Farlige Oslo

Det er ikke til å stikke under en stol at for oss som bor et godt stykke ute i distriktene er Oslo en myteomspunnet plass som vi i beste fall har et ambivalent forhold til. Folk stresser så fælt der. Alt går så fort, stor stygg og bråkete er den. Og livsfarlig. Jeg overhørte en samtale i køen på Shell her for en stund siden, der to unge menn snakket om fremtiden.

- Det blir vel studier på deg også til høsten?
- Er planen det ja. Du også?
- Ja, skal til Bergen.
- Bergen? Er det noe stas da?
- Fint i Bergen da, hvor skal du da?
- Oslo.
- Oslo? Går vel ikke an det?
- Gjør det vel.
- Der er det jo bare knivstikking og sånt!

Når avisene melder om drap og voldtektsbølger i hovedstaden gjør det ikke så voldsomt inntrykk på oss vestlendinger. Det bekrefter bare det vi hele tiden har trodd. Oslo er en livsfarlig by som man gjør best i å holde seg unna. Voldtektsbølge? Nei sånn har det da alltid vært neri der? Og det har det kanskje, sett herfra, men skal man dømme etter alle kommentarer og avisartikler om utviklingen i Oslo i høst, så er det noe som er annerledes. Anders Giæver skriver i VG at Osloinnbyggerene er i ferd med å bli gisler for egen frykt. Av formaninger og sikkerhetsrutiner. Ta Oslo tilbake formaner han. Er vi i ferd med å miste hovedstaden vår? Er dette medieskapt, eller er det virkelig grunn til å rope varsko her?

Fem drap på en måned er ille, men antallet drap i Norge har vært stabilt lavt i en årrekke. I 2010 hadde vi det laveste antallet drapssaker på 20 år. Det er litt tidlig å snakke om en drapsbølge. Da virker voldtektsbølgen litt mer reell. At det så langt i år er anmeldt dobbelt så mange overfallsvoldtekter som det var i hele fjor er klart. Det er alvorlig, men det er også alt vi egentlig vet. Er tallene direkte sammenlignbare? Kan det ha skjedd endringer i politiets registreringspraksis som påvirker dem? Man tenker seg at mørketallene ved overfallsvoldtekter er små, at terskelen for å anmelde er lavere, men voldtektsmottaket i Oslo rapporterer om 64 personer som var utsatt for overfallsvoldtekt i 2010, men politiet mottok bare 24 anmeldelser. Om noe har fått en større andel av ofrene til å anmelde kan det forklare noe av økningen. Sannsynligvis er det nok snakk om en økning, men så lenge det hefter en viss usikkerhet ved tallene kan det være lurt å holde hodet kaldt. Voldtektstallene i Oslo de siste ti årene har vist en klart økende tendens, men innenfor perioden har det allikevel vært relativt store svingninger i tallene for de enkelte år. Den forrige toppen var i 2009, med en liten nedgang i 2010. I år ser det altså ut til å øke igjen. Kan det være en naturlig svingning inne i tallene? Overfallsvoldtekter er ellers fortsatt såpass sjeldent at en eller to særs aktive serievoldtektsmenn vil gi store utslag på statistikken. 41 av de 48 anmeldte sakene er fortsatt uten kjent gjerningsmann.

Når man skriver om voldtekt gjelder det å veie sine ord. Fokus på voldtekt, og ikke bare overfallsvoldtekter er bare et gode, og at det ser ut til å være en formidabel økning av overfallsvoldtekter må nødvendigvis frem i lyset. Samtidig gjelder det at man rapporterer hva som skjer, uten å piske opp ubegrunnet frykt, men også uten å bagatellisere. Sjansen for å bli overfalt av en voldtektsmann er fortsatt temmelig liten. Dessuten vet man at dette vil virvle opp en del grums. Folk vil koble dette til innvandringspolitikken uansett hvor mye politiet i sin rapport om voldtekt i globale Oslo understreker at voldtekt er uvanlig uansett hvilken etnisitet man har, og at kvantitativ forskning tilsier at forskjell i kriminell adferd mellom etniske grupper forsvinner om man korrigerer for sosioøkonomiske forhold. Det er en vanskelig balansegang. Å si at voldtektsbølgen er medieskapt er nok å overdrive, men er den litt overspilt? Det er f.eks tvilsomt om det er dekning for å hevde, slik flere har gjort, at Oslo er voldtektsverstingen i Norden. Tallene er vanskelige å sammenligne, Sverige opererer f.eks ikke med noen egen kategori for overfallsvoldtekt, men Oslo-politiets egne tall for i fjor viste til tall for voldtekter pr.100 000 innbyggere der Oslo var langt tryggere enn Stockholm. Selv med en stor økning av alle kategorier voldtekter tviler jeg på at Stockholm blir passert i år. Kanskje burde man også skrevet noe om at forekomsten av de aller groveste voldtektene er mer enn halvert på landsbasis de siste ti årene?

For Oslos befolkning er det viktig at mediene klarer å balansere dekningen sin. For oss ute i distriktene er det ikke så nøye Vi VET at byen er livsfarlig. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe.

- Knivstikking har man da så det holder i Bergen også?
- Ikke slik som i Oslo, der kan du ikke gå ute om natta en gang!
- Jammen det er jo ideelt, da må jeg sitte inne og lese!