– Det er viktig å skille mellom legitim mediekritikk, og det vi opplever som å gå videre og bevisst svekke tilliten til sine kollegaer. Å antyde at alle norske medier er del av en sammensvergelse, blir unyansert. Da treffer heller ikke mediekritikken, sa styreleder Hanna Relling Berg i Norsk Redaktørforening tirsdag kveld.
Foreningens styre behandlet tirsdag saken mot Document-redaktør Hans Rustad, og vurderte om Rustad handlet i strid med foreningens formål, blant annet med bakgrunn i hans kommentar om Trump-opptøyene i Washington D.C. 6. februar, skrevet og publisert samme kveld som opptøyene skjedde.
Skarp kritikk
Styret mener det «i denne omgang ikke er grunnlag for formelle reaksjoner overfor Rustad»:
De skriver: «Vi kan heller ikke se at Rustad, slik det har blitt hevdet, har truet eller oppfordret til trusler eller vold mot journalister.»
Men i samme åndedrag kommer de med skarp kritikk av Document-redaktøren, og tar for seg kommentarer der Rustad har hevdet at mediene konsekvent lyver om resultatet i presidentvalget i USA, og at Trump egentlig vant.
I en uttalelse tirsdag kveld skriver foreningens styre:
«Direkte og indirekte stempler Rustad kollektivt norske redaktørstyrte medier, og dermed alle sine kolleger, som løgnere. Det er noe annet enn konkret faglig eller politisk kritikk, og det kan bidra til å bryte ned den tilliten til redaktørstyrte medier som Norsk Redaktørforening er opptatt av å bygge opp.»
Videre:
«Vi tar sterk avstand fra denne typen karakteristikker og beskrivelser. De fremstår ikke som faglig funderte innspill i en kritisk tilnærming til norske mediers dekning av valget i USA, men som et forsøk på å stemple nærmest alle de norske nyhetsmediene som del av en konspirasjon. Uttalelsen utfordrer dermed også foreningens formål om å jobbe for gode rammevilkår for alle redaktørstyrte medier, og den bidrar til at det stilles spørsmål både i det offentlige rom og fra våre medlemmer ved hva som er Hans Rustads motivasjon for å være en del av det kollegiale fellesskap som vår forening representerer.»
– Bør bli utfordret
Ifølge styreleder Berg var styret enige om konklusjonen om å uttale kritikk, men ikke gå til sanksjoner som en formell advarsel.
– Redaktørforeningen legger seg ikke opp i meninger medlemmene måtte ha. Men grensen går blant annet ved oppfordring til vold, det er tydelig, sa styrelederen på et digitalt pressemøte etter styremøte.
– Var det noen som tok til orde for sanksjoner under diskusjonen?
– Forslag om eksklusjon var ikke mulig i denne diskusjonen, den gjaldt sånn sett om vi skulle uttale kritikk eller gi en formell advarsel. Vi landet på at i denne omgang blir det kritikk, nettopp fordi vi ønsket å fremheve behovet for meningsmangfold.
– Må Hans Rustad nå endre innholdet i sine kommentarer framover, for å ikke møte sanksjoner senere?
– Vi vil heller utfordre ham. Når han stempler alle som løgnere, er det en påstand som man bør bli utfordret på. Men kanskje nettopp fordi han kritiserer oss, som er media, er takhøyden ekstra stor. Vi som redaktører skal tåle det meste når noen kritiserer oss, sa Relling Berg.
«Med på å hisse opp mengden»
Om Washington-tumultene skrev Rustad at det var «grasrota som viste sin makt»:
«Hva hvis mengden har rett? Hva hvis valget ble stjålet? Den kategoriske avvisningen av dette spørsmålet, uvilligheten til i det hele tatt å vurdere det, er med på å hisse opp mengden. Det er denne avvisningen som provoserer dem, ikke Trump. Men dét vil ikke journalistene forstå. De ser ikke sin egen rolle.»
Journalisten har tidligere omtalt at aggresjon mot journalister var en del av stemningen utenfor kongressbygningen, og flere journalister fra «mainstream»-medier har fortalt om at de ble angrepet.
Kommentaren fra Document-redaktøren vakte sterke reaksjoner, også fra andre medlemmer i redaktørforeningen som Filter Nyheter-redaktør Harald Klungtveit, og førte altså til at sekretariatet foreslo styrebehandling.
– Har han bidratt til å rettferdiggjøre angrep på reportere, er det helt åpenbart i strid med medlemskap, sa styreleder Hanna Relling Berg til Journalisten.
Spørsmål om hvor grensen går
I framstillingen til NR-styret, som Document selv publiserte, viste generalsekretær Arne Jensen til en rekke av Rustads kommentarer, der det hevdes at også norske medier lyver om resultatet i presidentvalget i USA.
Jensen skrev at sekretariatet anså at styret måtte drøfte to grunnleggende spørsmål:
- Er det forhold ved Hans Rustads kommentarer som – alene eller samlet – gjør at «grunnvilkårene» for medlemskap, slik de er formulert i vedtektenes § 3, ikke lenger er oppfylt?
- Er det forhold ved de samme kommentarene – alene eller samlet – som gjør det aktuelt å aktivere eksklusjonsparagrafen, det vil si at Rustad har opptrådt «åpenbart i strid med foreningens formål»?
Videre:
«Det er – selvsagt – heller ikke noe som hindrer NR-medlemmer å kritisere andre medlemmer. Tvert imot er dette et journalistisk credo, formulert slik i Vær Varsom-plakatens punkt 1.4:
«Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.»
Spørsmålet blir da hvor grensen går mellom det som er legitim (saklig eller usaklig) kritikk av andre medier, kollektivt og/eller individuelt, og det som går over i å fremme synspunkter som står i direkte motstrid til foreningens formål og hovedprinsipper. Når går man over til å motarbeide det som er foreningens formål?»
