– Det virker som de har tatt det på alvor, og det er kjempebra, sier Nidaros-journalist Sanna Drogset Børstads om Statsforvalteren i Trøndelag.
Foto: Privat
Fikk innsyn i et dokument med store, svarte tekstblokker. Originaldokumentet viste hva som lå bak sladden. Resten er en solskinnshistorie
Nidaros-journalist roser Statsforvalteren i Trøndelag.
– Jeg har ikke vært borti noen som har blitt utsatt for kritikk, som har tatt det sånn til seg og tatt grep for å unngå at det skal skje igjen, sier Sanna Drogset Børstad, journalist i Nidaros.
Hun roser Statsforvalteren i Trøndelag, som hun for noen uker siden skreiv en kritisk artikkel om.
– Det virker som de har tatt det på alvor, og det er kjempebra, fortsetter hun.
Denne solskinnshistorien mellom Statsforvalteren og Nidaros startet i fjor høst, og startet først om fremst som en klassisk innsyns-konflikt.
Fikk innsyn med sladd
Børstad lette i postlistene til Statsforvalteren og fant en såkalt 9A-sak, en sak som handler om opplæringslovens paragraf om læringsmiljø.
Hun søkte om innsyn.
– Jeg fikk delvis innsyn, men dokumentet var sladdet med store, svarte tekstblokker. Det var åpenbart ikke bare taushetsbelagte enkeltord.
Nidaros-journalisten klaget på sladdinga, som hun også fikk avslag på. Hun sendte en klage videre til Utdanningsdirektoratet.
Mens hun venta på svar, fikk hun en telefon av den personen som hadde sendt dette dokumentet til Statsforvalteren, som altså var grunnen til at det lå i postlistene.
En far til et barn som var del av denne skolemiljøsaken, ringte Børstad.
– Han var i overkant interessert i sin egen sak, så han hadde bedt om innsyn i mine innsynsforespørsler, sier hun.
– Han var forbannet for at jeg hadde fått avslag, han synes det var «bullshit» at man ikke kunne få innsyn i dette, fortsetter hun.
Hadde sladdet kritikk
Han sendte henne de usladdede originaldokumentene, som viste at Statsforvalteren hadde sladdet kritikk som denne faren hadde rettet mot Statsforvalteren og Trondheim kommune.
Det gjorde at Nidaros skreiv saken «Bak denne sladden skjuler Statsforvalteren kritikk mot seg selv».
Redaktør Vanja S. Holst fulgte opp med en kommentar. Og dagen etter denne saken ble publiserert, fikk også Nidaros medhold fra Utdanningsdirektoratet i at sladden som skjulte kritikken ikke skulle vært der.
I denne saken innrømmet Statsforvalteren at de hadde gjort en feil, men kunne ikke peke på hvor det hadde gått galt.
Nidaros lagde kort tid etter denne oppfølgingssaken: «Statsforvalteren har tatt grep etter innsynsavsløring: – Kjedelig å bli tatt, men du verden så lærerikt det er».
La seg flat
Her la de seg flate, og fortalte hva som hadde skjedd:
Etter at en saksbehandler har gått i gjennom og sladdet dokumentet, skal det kontrolleres av «ansvarlig saksbehandler».
Problemet er at denne personen da bare har vært opptatt av å se på det som ikke er sladdet, for å være sikker på at noe som skal være unntatt offentligheten, gis innsyn i.
Personen har da ikke sett på det som allerede har blitt sladdet.
Ved behandlingen av klagen er rutinen det samme. Oppvekst- og velferdsdirektør hos Statsforvalteren i Trøndelag Erik Stene sa dette til Nidaros:
– Den feilen lever videre i runde to. Alle som har sjekket dokumentet, har sjekket det som ikke er sladdet.
Han sa også at de har tatt grep og endret måten de jobber på. De har laget et innsynsteam bestående av to jurister, som skal jobbe med den personen som behandler en innsynssak.
– Nytter å klage
Børstad sier at det har vært stor interesse for sakene, og at hun har blitt kontakta av en kommune et annet sted i landet, som har sagt at de skal bruke sakene når de skal jobbe med åpenhet i sin kommune.
Nidaros-journalisten er klar på hva hun har lært:
– Det nytter å klage.
Og selv om hun til slutt fikk medhold på klagen hos Utdanningsdirektoratet, tror hun det også var viktig og nyttig å skrive om sladdinga.
– Jeg har tidligere fått hele A4-sider sladdet. Jeg tror vi må fortsette å skrive om det, så kanskje det blir bedring på flere hold.
