Ellen Arnstad får Oslo-redaktørenes hederspris

Akkurat denne prisen, Oslo-redaktørenes hederspris, var nok ikke den prisen Ellen Arnstad trodde hun skulle få før fylte 60. Det er sjelden vare å få en slik pris så tidlig i karrieren.

– Jeg kjente at jeg egentlig var veldig ung med mine 51 år da jeg fikk vite om prisen, sier hun og ler.

«Prisvinnerens livsverk vil fortsette på nye måter og i nye faser. Likevel er en hederspris dypt fortjent allerede nå. Med et energinivå som alltid har vært like høyt som kunnskapsnivået, tar årets vinner pusten fra de fleste,» skriver juryen.

«Hun startet tidlig sitt feministiske prosjekt, hvor hun har satt kvinner og ledelse på agendaen, både i eget forlag og sammen med Norsk redaktørforening. Hun er tøff, hun er myk. Det merkes når hun kommer inn i rommet. Det merkes når hun har forlatt det også – slik hun nylig gjorde.»

Hun har selv vært med på å velge ut vinnere av hedersprisen tidligere. Juryen kaller den de lange linjers pris. Vi fleiper litt om dette med lange linjer. Litt tidlig det også. Men, som Arnstad sier, hun var også ganske ung da hun trådte inn i redaktørenes herreselskap den gang hun for nesten et kvart århundre siden lanserte Henne. Magasinet som i fjor ble avviklet av eieren danske Aller. Den gang var hun 27 år. 

Symbolsk dag å få prisen

Tidligere i år forlot hun selskapet hun har arbeidet for siden hun knapt var ferdig med russetiden. Brått kom det på mange. Til Aftenposten forteller hun at det var på grunn av sin syke sønn. Når Journalisten forteller om ryktene som er kommet oss for øret avviser hun det kontant. Det var nå eller aldri. 

Ellen Arnstad er feminist på høye heler. Hun brenner for å få flere kvinner inn i yrket. Opp i mellomlederstillinger og ned i sjefstolene. I sine år som sjef for Henne, KK, Se og Hør - i Aller - har hun et lederskap hun har trodd på. Arnstad har funnet mening i å utvikle andre. 

Prisvinneren liker symbolikken i at hun får prisen på kvinnedagen.

- Målet om å få flere kvinner helt til toppen er ikke nådd. Men jeg er stolt over å ha vært med på arbeidet om å dra bra damer inn i redaktørenes rekker. Vi lanserte i 2006, målet var å få kø til damedoene under Redaktørforeningens vår- og høstmøter. Det har vi fått til. Og så har vi økte kvinneandelen blant medlemmene fra 19 til 30 prosent over disse ti årene. Det er jeg stolt av å ha fått være med på.

Det handler om å endre kultur. Å flytte redaktørforeningens møter ut fra Chesterfield-møber og lysekroner på Grand og Continental har bidratt til dette. Ironisk nok deles prisen ut på Bristol. Et sted ikke fremmed for slikt. Men tilbake til å få kvinner i ledende posisjoner. 

Arnstad mener at det må lages plan om man vil bli leder. Man må bli sett, man må trene og ikke minst må kandidatene bli trent av andre også. Det handler om nettverk. Selv har hun mange menn som har løftet henne gjennom årene. Det setter hun pris på. 

Bli som Pippi

Situasjonen i dag er nedslående. Ni av ti sjefredaktører i dagspressen er menn, skrev Dagsavisen tidligere i år. Arnstad mener det er stor variasjon fra mediehus til mediehus, mens noen er flinke til å rekruttere kvinner på mellomledernivå, henger andre etter. 

- Det gjenstår å få disse dyktige kvinnene helt opp. Jeg tenker den jobben bør mediehusene ta på alvor, og Redaktørforeningen holde på med.

Til sine kvinnelige kolleger er oppskriften, vel, sånn passe enkel sett fra Ellen Arnstads perspektiv.

- Bli litt som Pippi vær litt mer frampå skia og si ja til å være med på direktesendingen i nyhetene. De sliter de med å få kvinner til å stille opp. Si ja tre ganger mer enn du egentlig hadde tenkt. Vi trenger flere kvinner må rekke opp hånden oftere

Assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø sier til Journalisten at Ellen Arnstad har for henne og flere andre kvinnelige redaktører vært en viktig faktor.

– Da jeg kom inn i NR-styret for ti år siden, var hun medlem. Hun var som en fadder for meg og de yngre redaktørene. Hun løftet folk frem, sier hun.