Bak kjøkkengardinen

Nyhetssidene er ikke alltid stedet der man møter de mest fascinerende sakene i lokalavisa. Her forleden fant jeg noe på siden med gratulasjoner til bursdagsbarn som gjorde meg så nysgjerrig at jeg nesten ikke fikk sove den påfølgende natten. Jeg tror til og med jeg drømte om det i et par netter etterpå. Det var en tilsynelatende helt normal bursdagshilsen til en gutt på to år, men allerede ved første øyekast var det noe som fanget oppmerksomheten. Fargene på bildet var litt blasse, det kunne se ut som om det var av litt eldre årgang. Teksten var også litt utenom det vanlige. Først navnet på gutten, et helt vanlig navn, etternavnet er ganske utbredt her i området, og så disse linjene:

Politianmeldelse

Du har nerdetendenser som din mamma, du har lest og regnet helt fra du amma. Du ligner så på pappa, en puslete fyr som tryner i trappa. Nå skal du ut på nye ski å gå, det blir spennende å se hvem du ligner på. Gratulerer med 2-årsdagen!

Teksten er jo litt uvanlig i seg selv, men det aller mest spennende med denne bursdagshilsenen er imidlertid dette: Gutten eksisterer ikke. Noen har tatt seg bryderiet med å lage en falsk bursdagshilsen og få den inn i lokalavisa. Ikke nok med det. Den samme personen prøvde seg på det samme også i fjor, på samme dato, men da hadde hun som tar imot disse bestillingene snappet opp at det ikke fantes noe barn med det navnet, født på den datoen, og stoppet den. I år smatt den gjennom nåløyet. Dessverre, må vi vel si, for noen opplevde bursdagshilsenen som såpass ubehagelig at de sporenstreks gikk til politianmeldelse. Mer enn dette vet jeg ikke. Jeg vet ikke hvilken familie som føler seg rammet, og har da selvfølgelig heller ingen anelse om hvem som står bak selve hilsenen. Men jeg brenner etter å få vite det! Riktignok er det overveiende sannsynlig at virkeligheten vil slite med å matche mine mest fantasifulle teorier om hva som er bakgrunnen for den falske gratulasjonen, forklaringen er antakelig høyst triviell. Men hvem vet. Utgangspunktet er i hvert fall en Karin Fossum-roman verdig.

Møjkets hejje

Dette er naturligvis ikke første gangen noen bruker avisene til å fremme sin egen agenda. Kunstneren Vibeke Tandberg fikk sitt gjennombrudd med prosjektet «Bride» i 1993. Der poserte kunstneren selv som lykkelig brud med ti forskjellige menn, på bilder som lignet veldig på tradisjonelle bryllupsfotografier. Bildene ble publisert som bryllupsannonser i lokalaviser over hele landet. Hvorfor? Det var et feministisk prosjekt med et ønske om å vise kvinnen som den med kontroll, og en kommentar til ekteskapet som en del av det borgerlige forventningsmønsteret. Av nyere dato er Bjarte Bjørkums «Møjkets hejje»-stunt. Her sitter man og ser etter en rimelig bruktbil på avisas sider for kjøp og salg, og plutselig blir man overfalt av propaganda for en slags Sauron med talefeil. De tjoj de kan imponeje møjkets hejje med å kjøje jundt i en pent bjukt … Mejcedes? Bjørkum fikk mye oppmerksomhet, og en stund kunne det virke som han skulle få rett når han rykket inn en annonse der han hevdet det kun var et spørsmål om tid før Møjkets hejje tok over hele dagspjessen.

Lokalavisene egner seg godt til denne typen stunt. De har mange lesere, og de fleste av dem leser, eller ser i hvert fall kjapt over, bursdagshilsener, bryllupsannonser og dødsannonser. Mange ser gjerne over sidene for kjøp og salg også, selv om man ikke har planer om å kjøpe noe. Å rykke inn en falsk bursdagshilsen for å ramme noen er relativt treffsikkert, samtidig som man nesten må kjenne dem som er ment å rammes for å gjenkjenne det som hets. Bryllupsbilder i lokalavisene er en glimrende måte for å nå en hel masse mennesker som aldri ville oppsøkt en kunstutstilling. Bjarte Bjørkum hadde holdt på som mørkets herre på Twitter en god stund før han tok steget ut i rubrikkannonsene, og skapte med det en helt ny arena for humor. Meldingene hans var dessuten langt morsommere i den settingen enn de fremsto på Twitter.

Bygdas vrangside

Lokalavisene er veldig konforme. Tett på. De følger oss fra det første fotoet av det nye barnet på fødestua, til dødsannonsen markerer slutten på livet. Samtidig er de ganske uformelle. Det inviterer til slike stunt som Tandberg og Bjørkum sto bak. De er harmløse, latter- og/eller tankevekkende. Den falske bursdagsannonsen utnytter det samme rommet, men er trolig noe annet. Kanskje er det bygdas vrangside eller privat hevngjerrighet som dukker opp. Sladderen og sjalusien.

Og jeg? Jeg er naboen du bare aner der, i de små bevegelsene i kjøkkengardinen. Han nysgjerrige som alltid prøver å få med seg det som skjer.  

Arne Hjorth Johansen er kulturhusmedarbeider, blogger og sporadisk spaltist i Firdaposten.