Korona-restriksjonar gir journalistar eit nytt verktøy

• Saken er utvidet og oppdatert med flere kommentar .

Fredag 27. mars fekk for fyrste gong ein journalist tilgang til eit fengslingsmøte gjennom ein videolink sendt ut frå Oslo tingrett. Dette er eit resultat av restriksjonar domstolane har innført i samband med korona-pandemien.

Som frilansjournalist, lokalisert i Sogndal, har det vore vanskeleg å få med seg det som skjer i Oslo tingrett. Det kostar mykje; både i reisetid og pengar, og fører til at fleire saker eg gjerne skulle ha følgt opp, aldri blir løfta fram i medielandskapet.

Skeivfordeling i makt og medieinteresse

Sommaren 2017 var eg i Oslo tinghus då mediefolk stod i kø for å dekka rettssaka mot tidlegare politimann Erik Jensen.

Dørvakta på tinghuset slusa meg forbi køen, fordi eg var den einaste journalisten som skulle inn i ein annan rettssal. Ein ung flyktning frå Eritrea med ein endå yngre dommarfullmektig, skulle ta opp kampen mot rutinerte UNE.

Eg gjorde meg ein del tankar den gongen om skeivfordelinga av makt og erfaring i rettsalen og skeivfordelinga i medieinteressa for dei to sakene.

I førre veke tipsa eg dei store riksmedia, TV 2 og NRK, om eit fengslingsmøte som kunne vera av interesse. Dommaren skulle avgjera om ein sjuk, papirlaus flyktning framleis skulle vera internert på Trandum der han står i fare for å bli tvangsreturnert til Etiopia, eller om han kunne sleppast ut att til asylmottaket.

Svaret frå mine kollegaer var at redaksjonane prioriterte korona-saker.

Heilt nytt journalistisk verktøy

Kvelden før fengslingsmøte får eg to motstridande meldingar på spørsmål om eg kan få delta på fengslingsmøtet via videolink:

Kommunikasjonsrådgjevar i Oslo tingrett Markus Iestra, vender tommelen ned i mail: «Vi kan dessverre ikke gi dere tilgang til en videolink fra et fengslingsmøte.»

Advokat Alexander Greaker ber meg kontakta domstolen om morgonen før møtestart. I telefonsamtale konkluderer sakshandsamar Siv Johansen i samråd med dommar Maria Bergram Aas, at eg skal få tilgang gjennom videolink.

Dermed opnar det seg opp eit heilt nytt journalistisk verktøy for meg og alle andre journalistar som ikkje alltid har høve til å møta fysisk i eit rettslokale.

Seinare same dag, lanserer regjeringa ein ny mellombels forskrift som opnar opp for fjernmøte og fjernavhøyr ved hjelp av video.

Forskrifta utvidar moglegheita for skriftleg handsaming av straffesaker og meir fleksible løysningar innafor fleire område, men seier lite om media sin plass i denne nye ordninga. (Sjå faktaboks)

Rettsmøte direktestrøymt på Youtube

Oslo tingrett har fått prisar frå både Norsk Presseforbund og Kommunikasjonsforeningen for å vera opne, serviceinnstilte og til inspirasjon for andre domstolar.

Tingretten vil gjerne understreka at journalistar har følgt andre rettsmøte i sivile saker på videolink. På grunn av korona-restriksjonar direktestrøyma dei også rettsmøtet om Y-blokka 26. og 27. mars 2020 i sin heilskap på Youtube.

Over 6000 menneske såg sendinga.

– Linken på YouTube skal vera tilgjengeleg for ettertida, seier kommunikasjonssjef Irene Ramm, men linken var ikkje open då denne artikkelen vart skriven.

Opnar opp for mange problemstillingar

Denne hendinga opnar opp for mange spørsmål: Fordeler og ulemper når rettslokala blir stengt for fysiske møte og at aktørar, media og andre no enkelt kan følgja med over ein videolink - kor som helst i verda.

Styrkar eller svekker dette rettstryggleiken til dei svakaste i samfunnet; i dette tilfelle papirlaus flyktning internert på Trandum?

Kva skjer etter at korona-pandemien er over? Vil ein gå attende til berre fysiske møte, eller vil journalistar og andre ha moglegheit til å følgja rettsmøte i straffesaker ved bruk av videolink?

Innsyn og openheit

Kva meiner ekspertar på innsyn og openheit rundt rettsprosess, medierett, ytringsfridom, personvern og menneskerettar om bruk av videolink i straffesaker?

Ein ringerunde syner at landet er i unntakstilstand; fleire har heimekontor og kombinerer jobb og familieaktivitetar.

Når det er snakk om jus er det viktig å bruka korrekte ord og uttrykk; det er ei lette for journalisten at fleire ønskjer å svara skriftleg.

Fyrst ut er advokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag og generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

Spørsmåla dei får er:

• Kva meiner du om at det er opna opp for at journalistar kan følgja med på det som skjer i rettssalar via videolink?
• Fordeler og ulemper? Og kva bør skje med denne mellombelse forskrifta/ordninga etter at samfunnslivet er normalisert att?

Ina Lindahl Nyrud, rådgjevar Norsk Journalistlag:

«At journalister i denne ekstraordinære krisesituasjonen får være med på direkte streaming fra rettsforhandlingene, er etter min mening kun positivt. Domstolene som i disse dager åpner opp for dette, skal ha skryt.

I dagens samfunn er det i hovedsak de redaktørstyrte journalistiske mediene som representerer allmennheten i forhold til reglene om offentlighet i straffesaker.

De driver etter de journalistfaglige metodene og fanges dermed opp av presseetikken.

Det er i samfunnets interesse at straffesaker blir omtalt.

Hensynet til allmennprevensjon forutsetter at publikum blir gjort kjent med hvilke handlinger som er kriminalisert og hva som blir virkninger av lovbrudd.

Når påtalemyndigheten har innledet straffeforfølgning, foreligger det allmenn interesse i å overvåke og kontrollere at forfølgningen er forsvarlig.

De fleste domstolene i landet mangler dessverre teknisk utstyr for lyd- og bildeopptak, selv om straffeprosesessloven sier at retten bør foreta slike opptak.

Hele samfunnet har etter min mening hatt godt av vårt kvantesprang i bruk av videokonferanser.

Jeg håper domstolene etter denne pandemien vil begynne å åpne opp for mer bruk av elektronisk verktøy.»

Arne Jensen, generalsekretær Norsk Redaktørforening:

«Det er helt nødvendig dersom en skal avvikle rettsakene som fjernmøter, og samtidig oppfylle kravet om åpenhet i rettspleien. Den forskriften som nå er vedtatt regulerer i hvilke tilfeller man kan gjennomføre fjernmøter og fjernavhør, mens Forskrift om fjernmøter og fjernavhør i straffesaker regulerer hvordan de gjennomføres, og den gjelder så vidt jeg kan forstå fortsatt. Det innebærer blant annet at offentlighetsprinsippet skal ivaretas, jfr det generelle hovedprinsippet i forsskriftens § 1:

§ 1.Gjennomføring av fjernmøte

Fjernmøter gjennomføres ved at de aktørene som ikke er fysisk til stede i domstolen, deltar i rettsmøtet ved bruk av videokonferanseteknikk fra det stedet der vedkommende er pålagt å befinne seg.

Når rettsmøtet holdes som fjernmøte, skal deltagelse fortrinnsvis skje fra domstol, politistasjon, lensmannskontor eller fra fengsel. Deltagelse kan også foregå fra sykehus, sykehjem, pleiehjem eller aldershjem dersom det er nødvendig av helsemessige årsaker og finnes hensiktsmessig. Når retten finner det ubetenkelig, kan deltagelse skje fra annet sted.

De alminnelige reglene om rettsmøter gjelder tilsvarende.

Det er i utgangspunkt få, om noen, fordeler ved ikke å være tilstede i rettssalen, bortsett selvsagt for dem som er langt unna, og hvor selve det å innfinne seg fysisk innebærer en utfordring. En annen mulig fordel er dersom man kan «spole» i streamen, og dermed gå tilbake for å sjekke hva som faktisk ble sagt. Det er en mulighet jeg tror mange rettsreportere har drømt om.

Som sagt, ulempen er jo at man ikke på samme måte kan observere aktørene, registrere partenes reaksjoner på det som skjer osv, kort sagt alt det som følger med tilstedeværelse.

Jeg vet ikke sikkert hva som skal skje etter normalhverdagen er tilbake. Men det jeg vet er at norske domstoler (alle) burde settes opp med utstyr for opptak og ideelt sett også for streaming, slik at det kan gjøres i åpne saker og slik at alle saker kan dokumenteres i ettertid og ettergås. Det er jo et seriøst rettssikkerhetsproblem at vi i Norge ikke har noe system for dokumentasjon på hva som faktisk blir sagt i norske rettssaler. Vi har ikke stenografer og vi har ikke opptak. Alt vi har er dommernes notater og det sammendraget som kommer fra dem.»

Jon Wessel-Aas, advokat og ekspert på medierett, innsyn og openheit:

– Etter dagens lovgjeving har ikkje journalistar krav på å få tilsendt videolink, men dei har lov til å få det. Men no når korona-pandemien stenger folk ute frå rettssalar, er det avgjerande å sikra tilgangen til fjernmøte gjennom at folk har høve til å delta gjennom videolinkar.

– Det vi opplever no av annleisheit, må vi ta med oss vidare. Det er viktig å samla på erfaringane vi gjer no, og å bruka dei som argument når samfunnet kjem attende til normalen.

– Det å delta på spesielt utlendingssaker, er å ta samfunnsansvaret på alvor. Mange av oss advokatar saknar at media er til stades i ein del rettssaker. Det føregår så mange tilsynelatande kjedelege saker, men der lagnadane til enkeltmenneske blir avgjort. Og det handlar til slutt om kva samfunn me ønskjer å vera, seier Wessel-Aas.

Elin Floberghagen, generalsekretær Norsk Presseforbund:

«Jeg synes det er bra. Det er viktig at pressen må kunne følge rettssaker som foregår på fjernmøter, på samme måte som om det var en vanlig rettssak. Åpenhet i rettspleien er med på å skape tillit til retten og domstolene.

En åpenbar fordel er at det åpner for at flere journalister kan følge rettssaker, der de tidligere ikke hadde mulighet til å være til stede.

Jeg ser ikke så mange ulemper. Så sant man følger reglene om åpenhet som ligger i lovverket, må det være mulig for flere å følge rettssaker som foregår som videomøter eller fjernmøter.

Det kan godt være at ordningen med mulighet for fjernmøter bør fortsette - og i alle fall at journalister kan følge forhandlingene på denne måten. Samtidig er det sånn at rettsvesenet ennå ikke har fått på plass lyd- og bildeopptak fra retten, så kanskje det er viktigst å prioritere aller først.»

Alexander Greaker, advokat for den internerte flyktningen på Trandum:

– Eg har fleire saker for internerte på Trandum, men meiner dette er ei spesiell sak. Det var heilt naturleg for meg å be om at dei som ønskte å følgja denne saka skulle få tilsendt videolink, ettersom det vart bestemt at rettsmøtet skulle gjennomførast som fjernmøte, seier advokat Greaker.

Han er veldig positiv til at tingretten opna opp for det og seier det styrkar rettstryggleiken til dei svakaste i samfunnet.

Yngve Brox, kommunikasjonssjef Domstoladministrasjonen:

– Det er heilt klart at det skjer mykje nybrottsarbeid i norske domstolar for tida. Domstolane, som andre instansar i samfunnet, må no kasta seg rundt og leggja til rette for at vi oppfyller krava vi har til at alle skal ha tilgang til rettssalen.

– Dette blir sjølvsagt diskutert på nasjonalt nivå, men det er ingen som veit kva som skjer etter at korona-krisa er over. Det er i dag dommaren som avgjer om bruk av videolink, og sjølvsagt er det avgjerande at det er utstyr til å gjennomføra fjernmøte. Det har tidlegare vore eit økonomisk spørsmål, seier Brox som ikkje ser mykje negativt ved at journalistar og andre kan følgja med det som skjer i ein rettssal gjennom videolink.

Kva skjedde med den internerte?

For den som lurer på korleis det gjekk med hovudpersonen; den internerte flyktningen på Trandum:

Fengslingsmøtet varte frå klokka 08.30 til 09.15. Frå heimekontoret deltek eg for fyrste gong i ein rettssal over videolink.

Det poppar opp fleire skjermbilete. Hovudpersonen er så vidt synleg nedst på skjermbilete, mørk strikkelue trekt nedover mot augo, grå hettegenser over, verkar sliten, resignert og snakkar lågt. Ein roll-up med logoen til politiet i bakgrunnen, fjernar all tvil om at dette er ein person i varetekt, i eit lokale på Trandum.

Dommaren sit i rettsalen, med riksvåpenet i bakgrunnen. Tolken ser ut som han sit på eit heimekontor kombinert barnerom, med post-it-lappar og barneteikningar klistra på klesskåpet.

PU-tilsett har ei bokhylle med permar og på toppen ligg politihatten. Advokaten er på eit konferanserom, der mykje av taket er med. Elles er det fleire som er innom på den same linken, med kamera avslått.

Dommaren spør kven folk er, men det er ikkje alle som svarar. Eg ser fleire deler den same linken. Ingen har oversikt om det er folk i Noreg eller andre stader som følgjer med.

Møtet startar. Begge partar får lagt fram sine vurderingar om det er grunn til å tru at personen vil forsvinna dersom han slepp ut av Trandum og attende til asylmottaket. Advokaten har sterke kort på hand; personen er så avhengig av helsetenester at han ikkje vil klara å overleva utan at han er der han får helsehjelp; på mottaket. Han får også helsehjelp på Trandum. Men der er han stort sett inne på rommet, vandrar i korridorar og blir stadig meir deprimert.

Han har vore 14 år i Noreg og er redd for å bli returnert til landet han flykta frå.

Orskurden, eller kjennelsen som det heiter på bokmål, vart sendt frå tingretten fredag 27. mars kl. 13.46: «... kan holdes fortsatt internert inntil retten eller politiet bestemmer noe annet, men ikke ut over den 24. april 2020.»

Til orientering: Dette var først tenkt som en artikkelserie i tre deler. Men etter at første del ble publisert, innså vi at leseropplevelsen ble bedre hvis alle tre delene ble samlet. Derfor har vi valgt oppdatere den første artikkelen i stedet for å legge ut del 2 og 3 som separate artikler.