Nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken, og nyhetssjefene Eva-Therese Grøttum og Andreas Nilsen diskuterer VGs videre dekning av Giske-saken. Foto: Kristine Lindebø
Nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken, og nyhetssjefene Eva-Therese Grøttum og Andreas Nilsen diskuterer VGs videre dekning av Giske-saken. Foto: Kristine Lindebø

- Dette er ikke et løp mot Giske

Nyhetsredaktør Tora Håndlykken i VG forteller om bruken av anonyme kilder og andre etiske utfordringer i Giske-saken.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fire år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Dagens Næringsliv var det første mediet som publiserte sak om varslene mot Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske. Dagen etter var VG på ballen med en artikkel om en sms Giske hadde sendt etter en fest. Dette var i midten av desember.

Da hadde VGs redaksjon arbeidet med saken i mellom to og tre uker, anslår nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken til Journalisten. Nyhetsredaktøren forteller at allerede mens de jobber med informasjonen, er situasjonen i Arbeiderpartiet spesiell. Den spente situasjonen i partiet gjør det journalistisk interessant å jobbe med. Redaksjonen bruker god tid for å være trygge på at informasjonen om tekstmeldingen er riktig. 

Det har vært viktig for oss å få ham i tale for å få balanse i dekningen, men han gjorde seg utilgjengelig for dette.

Tora Bakke Håndlykken

– Vi rusher ikke saken, men jobber grundig. 

Først da de mente de hadde nok informasjon valgte VG å publisere saken. Kvinnen som mottok tekstmeldingen fra Giske gikk etterpå ut i Dagbladet og var kritisk til VGs artikkel, og mente hun ikke hadde mottatt en upassende melding fra ham. 

– Giske-saken føyer seg inn i rekken av saker der en kritisk og skandaliserende presse driver intens rapportering med et sterkt personfokus, sier psykologiprofessor Fanny Duckert til Journalisten

– Dette er ikke et løp mot Giske, slår Håndlykken fast. 

– Flere kvinner har varslet om det de opplever som kritikkverdige handlinger begått av nestlederen i Arbeiderpartiet. Hadde vi ikke jobbet med det, mener jeg vi ikke hadde oppfylt samfunnsoppdraget vårt.

Giske gjorde seg utilgjengelig

Håndlykken forteller at de har jobbet aktivt med å få ham i tale, og var på et tidspunkt utenfor boligen hans da han møtte andre medier der, i håp om å få ham i tale. Dette var samme dag Giske stilte som gjest i Dagsrevyen, og fortsatt var tilgjengelig for interjvuer. 

– Vi har forsøkt å komme i kontakt med ham, ingen tvil om det. Vi var hos ham på et punkt da han gjorde intervju med andre medier. På tidspunktet da han var tilgjengelig for intervjuer, fikk ikke VG og DN intervjuer med ham. Det har vært viktig for oss å få ham i tale for å få balanse i dekningen, men han gjorde seg utilgjengelig for dette. Vi har hatt kontakt med hans rådgiver og støttespillere. 

- Vi har forståelse for at håndteringen saken i Arbeiderpartiet og vår omtale av det som skjer, er en belastning for Giske og hans nærmeste. Og vi diskuterer daglig både omfang og offentlig interesse av den informasjonen vi publiserer.

 

To av VGs forsideoppslag om Giske-saken, fra 23. og 22. desember. Foto: Faksemile, VG
To av VGs forsideoppslag om Giske-saken, fra 23. og 22. desember. Foto: Faksemile, VG

Motstemmene

I kjølvannet av Tore Tønne-saken ble det snakket om å ha en “Djevelens advokat” i redaksjonene for å forhindre at man gikk seg bort i blodtåka. I VGs redaksjon er det ikke noen som har tatt denne rollen, men det er et lederansvar, sier Håndlykken. Dessuten har de sitt daglige møte hvor hele VG-huset samles.

– Her kan alle være kritiske. Det er rom for og ønsker om motstemmer. Mange i rommet er vanlige VG-lesere også, det er ikke bare redaksjonen som er i disse møtene. Der blir det spørsmål om dekningen er balansert nok, og om vi må få støttespillerne hans mer på banen. Og så har vi selvfølgelig daglige diskusjoner med reporterne og lederne som har fulgt saken tett.

I en sak som dette er det mange etiske utfordringer og potensielle fallgruver. Det mest opplaget er den personlige belastningen mediepresset skaper for enkeltpersoner. I VG er det høy bevissthet rundt dette, forklarer nyhetsredaktøren. Og så er det varslerne, som før mediedekningen har stått i vanskelige situasjoner. 

– Vi har vært opptatt av hvordan vi håndterer varslerne. De har stått i krevende situasjon. Det er viktig å vise forståelse. 

Selvkritiske

I VG diskuteres etikken og metodene. Hvilke telefoner som tas, hvordan kildene som er knyttet til saken håndteres. Ofte sitter de på informasjonen lenge for å være trygge på at de har hele bildet, ikke bare deler av det. 

– Vi er også kritiske mot oss selv. Vi stiller spørmål og passer på bredden i kildetilfanget, at disse står på begge sider. I denne saken har det kommet ulike stemmer fra Arbeiderpartiet. Det har vært viktig for oss å ha kilder fra begge sider. 

Ennå sitter VG på informasjon som ikke er publisert. Saker som er blitt stoppet i påvente av ytterligere dokumentasjon og verfikasjoner. 

De anonyme kildene

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sa torsdag til P4 at mediene må være forsiktig med bruk av anonyme kilder. Håndlykken forteller at VG vet hvem alle kildene som refereres anonymt er. 

Hovedregelen er åpne kilder, men i en sak som denne ønsker mange å ikke stille med navn, både blant varslerne og personer i partiapparatet. Håndlykken forteller at når det er nødvendig å belyse viktige ting og uenigheter knyttet til varslerne, har VG brukt anonyme kilder. Å ikke bruke navn blir ifølge nyhetsredaktøren strengt vurdert opp mot hva slags informasjon kildene gir. 

– Etterprøvbarhet er avgjørende.

VG kunne tidligere i uken fortelle at nestleder Hadia Tajik leste opp varslene under sentralstyremøtet. Kilder som dette er skulle nok flere journalister gjerne hatt. Dette er et resultat av langsiktig kildepleie. 

– Vi har en politisk avdeling hvor folk har jobbet over tid med å bygge tillit til sentrale folk i Arbeiderpartiet, og i andre partier. I enkeltsakene handler det om det samme. Vi må bygge tillit og vise at vi er til å stole på. Slik at de ser at vi jobber godt journalistisk.

Powered by Labrador CMS