Linn Kaasa var ansatt i NRK i fem år i strekk, med tretten kontrakter som midlertidig, vikar eller tilkallingsvikar.
Linn Kaasa var ansatt i NRK i fem år i strekk, med tretten kontrakter som midlertidig, vikar eller tilkallingsvikar.

Linn, Malin og Jonas mener de ble luftet av NRK – nå forteller de åpent om opplevelsen

Les om deres og flere andre NRK-midlertidiges erfaringer.

Publisert Sist oppdatert

Våren 2017 gikk kontrakten til journalist Malin Sveinsdotter Lystad i NRK Trøndelag mot slutten. Hun hadde jobba der i omtrent ett år, og ble bedt om å komme inn på sjefens kontor.

– Han startet med å gi meg masse skryt for jobben jeg hadde gjort. Han sa at han var veldig fornøyd med meg, og at jeg var en veldig god vikar å ha siden jeg kunne brukes i mange forskjellige roller i redaksjonen, sier hun til Journalisten.

I løpet av møtet fikk Lystad tilbud om å forlenge kontrakten til over sommeren.

– Det var en god tone oss i mellom. Jeg hadde håpet jeg skulle få ny kontrakt, så jeg ble glad og sa selvfølgelig ja med en gang. Da sa han nesten umiddelbart: «men etter dét, er det slutt», sier hun og legger til:

– Da skjønte jeg at det var snakk om lufting.

Lystads daværende leder mener at dette ikke var lufting. Se hans svar lengre ned i saken.

Lufting er et begrep som brukes når personer med midlertidig ansettelse må slutte i jobben før de har vært der lenge nok til å få rett på fast jobb.

Malin Sveinsdotter Lystad jobbet tidligere som vikar i NRK Trøndelag, og er i dag fast ansatt journalist i Avisa Sør-Trøndelag.
Malin Sveinsdotter Lystad jobbet tidligere som vikar i NRK Trøndelag, og er i dag fast ansatt journalist i Avisa Sør-Trøndelag.

Flere vil fortelle anonymt

Lystad er én av over 40 tidligere og nåværende midlertidig ansatte i NRK som Journalisten har vært i kontakt med de siste ukene.

Mange tidligere og nåværende midlertidige i NRK har tatt kontakt for å fortelle at de mener det foregår lufting i NRK. De har delt historier om svært høyt arbeidspress, ingen forklaring på hvorfor man ikke får fortsette i andre midlertidige stillinger, svekka selvtillit, usikkerhet og søvnløse netter.

Samtidig beskriver mange at NRK er en arbeidsplass der de blir utfordret faglig, får ansvar, har det gøy på jobb og har gode kollegaer.

Lystad har sammen med Jonas Sætre og Linn Kaasa ønsket å fortelle sin historie åpent. Les de to andres historier lengre ned i saken. Men alle de andre Journalisten har snakket med, vegrer seg for å bli sitert med navn. Mange er redde for å bli oppfatta som vanskelig av NRK.

Noen har likevel ønsket å komme med en kommentar eller en kort historie anonymt. Disse kan leses i grønne og blå bokser, mot slutten av saken.

NRK-ledelsen avviser at det finnes noen etablert praksis for lufting i NRK.

– Ble litt brydd

Malin Lystad sier til Journalisten at lufting er noe «alle» snakker om i NRK og på journalistutdanninga i Volda, der hun selv gikk.

I møtet med sjefen fikk hun ikke klarhet om hun kunne jobbe i andre deler av NRK etter at kontrakten hennes i NRK-Trøndelag gikk ut.

– Jeg spurte lederen min om det gjaldt hele NRK eller bare denne redaksjonen. Han sa at han bare kunne snakke for sin redaksjon.

Hun spurte videre om hvor lenge hun måtte være ute før hun fikk komme tilbake igjen, forteller hun.

– Da tror jeg han ble litt brydd, og mumla at han hadde hørt seks måneder, sier hun.

– Skjevt maktforhold

Lystad jobba ut sommeren, og var da sammenhengende i NRK i ett år og tre måneder. Journalisten har sett kontraktene hennes.

Hun hadde tidligere vært der i kortere perioder, og kom tilbake igjen som sommervikar sommeren 2018. I dag har hun fast jobb som journalist i Avisa Sør-Trøndelag.

Å være midlertidig ansatt føles som å være på et konstant jobbintervju, forteller hun.

Lystad beskriver en arbeidshverdag der man som vikar føler at man hele tiden må prestere, aldri kan ha en en dårlig dag, blir nervøs når kontraktsperioden nærmer seg slutten, og alltid sier ja til ekstravakter.

– Man vil jo ikke være den vanskelige vikaren. Man kan forstå at arbeidsgiveren vil ha vikarer som kan «ta en for laget», men man føler at man må stille opp hver eneste gang. Dette er ikke noe som er uttalt fra ledelsen, men man har jo så lyst til å jobbe der, så maktforholdet mellom ledere og midlertidige ansatte blir veldig skjevt.

Elsk/hat-forhold

Lystad tror ikke lederne i NRK er bevisst sin egen makt.

– Lederne kan jo si at det er greit å si «nei» til ekstravakter og at man bare må føre opp overtidstimene, men da klarer de ikke ta vikarenes perspektiv, hvor sårbare de er og hvor prisgitte de er NRK.

Som journalist ber jeg andre være tøff og stille opp med sine historier. Hvis jeg ikke vil gjøre det selv, kan jeg si takk og farvel til integriteten min. Så dobbeltmoralsk kan jeg faktisk ikke være.

Malin Lystad, tidligere vikar i NRK

Som mange andre Journalisten har vært i kontakt med, sier Lystad at hun har hatt det veldig gøy på jobb i NRK, har hatt gode kollegaer og lært masse.

– Jeg har et elsk/hat-forhold til NRK. Jeg vil gjerne jobbe i NRK igjen, men bare hvis jeg får en fast jobb. Nå kan jo dette intervjuet gjøre at jeg spolerer mine sjanser uansett.

– Tror du det?

– Jeg vet ikke, men jeg regner med det ikke blir veldig godt mottatt.

– Hvorfor vil du da fortelle om det åpent?

– Fordi jeg tenker på dem som er vikarer i dag. Jeg har ingenting å vinne på dette. Jeg hadde heller ikke gjort det hvis jeg var ansatt i NRK i dag. Det hadde jeg ikke turt. Men nå har jeg blitt litt eldre, fått det på avstand og har en fast jobb, sier hun og legger til:

– Som journalist ber jeg andre være tøff og stille opp med sine historier. Hvis jeg ikke vil gjøre det selv, kan jeg si takk og farvel til integriteten min. Så dobbeltmoralsk kan jeg faktisk ikke være.

– Jeg har et elsk/hat-forhold til NRK, sier Malin Sveinsdotter Lystad. Her fra hennes tid som reporter i NRK-Trøndelag.
– Jeg har et elsk/hat-forhold til NRK, sier Malin Sveinsdotter Lystad. Her fra hennes tid som reporter i NRK-Trøndelag.

Avviser at Lystad ble luftet

Journalisten har vært i kontakt med Joar Elgåen, som var Lystads leder i 2017. Han var på dette tidspunktet redaksjonssjef i NRK Trøndelag, men er i dag distriktsredaktør samme sted.

Han skriver i en e-post at dette ikke handla om lufting, som han sier at de ikke driver med i hans avdeling:

– Jeg husker denne samtalen med Malin. Hun var vikar for en av våre medarbeidere som var i mammapermisjon, og kontrakten gikk ut i løpet av våren 2017. Jeg tilbød Malin et ordinært sommervikariat i tillegg. Begge disse vikarkontraktene var tidsbestemte, slik de skal være, skriver han.

– På tidspunktet for samtalen var det ingen ledige vikariat hos oss etter sommerferien, slik at det heller ikke var behov for mer midlertidig arbeidskraft. Og så mener jeg det er ryddig å være helt åpen med en medarbeider om at det midlertidige arbeidsforholdet opphører når vikarbehovet opphører. Så dette var absolutt ikke snakk om lufting. Vi driver ikke med det i min avdeling.

– Det er godt mulig at Malin oppfatta meg som litt brydd da hun sjøl tok opp temaet lufting. Etter min husk fortalte hun at dette etter sigende foregikk helt åpent med vikarer i andre mediehus hun kjente til. Dette temaet hadde ledelsen i NRK tatt et oppgjør med for flere år siden, men jeg visste også at det fortsatt var en snakkis både i og utenfor NRK. Det ble kanskje en litt klein avslutning på en ellers god samtale, skriver Elgåen, og avslutter:

– Men dette var altså ikke lufting av Malin. Hennes kontrakt gikk ut, og vi hadde ikke behov for mer midlertidig arbeidskraft den høsten.

Som klubbleder oppfatta jeg det sånn at Malin ble forbigått da hun ikke fikk fortsette

Tidligere klubbleder Grete Thobroe i NRK Trøndelag

– Malin ble forbigått

Tidligere klubbleder Grete Thobroe i NRK Trøndelag forteller imidlertid at de fikk inn nye vikarer, og at andre fikk forlenga kontrakter, etter at Lystad ikke fikk fortsette i 2017.

– Som klubbleder oppfatta jeg det sånn at Malin ble forbigått da hun ikke fikk fortsette, fordi hun hadde vært i redaksjonen lenger enn vikarer som fikk fortsette, sier hun til Journalisten.

Thobroe sier at hun tok dette opp med ledelsen, og da fikk beskjed om at Lystad ikke hadde den kompetansen de andre hadde til å jobbe som videojournalist (VJ).

Ifølge Lystad ble hun tilbudt opplæring i dette i løpet av perioden hun var der, noe som aldri skjedde. Selv om hun etterspurte det flere ganger, forteller hun.

– Det er NRKs ansvar å gi de ansatte den kompetansen de behøver, sier Thobroe til Journalisten.

– Kompetansebehovet som avgjør

Etter å ha snakka med Thobroe, kontakter Journalisten Joar Elgåen på nytt for å spørre om han fortsatt mener at de ikke hadde mer behov for midlertidig arbeidskraft den høsten.

– På tidspunktet for samtalen våren 2017 kjente vi ikke til at det skulle komme akutt sykefravær i løpet av sommeren/tidlig høst. Det fraværet vi kjente til, var erstatta tidligere på året. Det er kompetansebehovet som avgjør hvem vi ansetter i vikariat, skriver han i en e-post.

På spørsmål om han vil kommentere på noe mer av det Thobroe eller Lystad sier, svarer han:

– Jeg forstår at det er skuffende å ikke få fast jobb eller forlengelse på et vikariat. Men hovedregelen er altså at vi løser oppgavene med fast ansatte og at vikarer erstatter fravær i en tidsavgrensa periode. Jeg har ingen minner om at VJ-opplæring var en del av dialogen med Malin.

Har du tips eller har innspill? Ta gjerne kontakt på [email protected], eller med journalist Kristine Lindebø på telefon/Signal 90049634.

Ingen jobb etter ferien

Jonas Sætre reiste høsten 2013 på en måneds ferie til Latin-Amerika. Han hadde jobba de siste to somrene, så han ville ta seg litt fri.

Han hadde på dette tidspunktet en tilkallingskontrakt i NRKs nyhetsavdeling, der hadde han jobba siden han kom inn som praktikant via Nynorsk mediesenter to og et halvt år tidligere.

I løpet av denne perioden hadde han hatt ni kontrakter som praktikant, vikar og tilkallingsvikar. Journalisten har sett alle kontraktene.

Jonas Sætre flytta hjem til Stord og var med på å skape sin egen arbeidsplass med Stord24 i 2017.
Jonas Sætre flytta hjem til Stord og var med på å skape sin egen arbeidsplass med Stord24 i 2017.

– Plutselig ingen respons

Sætre jobba mye de periodene han hadde tilkallingskontrakter, og sier han hadde fått forespeilet at det ville være bruk for ham når han kom hjem igjen fra turen.

– Da jeg kom hjem til Oslo og spurte om jeg kunne få jobbe, fikk jeg beskjed om at de ikke hadde behov for folk, sier Sætre.

Han hadde fortsatt adgangskort, så han dro innom nyhetsavdelinga på Marienlyst noen ganger for å snakke med kollegaer og ta opp tråden på noen prosjekter han hadde jobba med. Etter hvert føltes det unaturlig å stikke innom, forteller han.

– Selv om det ikke var noen som kasta meg ut, ble det mindre naturlig å være der når jeg ikke fikk noen vakter, sier han.

Sætre sier at han var på tilbudssiden og mange ganger sa at han var tilgjengelig for å ta vakter, men at stemningen plutselig ble en helt annen.

– Tidligere trengte jeg knapt å løfte en finger for å bli satt opp på drøssevis med vakter, men nå var det plutselig ingen respons. Til slutt fikk jeg beskjeden om at det «dessverre ikke var mulighet til å få mer jobb».

Ingen forklaring

Ellers var det ingen forklaring på at han ikke fikk jobbe videre i NRK, ifølge Sætre.

Han var klar over at mange ikke fikk fortsette i NRK etter å ha jobba der i noen år, men flere hadde også fått fast jobb, så han hadde håpet på at han skulle bli en av dem. Sætre var dermed overraska over at han ikke fikk fortsette.

– En arbeidsgiver skylder den ansatte en forklaring på hvorfor man ikke får jobbe videre. Jeg hadde bare fått positive tilbakemeldinger og ingen store ting hadde blitt tatt opp på medarbeidersamtalene.

Han konkluderte med at han hadde vært der for lenge, at det var grunnen til at han ikke fikk fortsatte, uten at det var noe som ble sagt eksplisitt.

Han fikk inntrykk av at det var lite samsvar mellom kompetanse og fast jobb, det handlet mer om en kabal som skulle gå opp, forteller han.

Journalisten har vært i kontakt med Sætres daværende leder som hadde personalansvar for vikarene. Hun opplyser at det ikke er aktuelt å kommentere enkeltsaker.

– Helt urimelig

I dag er Sætre gründer og redaktør for avisa Stord24, som han var med på å starte i 2017. Han er selv arbeidsgiver, og ser situasjonen fra 2013 fra et annet perspektiv.

– Hvis jeg hadde hatt en journalist i ulike vikariat i nesten tre år, hadde det vært spesielt å ikke gi personen videre jobb. Og det hadde vært helt urimelig å bare si «that's it», uten å si «tusen takk for innsatsen» eller sette noe punktum. Det tror jeg de fleste arbeidsgivere, i alle fall i det private næringslivet, kan skrive under på.

Jeg sitter igjen med en følelse av at NRK utnytter statusen det gir å jobbe der.

Jonas Sætre, tidligere midlertidig ansatt i NRK

Etter at Sætre fikk beskjed om at han ikke fikk flere vakter i NRK, fikk han seg ganske raskt en vikarjobb i Dagbladet. I dag er han takknemlig for tiden han hadde i NRK. Han hadde det gøy på jobb og gode kollegaer, som gjorde at kontrasten ble desto større da han plutselig ikke var en del av fellesskapet lenger, forteller han.

– Jeg sitter igjen med en følelse av at NRK utnytter statusen det gir å jobbe der. At mangelen på en verdig avslutning på arbeidsforholdet kan forklares med et slags syn på at det er jeg som skal være takknemlig for å ha fått arbeidserfaring i NRK, mens NRK på sin side ikke trenger å takke for min arbeidskraft gjennom flere år, sier han.

Sætre har ikke snakka noe særlig om dette tidligere, hverken offentlig eller privat. Han sier han ikke har villet blitt oppfatta som bitter, og har valgt å se på tida i NRK som en erfaring som har gitt muligheter i andre redaksjoner.

– I dag er jeg er ikke lei meg eller bitter for at jeg ikke fikk fortsette i jobben i NRK. Jeg ser at det har vært fint å få erfaring fra andre steder også. Men måten det ble gjort på, har jeg ikke helt sluppet taket på. Jeg hadde i flere år et ganske ambivalent forhold til NRK på grunn av denne erfaringen, sier han.

– Følte meg som fast ansatt

Linn Kaasas første kontrakt i NRK starta lille julaften i 2009. Hun jobba stort sett som fotograf på Nytt på Nytt og Lindmo, og noen ganger med nyheter og sport.

Hun var der sammenhengende i fem år med 13 ulike kontrakter som vikar, midlertidig og tilkallingsvikar.

Journalisten har sett oversikten over kontraktstype og datoer som Kaasa selv har fått fra NRK.

Linn Kaasa hadde inntrykk av at NRK holdt seg innenfor loven, men samtidig utnyttet lovverket. Nå jobber hun ikke lenger med TV.
Linn Kaasa hadde inntrykk av at NRK holdt seg innenfor loven, men samtidig utnyttet lovverket. Nå jobber hun ikke lenger med TV.

Kaasa ble stort sett brukt som vikar i 100 prosents stilling om vinteren og som tilkallingsvikar resten av året. Det var likevel nok jobb til at hun ikke hadde andre arbeidsgivere, forteller hun.

– Jeg følte meg som fast ansatt. Jeg hadde et eget skap og hylle med navnet mitt på, men jeg visste jo at jeg ikke kom til å få fast jobb i NRK og utelukket det som en mulighet.

Konfronterte ikke NRK

I desember 2014, da kontrakten hennes gikk mot slutten, fikk hun en e-post fra sin avdelingsleder. Der sto det blant annet at den økonomiske og politiske situasjonen NRK for tiden var i, gjorde at NRK var nødt til å se på alle kostnader, også lønnskostnader.

«Dette gjør at vi kommer til å redusere bruken av midlertidige ansatte, og vil framover knytte til oss færre tilkallingsvikarer enn vi har i dag. Samtidig vil de som får kontrakter også oppleve at de blir tegnet for en mye kortere periode enn tidligere», sto det i e-posten som Journalisten har sett.

– Det kan være at dette var grunnen til at jeg ikke fikk fortsette. Men hadde det ikke vært dette, tror jeg de ville hatt en annen grunn, sier hun.

– Jeg hadde jo forutsett at jeg ikke kom til å få tilbud om nye kontrakter fordi jeg visste at det kunne innebære at jeg hadde krav på fast stilling. Det var ikke noe jeg konfronterte NRK med, men noe jeg var innforstått med. Kollegaer, både faste og andre midlertidige, fortalte at det var sånn det fungerte, fortsetter hun.

Kaasa fant seg andre arbeidsgivere, men jobba én uke i rikskringkasteren i mars 2015. Etter dét jobba hun ikke før i januar 2016. Som hun husker det, fikk hun heller ikke tilbud om det.

I 2016, 2017 og 2018 jobbet hun noen måneder her og noen måneder der i NRK, innimellom frilansoppdrag andre steder.

– Som midlertidig ansatt hadde jeg noen dårligere betingelser, i tillegg til dårligere lønn enn de faste ansatte. Det opplevdes ganske ugreit da jeg gjorde akkurat den samme jobben år etter år, for så å bli luftet og deretter hentet tilbake til de samme dårlige betingelsene, sier hun videre.

Kaasa sier at hun hadde inntrykk av at NRK holdt seg innenfor loven, men at de på samme tid utnyttet lovverket.

Linn Kaasa sier det var vanskelig å ha et normalt liv ved siden av å være ringevikar i NRK.
Linn Kaasa sier det var vanskelig å ha et normalt liv ved siden av å være ringevikar i NRK.

– Lever veldig på nåde

I dag jobber ikke Kaasa med TV lenger, men har en fast jobb som kursutvikler, som hun startet i etter at hun fikk sitt første barn. Tilværelsen som midlertidig og frilanser passet ikke så godt med familietilværelsen, forteller hun.

Kaasa sier at det var mye positivt med å jobbe i NRK. Hun følte seg godt ivaretatt og inkludert, men sier at hverdagen var veldig uforutsigbar som ringevikar.

– Man lever veldig på nåde og må si ja til alle jobbene de har. De ringte ofte bare et par timer før for å spørre om jeg kunne komme på jobb. Det var veldig vanskelig å planlegge og ha et normalt liv ved siden av.

Hun sier at det innad i NRK ikke er noen hemmelighet at lufting pågår.

– Det er noe vi snakka mye om og spøkte med i kantina og i gangene, og noe vi så skje ganske systematisk, sier hun.

Journalisten har vært i kontakt med Kaasas daværende leder som ikke hadde anledning til å kommentere på publiseringstidspunktet.

Det opplevdes ganske ugreit da jeg gjorde akkurat den samme jobben år etter år, for så å bli luftet og deretter hentet tilbake til de samme dårlige betingelsene

Tidligere midlertidig ansatt i NRK, Linn Kaasa

– Skal være trygge på at vi følger lover og regler

Journalisten har forelagt organisasjonsdirektør i NRK Olav Hypher generelt kritiske uttalelser fra Sætre, samt alle de anonyme uttalelsene. Hypher svarer at han henviser til tidligere uttalelser.

Han har tidligere uttalt til Journalisten at NRK er opptatt av å være en etterrettelig og ryddig arbeidsgiver, helt uavhengig av ansettelsesforhold.

– I alle midlertidige ansettelsesforhold skal vi være tydelige overfor den som kommer inn på hva rammene for ansettelsesforholdet er, hva hen kan vente seg i tiden hos oss - og at vi følger godt opp underveis, skriver han.

Organisasjonsdirektør i NRK Olav Hypher.
Organisasjonsdirektør i NRK Olav Hypher.

Like fullt forstår vi at det kan oppleves som krevende for både ledere og medarbeidere å skulle avslutte et godt samarbeid. For selv når betingelsene for midlertidig ansettelsesforhold er tydelig beskrevet og avklart, kan det være tungt når kollegafellesskap og relasjoner ikke skal fortsette, og flinke medarbeidere som har gjort en god og viktig jobb for NRK ikke lenger skal jobbe her, skriver han videre.

Han legger til at dersom NRK blir oppmerksomme på feil eller er utydelig på dette, så vil de gjennomgå og endre praksis.

Hypher skriver at det for tiden er omtrent 180 årsverk som er vikarer, omtrent 100 årsverk som har en såkalt midlertidig-stilling, og at NRK har totalt 3300 fast ansatte.

– Dette er folk som gjør en viktig jobb for oss i NRK. Det er ofte konkurranse om disse jobbene og det er flinke folk som vinner frem. Det å ha gjort en god jobb og bygget gode relasjoner kan gi verdifull erfaring i konkurransen om fast stilling, skriver Hypher, og legger til:

– Men det kan ikke være noen forventet automatikk i at et midlertidig engasjement skal lede til tilbud om fast stilling.

Åpne prosesser

NRK-direktøren skriver videre at NRKs rekrutteringsprosesser skal være åpne og rettferdige og gi like muligheter for både interne og eksterne søkere. Han presiserer at hovedregelen for midlertidige ansettelser er nettopp det: midlertidige.

– Det er arbeidsgivers ansvar å sikre at midlertidige arbeidsforhold ikke varer lenger enn det loven tillater. Alle som gjør en jobb for oss, enten som vikarer og i andre typer midlertidig arbeid, skal bli behandlet skikkelig og være trygge på at vi følger lover og regler på dette området. Det skal være en god opplevelse å gå inn i, være i og avslutte et arbeidsforhold i NRK.

Les også et intervju med Hypher i den første Journalisten-saken om lufting her.

Ønsker å fortelle anonymt

Mange tidligere og nåværende midlertidig ansatte i NRK har ønsket å dele sine erfaringer anonymt.

Her er noen av dem:

– Ble urolig, usikker og sov dårlig

– Å ha slike korte kontrakter som jeg hadde i NRK, er som å ha en kjæreste med tilknytningsproblemer. Jeg fikk høre at jeg var flink og dyktig, men dagen før kontrakten gikk ut, visste jeg ikke hva som skjedde videre. Jeg ble urolig, usikker og sov dårlig når de korte kontraktene nærmet seg slutten.

– Det ble bedre igjen når jeg fikk en ny kontrakt på tre måneder, men usikkerheten kom tilbake når den kontrakten også nærmet seg slutten.

– Det var vanskelig å få tydelige svar fra sjefen min, og jeg kviet meg for å si ifra om at dette var en dårlig måte å behandle meg på. Jeg skjønte at jeg ikke ville få forlenget den siste kontrakten da mellomlederen slo blikket ned da vi møttes i gangen.

Tidligere midlertidig

– Elsker jobben, ikke arbeidsgiveren

– Jeg elsker jobben, men ikke arbeidsgiveren. Lufting pågår uten tvil. Jeg kjenner ikke noen der jeg jobber som vil si at det ikke skjer. Som vikar, jobber man seg gørr-svett hver dag. Jeg vet jeg blir satt pris på til en viss grad, men ikke nok til at jeg føler meg trygg.

Midlertidig i dag

– Livet på vent

– Ingen tenker at de skal få fast jobb med en gang i NRK. Problemet er at man blir kasta ut uten gyldig grunn. Hvis NRK fortsatt har behov for vikarer, er det rart at man ikke får fortsette. NRK må få en mer human midlertidig-politikk, som ikke går ut over livene til de ansatte, som det gjør nå. Sånn at man kan planlegge og ikke trenger å sette livet på vent mens man er NRK-ansatt.

Tidligere midlertidig

– Kjærlighetsforholdet til NRK blir tynnslitt

– Å være vikar i NRK føles som å være på et konstant jobbintervju. Man blir helt utslitt. Mange føler de må prestere enormt hver eneste dag, virkelig strekke seg til det ytterste og si ja til alt - inkludert mye overtid - i håp om å få den faste jobben til slutt. Vi lever på nåde, og mange vet ikke om de har jobb neste måned, fordi kontraktene ofte blir forlenget helt i siste liten. Jeg kjenner til flere som ikke tør å skrive opp de mange timene de jobber overtid fordi de er redde for at det vil påvirke om de får videre kontrakt eller fast jobb.

– Jeg hadde et romantisert forhold til NRK da jeg startet, men kjærlighetsforholdet man har til NRK, blir tynnslitt av å jobbe her. For her skal jeg sitte og skrive om rettferdighet i samfunnet, samtidig som jeg vet at det sitter ti vikarer bak meg som nærmest blir utnyttet, enten det er bevisst eller ikke. Og jeg tror det er bevisst. NRKs midlertidighet-praksis burde vært debattert på Dagsnytt 18, og det hadde det nok blitt, hvis det var snakk om en annen yrkesgruppe.

Midlertidig i dag

– Uforståelig

– Det er uforståelig for meg å være så ettertraktet og vite at det er behov for min fagfunksjon i NRK, men fortsatt få beskjed om at de ikke trenger folk. Samtidig som det kommer inn noen andre og gjør den samme jobben som jeg gjorde. Da er det lett å bli usikker på seg selv og lure på hva som er begrunnelsen for at man ikke får jobbe med de prosjekter man er ønsket på.

– Det er interessant det NRK-sjefene sier om at det ikke finnes en lufte-praksis. Fordi hvis det er sant, så lurer jeg på hvilken praksis det faktisk er i NRK? Det hadde vært veldig fint å vite.

Tidligere midlertidig

– Får en dårlig unnskyldning

– Det er ikke slik at folk er bitter fordi de ikke får fast jobb, eller at vi mener alle vikarer burde få det. Det handler om viktigheten av å være en åpen og ærlig bedrift, slik at de ansatte ikke gruer seg til å gå på jobb i frykt for å ikke være god nok.

– Det er det som skjer når du får en dårlig unnskyldning for at du ikke får forlenget kontrakten. Som regel får man heller ingen forklaring, hvis man ikke selv spør. Kontrakten bare går ut og du får et NRK-krus som takk for innsatsen.

Midlertidig i dag

– Menneskefiendtlig system

– For min del har det aldri handla om å bli fast ansatt. Jeg er glad i å kunne velge prosjektene mine selv. Men det er kjedelig å ikke få fortsette med prosjekter fordi jeg har vært for lenge i NRK, og dermed må ut. Man har ikke noe valg, det hadde ikke mine nærmeste sjefer heller. NRK har laga et menneskefiendtlig system.

– Jeg har kjent på følelsen av å være en del av en underkaste. Før hadde alle midlertidige et adgangskort med en stor «M» på. Nå ligner kortet på de andres kort, bortsett fra at utløpsdatoen på vikariatet står med rød skrift.

Tidligere midlertidig

– Behandler folk som dritt

– Da jeg var ferdig med min forrige periode i NRK etter nesten to år, var det takk og farvel. Jeg hadde hatt minst ti midlertidige kontrakter i løpet av perioden. Sjefen sa ikke «ha det» på min siste dag engang. Jeg gikk forbanna ut fra NRK-huset og tenkte at hit skal jeg aldri sette min fot igjen. I ferien var jeg så nedkjørt og deppa at familien ikke kjente meg igjen. Og så ventet Nav.

– NRK-ledelsen sier at det er få midlertidige ansatte i dag, men hva med alle jeg kjenner, som har vært to år i NRK, som har gått nedbrutt ut av det huset og tenkt det samme som meg? Er dette et rykte NRK vil ha på seg for alle ferske, håpefulle talenter, at de behandler folk som dritt?

Midlertidig i dag

– Savner bedre kommunikasjon

– Jeg kjøpte meg leilighet og håpet det skulle gå fint, men så fikk jeg ikke forlenga i NRK og ble skikkelig stressa for økonomien. Økonomisk stress er en av de verste formene for stress. Er man fucked nå, liksom? Kommer noen og tar leiligheta?

– Jeg savner bedre kommunikasjon fra NRKs side. Noe mer enn en standard e-post om at kontrakten går ut om én måned, og så plutselig en uke før man er ferdig, få tilbud om å jobbe i tre måneder til.

Tidligere midlertidig

– Alle har en utløpsdato

– Min opplevelse av lufting er at det er et kjent begrep som omtales mye i NRK. Alle har en utløpsdato, og midlertidig ansatte spør hverandre om når man er ferdig for denne gang. Selv venter jeg min egen lufting til høsten.

Midlertidig i dag

– Vær ærlig

– Luftig pågår, vær ærlig om det. Vi gutser på for dere, så gi oss i alle fall ærlighet tilbake.

Tidligere midlertidig

For ordens skyld, journalistene Guro Flaarønning og Nils Martin Silvola har begge jobbet kortere perioder i flere avdelinger i NRK, i henholdsvis 2015-2018 og 2012/2013.

Powered by Labrador CMS