Ansatte etterlyste arbeidsmiljø-undersøkelser i DN flere år før de kom på plass

– Jeg fikk beskjed om at de hadde prøvd å ha arbeidsmiljøundersøkelser før, men at journalister var så kritiske at det var lite hensiktsmessig. At skårene ble så dårlige.

Det sier tidligere utviklingssjef i Dagens Næringsliv (DN), Torger Kjeldstad, til Journalisten. Beskjeden skal ha kommet fra hans leder Trond Sundnes, men Kjeldstads bemerkning handler om hele ledelsen.

– Dette var holdninga til ledelsen. Jeg synes det var en sjokkerende kommentar.

Journalisten kunne lørdag avsløre at arbeidsmiljøet i Dagens Næringsliv har vært et omdiskutert tema internt i flere år.

Arbeidet med arbeidsmiljøundersøkelser ble satt i gang etter et allmøte hvor journalister tok ordet om en fryktkultur i DN, at det opplevdes som vanskelig for mange å melde ifra, og at arbeidsmiljøet måtte tas tak i.

Husker ikke konkret

Daværende utviklingsredaktør i DN, Trond Sundnes, bekrefter overfor Journalisten at DN på denne tida ikke hadde noen historikk for jevnlige arbeidsmiljøundersøkelser.

Han sier også at han diskuterte dette med Kjeldstad, som han da var lederen til.

– Jeg kan ikke konkret huske å ha sagt dette, sier han om Kjeldstads påstand om kritiske journalister.

– Men Torger var en av dem som bidro til at DN senere fikk på plass arbeidsmiljøundersøkelser, sier Sundnes, som i dag er administrerende direktør i NHST Global.

«Gnisninger»

Kjeldstad forteller til Journalisten at han etterspurte arbeidsmiljøundersøkelser allerede da han starta i jobben som utviklingssjef i 2015, noe han også skrev på Twitter i helga.

Han beskriver at han opplevde at det var noen «gnisninger» mellom ulike miljøer da han kom inn i DN.

Den gang ble han møtt med en holdning om at arbeidsmiljøundersøkelser ikke var noe de drev med i DN, forteller han, men sier også at arbeidsmiljøet hadde en positiv utvikling på de fire årene han jobba i avisa.

Kjeldstad kom til DN fra Telenor, hvor han hadde jobba i 15 år, og var vant til at slike undersøkelser ble sett på som et viktig verktøy for å kartlegge hvordan de ansatte hadde det.

– Du merker ganske fort hvordan livet er i en bedrift. Jeg kom inn som ny og ville se hvordan ting hadde vært tidligere, men det var jo ikke noe dokumentasjon på det, sier Kjeldstad, som i dag jobber i Sparebank1 Utvikling.

Djuve: – Burde begynt tidligere

Sjefredaktør i DN, Amund Djuve, har tidligere uttalt til Journalisten at han høsten 2017 fikk «klar beskjed» fra de ansatte om at arbeidsmiljøet i DN ikke var bra.

Djuve bekrefter nå også at ansatte med jevne mellomrom etterspurte arbeidsmiljøundersøkelser, før de kom på plass i 2018.

– Jeg ser i ettertid at vi burde ha begynt med dette tidligere, sier Djuve, og utdyper:

– Jeg har alltid vært opptatt av godt arbeidsmiljø i DN, men jeg var nok ikke nok bevisst på hvor viktig dette med arbeidsmiljøundersøkelser var.

Sjefredaktøren sier han har opplevd de siste årenes undersøkelser som et viktig verktøy for å skape et godt arbeidsmiljø i organisasjonen.

– Hva konkret har dere tatt tak i av de utfordringene som har kommet fram av arbeidsmiljøundersøkelsene?

– Vi har gjort ganske mye, blant annet endra tilbakemeldingskultur, møtestruktur, organisering, arbeidsflyt og flere andre ting som er med på å bidra til et godt arbeidsmiljø.

Tok med seg lærdom

I DN savna Kjeldstad også klare strukturer for medarbeideroppfølging og samtaler.

Selv hadde han bare én medarbeidersamtale i løpet av de fire årene i jobben, forteller han, men han innførte slike samtaler for de ansatte han hadde ansvaret for.

Hans daværende sjef forteller at én av lærdommene han tok med seg fra denne tida, var viktigheten av å kartlegge arbeidsmiljøet, hvor blant annet undersøkelser og medarbeidersamtaler inngår.

Sundnes påpeker at det skjedde mye med arbeidsmiljøarbeidet i DN de siste årene han jobba der. Han opplyser at NHST Global har han innført et system for arbeidsmiljøkartlegging. Det siste året har det blitt gjennomført en full medarbeiderundersøkelse og to-tre mindre pulsmålinger.

– Den siste går ut denne denne uka, for å finne ut hvordan ansatte har det på hjemmekontor fra New Zealand til Seattle, opplyser Sundnes.

Systemet som brukes i NHST Global skal også DN ta i bruk neste år, forteller han, noe også Amund Djuve bekrefter.

Vanskelig hvis man ikke vet

– Det er vanskelig å være en god leder hvis man ikke vet hva som skjer i organisasjonen. For meg, som leder den globale organisasjonen, er det vanskelig å vite hvordan en kan følge opp de ansatte, hvis en ikke har verktøy for det, sier Sundnes.

– Jeg har alltid som leder ment at ledere bør lytte til de ansatte, og da er arbeidsmiljøundersøkelser et godt verktøy å bruke.

Sundnes vil gjerne få fram at han opplevde DN som et fint sted å jobbe

– Jeg jobba i DN i elleve år, og generelt kan jeg si at det er en utrolig fin arbeidsplass med mange dyktige og fine kolleger. De siste tre årene var jeg leder, derfor vet jeg at det er lagt ned et stort arbeide i å bedre arbeidsmiljøet siste årene. Og så er medarbeideroppfølging en jobb som aldri slutter.

Mange kilder beskrev resultatene på 2018-undersøkelsen som nedslående.

– Det å jobbe med arbeidsmiljøet hele tiden er viktig. Det kan nok stemme at det den gang var noen gnisninger, både faglig og på andre områder. Nå arbeider vi mye grundigere med dette, men dette er et arbeid som aldri tar slutt, sier sjefredaktør Djuve.

LES OGSÅ:

«Julie» meldte ifra til DN: – Etter at jeg hadde stressa med å sjekke i ei ukes tid, resignerte jeg jo bare

Da «Nina» meldte ifra, gikk det ikke som hun hadde forventa

Over flere år mottok DN-ansatte trakasserende SMS-er fra noen med kjennskap til innsiden av redaksjonen. Ingen har klart å finne ut hvem