NJ forventer reell lønnsvekst:
– Det er ikke et liksom-oppgjør

– Det vi går inn i nå er ikke et liksom-oppgjør, men et fullt oppgjør med ordinære forhandlinger, sier Hege Iren Frantzen, leder for Norsk Journalistlag (NJ).

15. og 16. september skal Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening (MBL), som representerer arbeidsgiverne i de forskjellige avisene, forhandle om lønn og Journalistavtalen.

Årets oppgjør ble utsatt i vår på grunn av koronasituasjonen, som også gjorde at frontfagoppgjøret ble utsatt.

Det endte på en lønnsvekst på 1,7 prosent, etter at det tidlig ble brudd i forhandlingene, som er noe bedre enn prisveksten for 2020, som er anslått at vil bli på 1,4 prosent.

Krever reell lønnsvekst

Frantzen sier at NJ forventer at de blir møtt med reelle forhandlinger og respekt for forhandlingsinstituttet fra MBLs side.

– Vi kommer til å stille krav om reell lønnsvekst, og er opptatt av dem som tjener minst i vår bransje, sier hun.

Årets oppgjør er ikke bare et lønnsoppgjør. Partene skal også forhandle om teksten i Journalistavtalen mellom MBL og NJ.

– Vi kommer til å legge fram en rekke krav om forbedringer av Journalistavtalen. Mange krav var viktige før korona, og er det fortsatt, sier hun, og trekker fram spesielt kompetanseheving som et viktig punkt.

Rammene for de lokale forhandlingene er også et viktig element for NJ. Frantzen sier at NJ-medlemmer over tid har vært fortvila over at de mener at lokale forhandlinger ikke har fungert slik de skal, noe de må finne en løsning på.

– Forventer dere lønnsøkning både sentralt og lokalt?

– Ja, forhandlingssystemet sier at det skal forhandles både sentralt og lokalt, og i det ligger det at det gjøres lokale vurderinger. Mange steder har de god økonomi, og da må det reflekteres i forhandlingene, svarer hun.

– Få betalt for innsatsen

NJ-lederen trekker fram at det siste halve året har vært en vanskelig tid for mange, der journalister blant annet har måttet forholde seg til smittevernregler på jobb, omstilt seg raskt og lært nye måter å jobbe på.

– Det har gjort at publikum har fått den journalistikken de har vært opptatt av. Nå vil journalistene være med å få betalt for den innsatsen de har bidratt med, sier hun.

– Gjør koronasituasjonen at journalistene bør få enda mer enn hva de ellers ville fått?

– Det er en klar forventning om at vi skal sikre medlemmenes kjøpekraft. Det tar vi på alvor og er en viktig beskjed til oss når vi skal inn og forhandle på vegne av tusenvis av journalister. Før forhandlingene sikrer vi også at vi har god informasjon om hvordan det står til i de ulike mediebedriftene og vi stiller krav som står i forhold til det, sier hun.

– Så dere skal ikke stille urimelige krav?

– Vi stiller aldri urimelige krav, svarer NJ-lederen.

– Ser du at det er fare for streik allerede nå?

– Streikevåpenet er alltid blankpussa og klart. Det gjelder i år som alle andre år. Og som andre år, kommer vi til å jobbe for å finne løsninger med MBL i de frivillige forhandlingene. Det er alltid vårt fokus. Men vi er klare til å sette makt bak kravene, hvis det blir nødvendig.

– Moderat oppgjør

Pernille Børset, forhandlingsleder for MBL, skriver i en e-post til Journalisten at de er opptatt av at de skal ha grundige drøftelser og jobba sammen i en god dialog med NJ før de lander resultatet.

– Det har vi god tro på at vi skal få til, skriver hun.

– Koronasituasjonen påvirker alle tariffoppgjørene i samfunnet i år, noe vi fikk demonstrert tydelig i forbindelse med frontfaget, skriver hun videre.

Børset viser til en uttalelse fra frontfagoppgjøret fra riksmekler Mats Ruland. Der skal han ha sagt at det er ekstremt viktig å komme til enighet med tanke på det bakteppet som er i verdensøkonomien nå.

– Rett oversatt betyr dette at vi har forventning om et moderat oppgjør tilpasset den krevende situasjonen mediene og norsk økonomi står oppe i nå, avslutter Børset.

LES OGSÅ:

NJ utsetter ikke landsmøtet. Går for digital løsning