Lovutvalg foreslår straff for arkivsynderne. Det gir skryt fra norsk presse

– Mengden av det som bevares fra de digitale systemene, er veldig lav i forhold til hva som finnes der. Det prøver utvalget å endre på. Det må man bare klappe for, både som journalist og innbygger, sier journalist Tarjei Leer-Salvesen i Fædrelandsvennen.

I går ble utkastet til ny lov om samfunnsdokumentasjon og arkiver presentert, og utkastet har flere gode nyheter for journalister. Lenge har Norsk Presseforbund og Norsk Journalistlag etterlyst sterkere sanksjoner i tilfeller der hvor loven brytes. Arkivlovutvalget kommer med flere forslag til sanksjoner i den nye loven, blant annet tvangsmulkt, bøter eller foretaksstraff.

I tillegg skal det kreves rekonstruksjon av arkivmateriale som blir ødelagt.

– De foreslår kraftige virkemidler for å disiplinere offentlige institusjoner som ikke gjør det de skal. Det er jeg veldig glad for og jeg håper vi går samme vei med offentlighetsloven, sier Leer-Salvesen.

– God situasjonsforståelse

Leer-Salvesen har i lang tid jobbet med offentlighet og innsyn, og sitter blant annet i Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg. Han er umiddelbart positiv til mange av endringene arkivlovutvalget kommer med, blant annet automatiserte metoder for arkivering.

– Arkivfeltet er modent for mer automatisering. Hvis man lykkes med det, så vil det føre til ressursbesparelse i det offentlige og gi journalister muligheten for å gjøre jobben vår mer effektivt. Det er jeg selvfølgelig glad for, sier Leer-Salvesen, som tar forbehold om at han ikke har fått lest hele lovforslaget ennå.

Norsk Journalistlags advokat Ina Lindahl Nyrud har fått lest gjennom store deler av forslaget. Hun er først og fremst positiv til hva de ønsker å oppnå.

– Utvalget har en god situasjonsforståelse av dagens problemer, sier hun til Journalisten.

Hun skryter av at utvalget har foreslått en egen klagerett for massemediene og presseorganisasjonene. I tillegg er hun positiv til at offentlig eide selskaper må arkivere mer, at organinterne prosesser skal dokumenteres i mye større grad og at det foreslås å innføre sanksjoner for de som bryter loven.

– I dag får det ingen konsekvenser dersom man bryter arkivlovgivningen, mens nye sanksjonsmuligheter vil i større grad kunne sikre etterlevelse av pliktene, sier Nyrud.

Hun er heller ikke negativ til at journalføring skal erstattes med automatisert arkivering.

– Jeg deler utvalgets grunntanke om at for arkivene har journalføring utspilt sin rolle, fortsetter hun.

Krever bedre verktøy for innsyn

Det skaper likevel en del nye problemstillinger. Både journalist Leer-Salvesen og advokat Nyrud er enige om at innsynsretten blir det store spørsmålet i årene fremover.

– Svakhetene her er spørsmålet om hva skal da gjøres for innsynsretten? Det er veldig bra at de pålegger forvaltningen plikt til å tilgjengeliggjøre arkiveringen, men de overlater til andre fagmiljøer å finne en løsning på dette, sier Nyrud.

Leer-Salvesen er også positiv til hvordan utvalget argumenterer for å fjerne journalføring. I dag er postjournalen et redigert dokument som ofte ikke forteller alt. Det er også noe Leer-Salvesen sier når han underviser andre journalister. Men han stiller spørsmål ved hva man skal få i stedet for dagens journal.

– Vi må ende opp med et bedre verktøy enn vi har i dag. Det jeg er bekymret for er at det ikke er sikkert at det er den veien vi går, mener Leer-Salvesen.

Utvalget innrømmer selv at de ennå ikke har svaret på det, men at de ser for seg at en større oversikt skal bli tilgjengelig for allmennheten i eInnsyn.

– Jeg er positiv til eInnsyn-løsningen. Men skal dette fungere som erstatning for offentlig journal, må det skje mye. I dag har eInnsyn snaut 160 arkivkilder, mens det finnes et par tusen virksomheter og offentlige foretak som er omfattet av offentlighetsloven og plikten til å føre journal, sier Leer-Salvesen.

– Hvis man ikke løser dette gapet, vil spesielt lokal- og regionjournalistikken miste viktige verktøy i en slik overgang, fortsetter han.

Nyrud håper det lages en egen standard for hvordan mediene og andre skal få innsyn, og at det ikke kan bli institusjonenes eget ansvar hvordan ting skal offentliggjøres, slik det er i dag.

– Intensjonen bak dagens rett til innsyn i journaler må videreføres og forbedres. I det videre arbeidet må vi holde fast på samspillet mellom arkivering og innsyn. Arkiveringen er nøkkelen til innsyn, sier Nyrud.

– Når det nå foreslås en felles standard for arkivering av saksbehandlingen, så må det også lages en felles standard for innsyn i denne dokumentasjonen i forvaltningen, fortsetter hun.

For dårlige på åpenhet og innsyn

I 2017 gjennomførte Riksrevisjonen en kartlegging over statsforvaltningens praksis med arkivering og journalføring av offentlige saksdokumenter. Det ble da slått fast at forvaltningene er for dårlige på åpenhet og innsyn, skriver NTB.

At arkivlovutvalget nå foreslår sanksjoner gjør at også jurist Kristine Foss i Norsk Presseforbund skryter av forslagene.

– Det er helt nødvendig med sanksjoner. I dag er det mye lettere å holde tilbake informasjon enn å gi ut for mye. Det får ingen konsekvenser å holde tilbake informasjon, sier hun til NTB.

Presseforbundets jurist Foss er også enig i at det må på plass nye løsninger for dagens postjournaler.

– Mange tror journalen er et speil av hva som finnes i arkivene, men det stemmer ikke. Jeg liker tanken med ny tilnærming, i hvert fall hvis det bidrar til et riktigere bilde av hva arkivene inneholder, sier Foss til NTB.

Nå skal forslaget fra arkivlovutvalget på høring, før det senere skal behandles og arbeides videre med i flere forskjellige departement. Fortsatt venter norsk offentlighet på den endelige evalueringen av offentlighetsloven. Nyrud frykter at Justis- og beredskapsdepartementet ikke vil videreføre den «gode tankegangen» som arkivlovutvalget har hatt.

– Det vi har sett fra Justis- og beredskapsdepartementet på dette området er så langt ikke imponerende, mener hun.