I panelet: Fra venstre Hans-Christian Vadseth, First House, André Støylen, Sparebankstiftelsen DNB og Amedia, Therese Manus, Kommunikasjonsforeningen og Kjetil Rolness, sosiolog og kommentator. Foto: Roger Aarli-Grøndalen
I panelet: Fra venstre Hans-Christian Vadseth, First House, André Støylen, Sparebankstiftelsen DNB og Amedia, Therese Manus, Kommunikasjonsforeningen og Kjetil Rolness, sosiolog og kommentator. Foto: Roger Aarli-Grøndalen

Synes det er uinteressant å diskutere om journalister er venstrevridde

ARENDAL (Journalisten): Rolness: – Er et 90-tallsord.

Publisert   Sist oppdatert

At flertallet av norske journalister stemmer på partier på venstresiden, er ikke det som bekymrer sosiolog og kommentator Kjetil Rolness mest med norsk presse.

Ikke minst er han lite opptatt av ordet «venstrevridd».

– Jeg føler at det er et 90-tallsord.

Han la til: – Hvor er høyre og venstre i dag? Det er ikke tydelig at dette er det viktigste skillet. I mange av de mest betente sakene, møtes jo ytre høyre og ytre venstre, sa Rolness under debatten «Helt uten bindinger? Hvor fri og uavhengig er journalistikken?» om bord på Mediebåten under Arendalsuka. Arrangør var Stiftelsen Tinius.

Konsensus i mediene

Rolness var mer bekymret for det han kaller en underforstått venstresentrum-konsensus som ifølge ham ligger tungt over de store mediene.

– En kommentarartikkel i Dagbladet i dag, kunne like gjerne stått i Aftenposten. Det var ikke slik for 20 år siden. Aftenposten har gått fra å være konservativ, til å bli en sentrums-, nesten venstreavis.

Dette har gjort mediene for like, mente Rolness. Ifølge sosiologen er det samme vinklinger og meninger overalt. Noe som blant annet har bidratt til å skape rom for alternative medier. Dette sammen med alle sakene som de tradisjonelle mediene ikke skriver om. Han trakk blant annet fram gjengkriminalitet, hvor VG, ifølge Rolness nettopp har gjort en veldig god jobb, men dette burde avisen ha fokusert på for fem år siden, eller kanskje ti.

– Mange av dem som velger alternative medier, gjør det fordi disse tar opp saker som de tradisjonelle mediene har valgt bort over lang tid.

Vinkling bestemt

Hans-Christian Vadseth, tidligere nyhetsredaktør i VG og sjefredaktør i Fædrelandsvennen, nå partner i First House, mente i debatten at mye journalistikk ødelegges av at journalisten på forhånd har bestemt seg for vinkling. Han mente at journalistene står for fritt til å formulere egne hypoteser og vinklinger før de tar kontakt med kildene.

– Det ville vært bra om journalistene ikke hadde utviklet hypotesen før de tok telefonen, men at hypotesen fikk utvikle seg underveis i det journalistiske arbeidet. At mindre var forutbestemt.

Han pekte på at mange kunder som søkte råd hos ham, trekker dette fram som en utfordring.

– Man opplever at journalisten tar kontakt for å strø sand på en sak som allerede er formulert. Og der imøtegåelsesretten blir rituell, om ikke illusorisk, sa Vadseth.

Rolness la til:

– I veldige mange saker er det åpenbart at hypotesene er lagt på forhånd, ikke mist i saker om innvandring. Ikke fordi journalistene nødvendigvis er venstrevridde, men fordi man har en intern medielogikk som sier at man skal være talsperson for den svake mann mot systemet, mot makten. Veldig sjelden ser man eksempler på saker som bryter med dette mønstret.

Ser på jobb som rolle

Hardkjøret mot en politiker som Per Sandberg, skyldes ikke hans partitilhørighet, mente Vadseth:

– Når Per Sandberg får tyn fra norske medier, er ikke det fordi én prosent stemmer Frp og 60 prosent stemmer SV og Ap, men fordi han fortjener det.

Vadseth slo fast at det er SV-politikere som har opplevd lignende hardkjør tidligere.

– Journalistene definerer jobben sin som en rolle, hvor man trer litt ut av egen person, sa Vadseth.

Problemene oppstår hvis rollen blir definert feil.

– Som når man blir den lille manns forsvarer også i de tilfeller der den lille mann har feil og det offentlige har rett, fastslo Vadseth.

– Eller når han lyver, la Rolness til.

Se hele debatten under: