Denne artikkelen er over fire år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Selv om APF er ett av vårt minste forbund, så har jeg pleid å si at dere bokser i en høyere vektklasse enn det størrelsen tilsier. Som en del av LOs sekretariat og LO-kongressen, så er APF sentrale premissleverandører på flere politiske områder, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
Mandag feiret Arbeiderbevegelsens presseforbund (APF) 110-årsjubileum. LO-lederen var invitert for å si noen ord om forbundet, som i LO-målestokk – med rundt 950.000 medlemmer – er knøttlite. APF har de siste årene mistet flere medlemmer og har i dag 687 medlemmer.
– Vi trenger dere mer enn noensinne. Det er mange som får nyhetene sine i sosiale medier, gjennom falske nyheter. Disse kanalene mangler ofte det dere besitter. Presseetikken, kildekritikken, selve demokratioppdraget. Den offentlige samtalen. Det sitter i ryggmargen til APFs medlemmer. Jeg vil si at uten den kritiske journalistikken, så blinker varsellampene for demokratiet vårt, sier Gabrielsen.
– Bevisst sin berettigelse
– Er det egentlig behov for et eget journalistforbund i LO?
– Det synes jeg absolutt, sier Gabrielsen til Journalisten.
– De har bevist sin berettigelse gjennom hvordan de jobber for å påvirke og tilføre kunnskap til LO-fellesskapet om mediepolitikk og utfordringer. De gjør oss bedre, og bidrar til den store demokratisamtalen, fortsetter han.
Tilstede var også Nina Hanssen som de siste fire årene har ledet det lille LO-forbundet. Hun mener APF har hatt stor påvirkning både på LO og Arbeiderpartiet, og at det har ført til flere seire opp gjennom årene, blant annet pressestøtten.
Hun viser også til at LO-kongressen i 1989 bevilget 160 millioner kroner til Norsk Arbeiderpresse.
– Den gangen, som i dag, lyttet LO til oss. Uten det, så hadde dagens Amedia ikke eksistert, mener Hanssen.
Hun kommer også med et stikk til den borgerlige regjeringen.
– Når dagens regjering går av, jeg regner med innen 2021, burde en Ap-ledet regjering trykke på for å styrke pressestøtten og få en mer offensiv mediepolitikk enn vi har i dag, sier Hanssen.
Annonse
Nina Hanssen under feiringen av 110-årsjubileet for Arbeiderbevegelsens presseforbund.
Varsler at forhandlingsretten er til låns
APF-lederen tok også opp forhandlingsretten, som LO og APF ga fra seg til NJ i 1972, og ga et lite hint om at det ikke nødvendigvis er for evig.
– Det var riktig. Det var avgjørende den gangen for våre medlemmer, for å beholde lønnsvilkårene, til og med styrke dem. Samarbeidet har vært viktig for mediepolitiske saker. Men NJ har bare forhandlingsretten til låns. Vi vet ikke hva som skjer i fremtiden, sier Hanssen til forsamlingen, og påpeker i ettertid at det ble sagt med et «glimt i øyet».
– Men det er ikke noe veien for at vi igjen kan diskutere hvem som skal ha forhandlingsretten, sier hun til Journalisten.
– Hva er det som gjør at APF, uten forhandlingsrett, fortsatt skal ha livets rett som en organisasjon for pressefolk?
– Vi står for en del verdier i bunnen og har landets beste forsikringsordninger. En del journalister lever i litt uvisshet og utrygghet, og jeg mener her at LO er en organisasjon kanskje gir større trygghet enn NJ, sier hun, og viser til at de har et større faglig fellesskap.
– Særlig i dag tror jeg mange journalister i små redaksjoner ville kunne fått glede av fellesskapet vi har. Og det at vi har påvirkning på Norges største arbeidstakerorganisasjon med 950.000 medlemmer. Det er superviktig at vi journalister kan være med å påvirke arbeidslivet.
Tatt inn bloggere
Hun viser blant annet til LO Selvstendig, som jobber for frilansere og selvstendig næringsdrivende. I tillegg til journalister, fotografer, forfattere, så har de også nå tatt inn bloggere.
Derfor mener Hanssen at de har åpnet opp for langt flere enn Norsk Journalistlag.
– Jeg vil si at NJ gjør en god jobb også. Men dobbeltmedlemsskap er ikke noe problem. Og jeg tror mange frilansere kunne fått mer utbytte av å være medlem i LO enn NJ, mener Hanssen.
Hun mener også at Norsk Journalistlag ikke har de samme verdiene som APF.
– Dere er veldig tett på arbeiderbevegelsen, og spesielt Arbeiderpartiet, da?
– Nei, jeg vil ikke si det. Jeg har vært medlem siden jeg var 13 år, så jeg er ikke veldig imot Arbeiderpartiet. Kanskje har tidligere forbundsledere vært mer skeptiske til Arbeiderpartiet. Men jeg mener Arbeiderpartiet, og partier på venstresiden, står for mye av det samme som var grunnlaget for å starte APF. Men jeg mener vi ikke står for tett, sier Hanssen.
Hun viser til at de har direkte innflytelse både på LO og Arbeiderpartiet, og at de forsøker å påvirke venstresidens fraksjoner i kulturkomiteen.
– Men det er ikke de som forteller oss hva vi skal gjøre. Det er vi som forteller dem hva de skal gjøre for å bevare mediemangfoldet og mediestøtten.
