Programleder Egil Arne Tønset og redaksjonsleder Sara Bakke diskuterer hvordan gjestene skal innta plassene i studio uten å dekke for kameraet som sender til direkte-TV.Foto: Morgane Fauconnier
Sender Helgemorgen fra Tromsø:– Ståstedet vårt utenfor Oslo er kjempeviktig
Vi ble med bak kulissene hos NRK Troms og Finnmark.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Det er tidlig lørdagsmorgen når Journalisten ringer på dørklokken hos NRK Troms og Finnmark ved sørspissen av Tromsøya. På bakken ligger et tykt lag med nyfalt snø som gjenspeiler det mørkeblå lyset fra det sene daggryet.
Det er en halvtime til direktesending av P2-programmet Helgemorgen, og en sprudlende Sara Bakke åpner dørene. Hun er redaksjonsleder, og jobber vanligvis ikke i helgene. Likevel kommer hun ofte innom NRK-lokalene under Helgemorgen.
– Jeg synes programmet blir bare bedre og bedre. Jeg elsker å være her under sendingen, sier Bakke.
– Ikke alltid som planlagt
Aktualitetsprogrammet sendes fast fra Tromsø på lørdager og søndager på P2 og som live-TV på NRK1 mellom klokken ni og elleve.
Denne morgenen i november skulle egentlig Helgemorgen-sendingen gå direkte fra Svarte Natta-konferansen på The Edge-hotellet i Tromsø. Men på grunn av strenge koronatiltak har vinter-journalistkonferansen blitt utsatt til våren, og programmet sendes dermed som normalt fra NRK-studio.
Programleder Arne Egil Tønset og prosjektleder og produsent Siri Finnema Moen sitter ved arbeidsbordene og går gjennom de siste detaljene. Det er alltid mye som skal på plass før programmet sendes, og ikke uvanlig at de må improvisere litt i siste liten.
– Det er kjempemorsomt, men kan også være ganske stressende å gå på direkten. Ting går absolutt ikke alltid som planlagt, så utfordringen er å holde programmet spennende uansett hva som måtte komme, sier Moen før hun reiser seg og forsvinner inn i studio.
Tønset følger etter og inntar plassen sin som programleder. Han går i sokker og virker å ha en generelt avslappet holdning.
Nå er det kun minutter før sendingen starter, men ikke alt er på plass ennå. Klipper Jørn Inge Johansen har fått flere videogjester opp på skjermene i klipperommet, og har Tromsø-ordfører Gunnar Wilhemsen på tråden.
– Gunnar, kan du skru på kamera? Nei, du skal ikke se meg, men jeg må se deg... Ja, greit, da skal du på om et par minutter, sier Johansen.
Ansiktet til ordføreren kommer opp på noen av skjermene. Han er opptatt med å hive i seg frokost og morgenkaffen. Han tygger raskt.
Og én, to, tre, så starter sendingen idet klokken slår ni.
Annonse
Bredt program
Som alltid på Helgemorgen er det mye som skal på i løpet av de neste 120 minuttene.
Under den første økten er det innføring av koronasertifikat i Tromsø som står på programmet. Bare den første halvtimen får Tønset besøk av ordfører og en fylkesleder på video, etterfulgt av en filosof fra studio på NRK Marienlyst og en fysisk gjest, intensivsykepleier Rita Paulsen.
På bakrommet er det flere gjester som venter på tur for å komme inn i studio, fra forfattere til fotballspillere. Stemningen er lett og god. Alle syns det er innmari gøy å få være med på programmet, sier de til Journalisten.
Midt i sendingen får produsent Moen miljøministeren på tråden. Espen Barth Eide ringer nemlig fra Glasgow for å gi lytterne og seerne en oppdatering fra klimatoppmøtet. Da produsenten tok kontakt med rådgiverne hans noen dager før hadde hun fått beskjed om at han sannsynligvis ikke kunne delta i sendingen, men det snudde i siste liten.
– Slik er det å lage direktesendinger, sier Moen og sender beskjeden om at miljøministeren er på telefonen via et blinkende lys inn til Tønset i studio.
Godt samarbeid
Etter sendingen puster Tønset og Moen ut i en folketom kantine. Det er tross alt helg. Dessuten er det begrenset hvor mange som får lov til å møte i lokalene samtidig på grunn av det rekordhøye smittetrykket i Tromsø. Programlederen og prosjektlederen er begge fornøyd med sendingen.
– Vår kollega pleier å si at man aldri vet hva som kommer i Helgemorgen. I den betydning at vi har saker om alt mulig. Og jeg tar det som en kompliment at vi er litt uforutsigbare i så måte, sier Tønset.
Han forteller om det viktige samarbeidet med Moen, og uttrykker at han stoler på hennes valg og koordinering. Det er hun som guider ham gjennom sendingen, forklarer han.
– «Make me shine», pleier jeg å si til henne før sendingen, sier Tønset, og Moen smiler bredt.
Annonse
Inviterer lokale kilder
Helgemorgen hadde premiere høsten 2020, og har siden fått stor popularitet og gode tilbakemeldinger.
I dag har programmet rundt 200.000 lyttere på NRK P2 og Alltid Nyheter og 50.000 seere på NRK1.
At Helgemorgen sendes fra Nord-Norge er ikke tilfeldig, sier Tønset. Et av hovedmålene er nemlig å få frem ulike stemmer og perspektiver fra hele landet.
– Jeg tror ståstedet vårt utenfor Oslo er kjempeviktig. Lytterne får et inntrykk av landet vårt fra en annen vinkel. Ikke bare fordi vi tenker annerledes på hva som er nasjonale saker, men også fordi vi bruker lokale kilder, sier han.
Tønset er fra Røros og har vært journalist i over 40 år. Han har bakgrunn fra en rekke distrikts- og nyhetsredaksjoner i NRK, blant annet Vadsø. I tillegg har han jobbet som NRK-korrespondent med base i Moskva mellom 2003 og 2007.
– Jeg har vært nomade mesteparten av min journalistiske karriere, sier han.
Det mener han er en fordel i journalistikken.
– Det er veldig nyttig når du skal ta ulike folk på alvor. I Helgemorgen mener jeg at vi har vært flinke til å ta folk på alvor og få det beste ut av dem, også fordi vi er et bredere aktualitetsprogram enn de fleste, sier Tønset.
Roterer på rollene
Tønset og kollegaen Sigrid Agnethe Hansen roterer på å være programledere for Helgemorgen annenhver helg. Til sammen i redaksjonen er de fem stykker, som alle bidrar i forskjellige roller, blant annet research.
– Min rolle som programleder utgjør kun 5 prosent av jobben, sier Tønset.
– Hva ønsker du at lytterne og seerne skal sitte igjen med etter sendingen?
– Siden jeg ble journalist for 40 år siden har mitt mantra vært at de skal bli klokere. Det er mitt eget mål når jeg selv hører på radio eller ser på nyhetsprogrammer.
– Hvis jeg allerede vet hva folk kommer til å svare, så er ikke det interessant journalistikk. Da må man stille andre spørsmål, avslutter programlederen.