Featureredaktør Gry Egenes t.v. og Arne Fredly ytterst til høyre under PFUs behandling av Fredlys klage mot Dagens Næringsliv. Foto: Birgit Dannenberg
Featureredaktør Gry Egenes t.v. og Arne Fredly ytterst til høyre under PFUs behandling av Fredlys klage mot Dagens Næringsliv. Foto: Birgit Dannenberg

DN gir seg i Fredly-saken

Dagens Næringsliv har inngått historisk forlik med Arne Fredly. Dementerer på førstesiden og betaler millionbeløp.

Publisert Sist oppdatert

Dagens Næringsliv og Arne H. Fredly undertegnet i går en utenrettslig forliksavtale i konflikten som oppsto etter en mye omtalt artikkelserie i Dagens Næringsliv høsten 2007.

Avtalen innebærer ifølge en pressemelding fra Arne Fredly blant annet at Dagens Næringsliv i morgen torsdag skal publisere en offisiell beklagelse til Fredly på avisens førsteside. Oppslaget skal utgjøre minimum en sjettedel av forsiden. Beklagelsen vil bestå av følgende tekst in extenso:

«Ikke grunnlag»

«Dagens Næringsliv (DN) beklager overfor Arne Fredly.

DN erkjenner at en artikkelserie høsten 2007 kan ha blitt oppfattet som beskyldninger om at Fredly har opptrådt i strid med verdipapirhandelsloven. DN understreker at avisen ikke har grunnlag eller dokumentasjon for dette, og det har heller ikke vært avisens mening å fremsette slike anklager om lovbrudd. Avisen erkjenner at artikkelserien kan ha skapt et uriktig inntrykk av Fredlys forretningsvirksomhet. DN synes det er beklagelig at Arne Fredly gjennom oppslagene er blitt påført en urimelig stor belastning.»

Betaler 1,6 millioner

Etter det Journalisten.no forstår, skal forliket ha blitt framforhandlet i løpet av den siste uka. I tillegg til selve beklagelsen skal DN dekke Fredlys saksomkostninger i forbindelse med PFU-klagen og søksmålet, med 1,2 millioner kroner. Avisen må dekke egne saksomkostninger i sin helhet.

I tillegg skal DN innen 14 dager utbetale en oppreisning på 400.000 kroner for belastningen som artikkelserien har påført Fredly. Oppreisningsbeløpet skal, slik Fredly har signalisert ved flere anledninger tidligere, utbetales i form av en gave til SOS Barnebyer.

På bakgrunn av punktene ovenfor har Fredly sagt seg villig til å kalle tilbake søksmålet mot avisen, sjefredaktør Amund Djuve, featureredaktør Gry Egenes, journalist Knut Gjernes, journalist Bjørn Olav Nordahl og fotograf Mikaela Berg. Dette skal skje gjennom et felles prosesskrift til retten.

Ingen polemikk

Partene er også enige om at forliket ikke skal føre til unødvendig polemikk og ytterligere diskusjon om sakens innhold.

– Jeg er godt fornøyd med denne løsningen. I stedet for å tilbringe hundrevis av timer i retten, og bruke store ressurser på en rettssak som kunne komme til å pågå i årevis, kan jeg igjen konsentrere meg fullt ut om forretningsvirksomheten min. Når Dagens Næringsliv er villig til å beklage det som er skjedd, og tillegg strekker seg langt på andre områder, så mener jeg at resultatet er godt nok til å kunne avslutte saken nå, sier Arne Fredly.

– Dette er en erkjennelse av at reportasjeserien kan ha skapt et uriktig bilde av Arne Fredlys forretningsvirksomhet, sier sjefredaktør Amund Djuve i Dagens Næringsliv til DN.no.

Injuriesøksmål

Arne Fredly innleverte sitt injuriesøksmål mot DN i juni i fjor, og rettssaken var berammet med oppstart 20. april. Da investoren gikk til søksmål, hadde han allerede påført DN et sviende nederlag i Pressens Faglige Utvalg.

Den siste tiden har Fredly drevet DN fra skanse til skanse i rettsapparatet. Den siste avgjørelsen i Fredlys favør kom 26. februar, da den oppnevnte dommeren i saken, Espen Lindbøl, ga investoren rett i at DN måtte utlevere metoderapporten «Rapport fra innsiden» til retten som bevis i saken. I samme kjennelse fikk Fredly medhold i sitt krav om at retten må nekte DN å framlegge fire dokumenter som bevismateriale i saken.

Tidligere samme slo Borgarting lagmannsrett fast at Fredly kunne kjøre prosessen mot DN i to omganger. Først en rettssak som avgjør om DN har publisert ærekrenkende opplysninger og deretter en ny rettssak om utmålingen av erstatning og oppreisning. DN mente dette var feil rettspraksis og krevde derfor at retten skulle avvise søksmålet.