Monica Strømdahl ble Årets bilde-vinner i 2020.

DEBATT:

Årets bilde er mye mer enn en fotokonkurranse

Fredag er siste sjanse til å sende inn til Årets bilde 2022. Bruk den!

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

I dag er vi omgitt av film og levende bilder til alle døgnets tider, men bildene vi bærer med oss i vårt felles kollektive minne er oftest de unike og viktige stillbildene. Fotografiet har alltid stått sterkt, og i dagens informasjonsoverflod bidrar Årets bilde til å veve den viktige veven av vårt kollektive minne, og er derfor mye mer enn en fotokonkurranse.

Jeg håper alle fotojournalister går gjennom sin årsproduksjon og sender inn det beste de har gjort. For sin egen del, så klart, men ikke minst for synligheten til faget. Det er viktig å vise frem hva god fotojournalistikk er, for god fotojournalistikk gir oss en større forståelse av samfunnet vi er en del av.

Årets bilder inspirerer til videre arbeid med noe så viktig som å dokumentere vår virkelighet. Historier som ikke hadde blitt fortalt hvis fotografen ikke var der, og historiske øyeblikk som blir en del av vår kollektive hukommelse.

Jens Stoltenbergs klem til Eskil Pedersen etter 22. juli 2011 var er et slikt historisk øyeblikk og det ble kåret til Årets bilde. Takk til Tommy Ellingsen for det bildet! Siden har diskusjonen gått om oppgjøret med høyreekstremisme i Norge hadde blitt annerledes om vi hadde vist flere bilder fra de grufulle handlingene som skjedde den dagen. Hensynet til pårørende har veid tungt, men også blant dem som var på Utøya den dagen, har noen tatt til orde for at det hadde vært viktig å vise flere bilder av det som skjedde for at folk skal forstå alvoret.

Jens Stoltenberg foran Årets bilde 2011: «En klem hele Norge trengte». Vinnerbildet er tatt av Tommy Ellingsen.

Det er vanskelig å vite hva som er riktig å gjøre i en slik situasjon. Av respekt for ofrene og deres pårørende. For fotografens egen sikkerhet, tenk om det fortsatt er utrygt?

Det er viktig at vi fotografer tenker gjennom dette, og at vi fortsetter å snakke om det. For dette er vårt oppdrag. Jeg som mange andre fotojournalister mener at vi skal dokumentere det som skjer. Vi skal ta bildene for ettertiden. Og så trenger vi dyktige redaktører som til syvende og sist må ta valget om å trykke dem eller ikke.

I år har mange fotografer vært i krigen i Ukraina. Det er ikke langt unna, men her har vi en helt annen terskel for å vise det som skjer. Det er bred enighet om at det er viktig. Det er også en pågående krig, og bilder av det som skjer, vil bidra til å holde engasjementet mot krigen oppe. Tusen takk til alle kolleger som har reist inn i krigen for å rapportere og dokumentere. Verden trenger å vite hva som skjer, dere bidrar til det.

Å være fotograf handler mye om å komme seg i posisjon til å ta de viktige bildene. For at det skal skje, må reportasjeledere og redaktører ha en forståelse for hvordan de best prioriterer sine fotoressurser. Jo flere i teamet som skjønner hva som ligger bak de gode bildene, desto større er sjansen for at vi fotografer får tatt dem.

Å være fotograf handler mye om å komme seg i posisjon til å ta de viktige bildene.

Nylig var TV 2s fotograf Christian Roth Christensen den eneste som fikk bilder av at en smilende Viggo Kristiansen feiret etter å ha blitt frikjent etter ett av Norges-historiens største justismord. Men det hadde ikke skjedd hvis ikke journalist og rettstegner Ane Hem hadde hatt øynene med seg. Hun gikk rutinert litt sakte ved en gjennomgang hun trodde at Kristiansen måtte passere dersom han ikke skulle til en parkert bil. Og ganske riktig, der kom han med sin familie og gikk videre til baker Nordby. Hun tipset kollegene sine, og du kan lese om hvordan det dyktige teamet tok jobben derifra her.

En annen som forsøkte å komme seg i posisjon, selv med lave forventninger, var Aftenpostens Afshin Ismaeli.

– Vi diskuterte om det var en bildemulighet. Vi tenkte at det ikke var noe bildemessig interessant. Dørene var stengt.

Dette tenkte Afshin før han likevel dro til den norske ambassaden i Kabul og tok det som ble Årets bilde i Norge i 2021. Hør mer om hvordan Afshin snakket seg inn dørene som Taliban voktet i videoen under. Det viser verdien av å prøve, selv om man risikerer å komme tilbake med ingenting. Et eksempel på at virkeligheten kan overgå fantasien.

«Et absurd bilde: Taliban sjekker ut romaskinen til den norske ambassadøren etter at han og de norske diplomatene måtte forlate Kabul. Årets bilde 2021 ble tatt av Afshin Ismaeli.


Årets bilde er en fin mulighet til å se hvordan ditt bilde er en del av virkeligheten slik den så ut akkurat dette året. Det er nyttig å ta et skritt tilbake og gjøre opp status på ditt eget årsverk på den måten. Fotografer burde gjøre det minst en gang i året. Kanskje får du øye på noe du vil gjøre annerledes neste år. Eller et tema eller en historie du vil følge opp?

Årets bilde har som oppgave å samle opp, oppsummere og løfte frem gode, viktige fotografier fra 2022. Vi lever i utrolige og urolige tider. Det vil nok årets juryerte bilder vise.

Lykke til!


Powered by Labrador CMS