, det er ikke laget noe unntak.

Helsedirektøren påpekte videre, ifølge VG:

– Det er svært alvorlig og uheldig at karantenereglene brytes av journalister som besøker Norge. Jeg synes det er rart at journalister som besøker Norge ikke er kjent med norske karanteneregler.

Men kanskje er det ikke så rart «at journalister som besøker Norge ikke er kjent med norske karanteneregler», slik helsedirektøren hevder.

Resultatene av innsynsbegjæringer som Journalisten har gjennomført, viser at utenlandske journalister har blitt regelrette kasteballer i det norske byråkratiet. Enten de skulle dekke en enkel fotballkamp, eller skulle på reportasjereise for New York Times.

De fleste gav opp eller avlyst reportasjereisene.

Smittevern ikke pressefrihet

Innsynsbegjæringene og postlister viser at det har vært stor aktivitet i departementet etter at Journalisten begynte å stille spørsmål om karantenereglene for journalister.

Blant annet ble norske presseorganisasjoner innkalt til møte i Helsedirektoratet. Men Helse- og omsorgsdepartementet valgte likevel å ikke svare på de konkrete spørsmålene som Journalisten stilte, før det hadde gått tre uker.

Konkrete spørsmål om hvorfor journalister må sitte i karantene, om pressefrihet og de norske forskriftene satt opp mot praksis i EU og Europarådet, og hvem som koordinerer ansvaret for å informere utenlandske journalister.

13. januar, to dager etter at Helsedirektoratet fikk spørsmål om karantenereglene fra Journalisten, og samme dag som Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) fikk det samme, sender HOD-krisestab e-post til «beredskap» i Helsedirektoratet.

Her skriver departementet: «Helse- og omsorgsdepartementet ber Helsedirektoratet, i samråd med Folkehelseinstituttet, om en smittevernfaglig vurdering av hvordan et mulig unntak fra innreisekarantene i arbeidstiden for journalister kan utformes.»

Videre i e-posten drøftes det om de norske presseorganisasjonene skal involveres for «hvordan en avgrensning og utforming av et slikt unntak kan være, herunder vilkår eller tiltak som kan bidra til å sikre at personen faktisk er journalist i arbeid.»

Journalisten har i tillegg bedt om innsyn i dokumenter rundt konkrete vurderinger som er gjort om innreisekarantene for journalister, blant annet hos Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet, men har så langt ikke fått innsyn.

Juss-redaktør kom til kort

– Nå husker jeg ikke helt rekkefølgen, men jeg var vel innom fire forskjellige departementer eller direktorater for å få avklart om journalister kunne komme inn i Norge. Og om det ble regnet som arbeidsreise, og at de dermed var unntatt karantene, forteller Libell.

I tillegg til å være stringer for New York Times i Norge, er han til daglig redaktør for det norske jussbladet Juridika Innsikt, og er på ingen måte ukjent med norske lover, forskrifter og regler.

Men i spørsmålene rundt generelle karantenereglene for utenlandske journalister i Norge, og spesielt for New York Times korrespondentene som planla en reportasjereise, kom selv juss-redaktøren til kort.

To forsøk

Pryser Libell jobbet med å tilrettelegge to norgesbesøk for New York Times i 2020.

New York Times-stringer Henrik Prysel Libell.
New York Times-stringer Henrik Prysel Libell.

– På våren var svaret at det var ok. På høsten var svaret at det ikke var ok. Vi fikk et slags unntak på våren, men fikk i etterkant svar om at det likevel ikke var ok etter reglene. Det vil si at det var lov å fly og kjøre inn i Norge, men at det ikke er unntak fra karanteneplikten.

Han understreker at den amerikanske storavisa er opptatt av å følge opp lokale og nasjonale regler, men legger til at slik karantenereglene er i Norge, er det vanskelig for utenlandske journalister å dekke saker her i landet, og da spesielt nyhetssaker.

I forbindelse med det første besøket i april, reiste korrespondenten inn etter at det ble innhentet informasjon og dispensasjon fra norske myndigheter, en dispensasjon som i ettertid viste seg å ikke være riktig.

Forvirring

I VGs sak om de svenske journalistene som dekket Gjerdrum-skredet, beskriver svenske journalister og redaktører det de oppfatter som forvirring rundt de norske karantenereglene i møtet med norsk byråkrati. At det var mangel på koordinerte svar.

Redaksjonssjef for Göteborgs-Posten, Johan Sköld, skriver i en e-post til VG at de i forkant av avreisen til Gjerdrum hadde en dialog med Utlendingsdirektoratet og norsk politi som henviste dem til Justisdepartementet.

– Her fikk vi informasjon om hvordan vi skulle opptre som journalister i Norge. Journalistene som vi sendte tok covid-19 tester før avreise og fikk negativt svar dagen før de reiste, skriver Sköld.

Han forteller videre at de igjen ble henvist til en person i Helsedirektoratet som fortalte at journalistene skulle holde seg til karantenereglene på fritiden, og være unntatt karantene i arbeidstiden.

Erfaringene synes å være typisk for andre utenlandske journalister som ønsket å jobbe i Norge. En europeisk journalist som Journalisten har vært i kontakt med, forteller at «Helsedirektoratet svarte og forklarte karantenereglene for forretningsaktiviteter og testprotokoller.» De uttalte også: «Din campingbil (Bobil) kan være din karantenebolig» og la til at «Dette svaret er kun til informasjon».

Det er uklart hvor mange utenlandske journalister som har avlyst eller utsatt reportasjeturer i Norge, da postlistene som Journalisten har fått innsyn i kan være ufullstendige. Men et søk viser at karantenespørsmål har vært tema for journalister fra Skottland, Nederland, Luxemburg og Frankrike.

Journalisten har snakket med flere som opplevde at de ble sendt rundt i byråkratiet som kasteballer.

En av journalistene som endte opp med å skrinlegge en reportasjetur til Norge var den skotske journalisten Ben Palmer. Han skulle dekke en fotballkamp i Stavanger mellom Viking og Aberdeen.

– Jeg tror jeg fikk ett svar. Jeg reiste aldri. Jeg prøvde å kontakte helsemyndighetene og offentlige representanter. Til slutt var det bare mer bry enn det var verdt, sier han til Journalisten.

Andre ville til Svalbard. Eller på reportasjereise i Nord-Norge.

New York Times-stringer Libell sammenligner prosessen med handlingen i eventyrene «Den syvende far i huset» eller «Bukkene Bruse»:

– Ingen kunne eller ville gi grønt lys: «Ikke spør meg, spør han som kommer etter meg». Det hadde vært lettere for min del om departementene hadde tenkt gjennom dette på forhånd og koordinert et svar, og at alle kjente til den samme regelen. Det kunne vært avklart: Er journalister på jobb for medier i utlandet unntatt karantene som arbeidsreise, eller ei, sier Pryser Libell - og legger til:

– I og med at jeg startet hos Helse- og omsorgsdepartementet og endte opp der, var det litt av en labyrint, uten klare svar.

Slipper inn, men får ikke arbeide

Utenlandske journalister, som skal dekke nyhetssaker i Norge, er i dag unntatt fra innreiserestriksjonene i forbindelse med covid-19. Men journalistene må likevel sitte i karantene i 10 dager før de begynner å jobbe, noe som gjør det uhyre vanskelig å dekke nyhetssaker.

På Utlendingsdirektoratet hjemmesider er det likevel gjort et poeng av at det kun er nyhetsjournalister som kan reise til Norge:

«Du kan reise inn til Norge kun hvis du skal jobbe med nyhetsjournalistikk. Med det mener vi innsamling og formidling av rapporter om faktiske hendelser og aktuelle begivenheter.»

Brudd på reglene kan straffes med fengsel og bøter.

EØS-loven har i utgangspunktet vide regler om fri bevegelighet for personer i EØS, selv om covid-19 har ført til praktiske begrensninger.

Men journalister fra Europa har ikke hatt mulighetene til å påberope seg unntakene fra karantenebestemmelsene, som andre EØS-arbeidere i Norge har hatt.

Journalisten fikk selv erfare at det ikke er helt enkelt å finne ut hva som ligger til grunn for karantenereglene som regjeringen har lagt seg på, og hvorfor man ikke har fulgt praksis fra EU.

Da Journalisten kontaktet Helsedirektoratet i midten av januar i år, ønsket ikke direktoratet å kommentere det som helsedirektør Guldvog sa i intervjuet i VG.

Direktoratetet ønsket heller ikke å svare på konkrete spørsmål om karantenereglene, og om hvorfor journalister slipper inn, men likevel må sitte i karantene.

Noe svar på om de norske karantenereglene er vurdert i forhold til praksis i EU og vedtak i Europarådets ministerkomité, fikk vi heller ikke svar på.

Spørsmålene ble også oversendt Justisdepartementet. Som spilte ballen videre til Helse- og omsorgsdepartementet.

Svarer ikke på spørsmålene

I Helse- og omsorgsdepartementet ble spørsmålene liggende i tre uker før det kom svar, uten at konkrete spørsmål om pressefrihet ble besvart.

I stedet opplyste kommunikasjonsavdelingen at statssekretær Maria Jahrmann Bjerke kunne siteres på en selvfølgelighet om journalisters samfunnsrolle:

«Journalister har en helt spesiell samfunnsfunksjon. Vi har et samfunn som legger til rette for mest mulig åpenhet, og da er det naturlig at vi vurderer hvordan journalister best mulig kan utføre sitt samfunnsoppdrag også under en pandemi.»

På spørsmål om hvorfor det ikke er gjort unntak for karantenebestemmelsene, slik at utenlandske journalister kan gjennomføre nødvendige oppdrag i Norge, svarer kommunikasjonsavdelingen følgende, fra samme e-post som skal krediteres statssekretær Jahrmann Bjerke:

«Journalister har derfor også fritak fra innreisenekten, men regjeringen har så langt vurdert smittesituasjonen og faren for importsmitte slik at journalister ikke kan få fritak fra karanteneplikten i arbeidstiden.»

Hva som skiller utenlandske journalister fra sjøfolk, fotballspillere eller andre yrkesgrupper, er ikke besvart.

Måtte be om innsyn

Da Helsedirektoratet ble spurt i midten av januar om de har vurdert spesielle unntak for journalister, var svaret følgende fra pressevakt Knut Rørbakken:

– Vi har, så vidt juristen er kjent med, ikke inntil nå ikke hatt oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å vurdere hvorvidt det skal/bør gis karanteneunntak for journalister og kan derfor i liten grad bidra med noen nærmere forklaring på hvorfor denne gruppen ikke er gitt unntak.

Men etter at Journalisten begynte å se på saken, svarer Helsedirektoratet følgende nå i februar:

«I slutten av januar fikk vi et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om journalister og karantene. Dette er besvart med en vurdering. Om du ønsker innsyn i dette svaret, så må du be om innsyn på vanlig måte via postmottaket vårt.» Da Journalisten ba om innsyn i det konkrete dokumentet, ble innsynskravet avslått av Helsedirektoratet. Merinnsyn ble også avslått da «direktoratet kan ikke se at offentlige hensyn tilsier at det skal gis innsyn.»

Runddans

I september i fjor forsøkte Henrik Pryser Libell på nytt å avklare spørsmålene rundt karantene-unntak for New York Times-korrespondenten som ønsket å reise inn fra Nederland.

Uten konkrete eller særskilte karanteneunntak for journalister, var spørsmålet om korrespondenten kunne regnes som en EØS-borger på arbeidsreise, og på den måten kvalifisere for arbeidsmessig karanteneunntak.

17. september startet runddansen som varte i knappe to uker. Etter å ha tatt kontakt med Utlendingsdirektoratet, og fått bekreftet at New York Times-journalisten kunne reise inn i Norge, ble Libell henvist til Helsedirektoratet for spørsmål om karantene.

Hos Helsedirektoratet blir det bekreftet at det er et unntak for arbeidsreisende og henviser til at det i «§ 6c i covid-19-forskriften er det gjort unntak for arbeidsreisende fra EØS-området dersom de testes i Norge».

Departementet påpeker at det er en forutsetning som må oppfylles, nemlig «at arbeids-/oppdragsgiver i Norge organiserer og finansierer testingen og at testen tas i Norge.»

Uklart om norsk testing

Det er imidlertid uklart hvorfor det kreves at utenlandske journalister må ha norsk arbeidsgiver når det kommer til testing.

De spesielle forholdene rundt utenlandske journalister som reiser på reportasjereise til i Norge, uten norsk arbeidsgiver, er allerede drøftet i lovverket i forbindelse med innreise og oppholdstillatelse.

De er gitt helt kokrete unntak fra utlendingsloven siden de ikke har norsk oppdragsgiver. Det står blant annet:

«Journalister eller annet personell i en utenlandsk medieinstitusjon, kan få oppholdstillatelse når de er lønnet av en utenlandsk arbeidsgiver eller oppdragsgiver.»

Likevel hevder norske myndigheter at utenlandske journalister må testes av norsk arbeidsgiver. Men New York Times er ikke en norsk avis, eller hjemmehørende i Norge. Derfor foreslo Helsedirektoratet å spille ballen videre. De skriver følgende:

«Dersom man ikke har en arbeids-/oppdragsgiver, kan Kulturdepartementet kontaktes for videre veiledning.»

Reportasjereisen avlyses

I Kulturdepartementet er de mest opptatt av smittetrykk i Nederland, hvor New York Times-journalisten kom fra. Ikke pressefrihet.

Kulturdepartementet poengterer at ansvaret for covid-19-forskriften og karantenebestemmelsene ligger hos Helse- og omsorgsdepartementet.

De avslutter brevet med å slå fast at «Kulturdepartementet har ikke myndighet til å avgjøre enkelttilfeller og vurdere om de kvalifiserer for unntak fra karanteneregelverket.»

På nytt spilles ballen videre.

Den 29. september skriver kommunikasjonsavdelingen i Helse- og omsorgsdepartementet at korrespondenten kan reise inn, men når det gjelder karanteneunntak, er det «krav om at det finnes en arbeids- eller oppdragsgiver i Norge for å kunne benytte unntaket.»

Og slik endte saken for New York Times, som ble til en kasteball i det norske byråkratiet. Reportasjereisen ble avlyst.

Vekker oppsikt

Det spesielle med saken til de utenlandske journalistene, er at de har fått et spesifikt unntak fra reglene om innreise, men ikke muligheten til å jobbe, før etter ti dager i karantene. Og at Utlendingsdirektoratet samtidig setter krav om at de må jobbe med nyhetsjournalustikk.

Og mens karantenekravene kan fravikes for andre yrkesgrupper, så gjelder ikke unntakene for utenlandske journalister. Det er rett og slett mangelen av å ikke ha en norsk arbeidsgiver i ryggen, som er utslagsgivende for at utenlandske journalister må sitte i karantene.

Og i runddansen mellom departementer og direktorater, synes ingen av instansene å ha fanget opp de prinsipielle sidene rundt pressefrihet.

De norske karantenereglene for utenlandske journalister på oppdrag i Norge vekker også oppsikt hos Det internasjonale journalistforbundet (IFJ):

– Norske myndigheters manglende handling på dette området, er desto mer overraskende, gitt landets globale omdømme som en forkjemper for pressefrihet, sier generalsekretær Anthony Bellanger til Journalisten.

Fakta om innreise og karanteneplikt

  • Utfordringen for utenlandske journalister som vil jobbe i Norge under pandemien, er ikke adgangen til å reise til Norge, men bestemmelsene om karantene.
  • Utlendingsdirektoratet setter likevel krav om at journalistene kan reise inn «kun hvis du skal jobbe med nyhetsjournalistikk.
  • Ifølge «forskrift om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen» blir det presisert at «journalister og annet personell på oppdrag for utenlandsk medieinstitusjon» er unntatt innreisebestemmelsene og «skal ikke nektes innreise i medhold av midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen.»
  • Dette er fortsatt tilfellet, selv i den langt mer restriktive forskriften som trådte i kraft 29. januar i år. (Forskrift om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen).
  • Det største problemet er likevel den lovpålagte karantenen på 10 dager i henhold til den såkalte covid-19 forskriften. Her gis det ikke et spesielt karanteneunntak for journalister.
  • Selv om de norske bestemmelsene langt på vei sammenfaller med EUs regler og bestemmelser, så har Norge valgt å se bort fra de europeiske unntaket for journalister som ble vedtatt av EUs ministerråd.
  • I oktober 2020 vedtok Rådet «En felles ramme for mulige tiltak overfor reisende fra høyrisikoområder». Her blir det slått fast at «journalister, når de utfører deres verv» skal regnes som «reisende med en vesentlig funksjon eller et vesentlig behov» og at de «bør ikke underkastes karantene under utøvelsen av denne vesentlige funksjonen.»
  • Vedtaket i Rådet er basert på prinsipper om pressefrihet, og fri adgang til kriseområder, som Norge var med på å vedta i Europarådets ministerkomité i 2007. Her blir slått fast at medlemslandene skal garantere profesjonelle journalisters rett til fri adgang til kriseområder og garantere retten til innhenting av informasjon.
Powered by Labrador CMS