NJ-rådgiver Trond Idås holder kurs for redaksjoner som skal forholde seg til materiale fra krigen i Ukraina.
Foto: Marte Vike Arnesen
Klippere og redigerere tar imot sterke krigsbilder: Glemmes ofte i oppfølging
Holder åpent kurs for «hjemmeredaksjonene».
– Etter 22. juli så vi at de som satt med redigeringsoppgaver eller i bildemottak ofte ble glemt, selv i de store redaksjonene. Når det ble på tide med debrief eller markering av arbeidsinnsatsen ble de gjerne ikke invitert engang, og flere satt igjen med til dels store problemer etter inntrykkene, forteller rådgiver Trond Idås i Norsk Journalistlag (NJ).
Denne uka holder derfor NJ kurs rettet mot journalister som er involvert i dekningen av krigen fra hjemmeredaksjonene.
Onsdag 9. mars kurses TV 2-ansatte, etter ønske fra redaksjonen. Torsdag holdes åpent, digitalt kurs via Zoom for alle som er involvert i krigsdekningen hjemmefra.
Kurset skal fungere som bevisstgjøring rundt tematikken i seg selv, samt gi råd om forebygging mot vanlige problemer.
– En typisk stressreaksjon i disse sammenhengene er invaderende minner; flashbacks, drømmer, at man gjenopplever det man har sett. Det kan være veldig belastende, sier Idås.
Og belastningene er allmenne, og felles om man dekker en trafikkulykke eller krigen i Ukraina.
– Det er de menneskelige lidelsene som er fellesnevneren her. Vi som mennesker reagerer ganske likt, og reagerer sterkere jo nærmere vårt eget liv inntrykkene føles.
Og bilder fra krigen i Ukraina har potensialet til å rykke veldig tett inn på en norsk hverdag, mener Idås. Man kan måtte gå gjennom bilder av døde ukrainske barn ikledd de samme vinterdressene som norske barn bruker.
– Jeg pleier å si at det er normale reaksjoner på unormale hendelser. Det som skjer nå er på alle måter unormalt, og ikke noe man til en hver tid kan være forberedt på.
Ruth Hetland, som tok imot og redigerte svært mye av det NRK publiserte 22.-24. juli, deltar også på kurset med sine erfaringer og råd.
Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.
