Arne Jensen, leder i NR, Gard Steiro, sjefredaktør i NJ, og Ina Nyrud, advokat i NJ, står sammen om å saksøke Riksadvokaten.
Arne Jensen, leder i NR, Gard Steiro, sjefredaktør i NJ, og Ina Nyrud, advokat i NJ, står sammen om å saksøke Riksadvokaten.

Søksmålet mot Riksadvokaten:
Nektet innsyn i utdrag fra offentlige, utgitte bøker om krigen

– Oppsiktsvekkende å se hva vår øverste påtalemyndighet opprinnelig hemmeligholdt, sier NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud.

Publisert Sist oppdatert

Riksadvokaten har gitt VG innsyn i enkelte dokumenter etter at avisa sammen med Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (NR) gikk til søksmål mot Riksadvokaten for innsynsnekt.

To av dokumentene er utdrag fra bøker om krigen. Blant dokumentene er det også et rundskriv fra 90-tallet som er skrevet av en av personene som VG har satt søkelys på i sine saker om politivåpen. Se liste over dokumentene lengre ned i saken.

– Oppsiktsvekkende

– Vi synes det er oppsiktsvekkende, og en sak i seg selv, å se hva vår øverste påtalemyndighet opprinnelig hemmeligholdt i denne saken, sier Ina Lindahl Nyrud, advokat i NJ, og legger til:

Dette utdraget fra en bok om krigen fikk VG først ikke innsyn i.
Dette utdraget fra en bok om krigen fikk VG først ikke innsyn i.

Det viser en holdning til spørsmålet om åpenhet som bekrefter en av grunnene til at vi faktisk tok ut søksmål mot Riksadvokatens innsynsnekt.

Avslag på innsyn

Høsten 2019 omtalte VG i en rekke artikler Forsvarets og politiets håndtering av tjenestevåpen, og den tilknytning en rekke fremtredende polititjenestemenn og offiserer har hatt til slike våpen.

Les mer om søksmålet her.

Avisen satte også søkelys på at tidligere politimester og assisterende sjef for Spesialenheten, Johan Martin Welhaven, var under etterforskning for brudd på straffelovens bestemmelser om underslag og grov uforstand i tjenesten.

Da saken mot Welhaven ble henlagt av Spesialenheten, ba VGs journalist Ola Haram om innsyn i flere sentrale dokumenter. Med unntak av selve påtalevedtaket, ble begjæringen avslått.

Erkjenner pressens kontrollfunksjon

Klagen, som gikk til Riksadvokaten, førte ikke frem. I begrunnelsen slo Riksadvokaten fast at saken ikke var i kjerneområdet for pressens kontrollfunksjon.

Denne argumentasjonen går de nå bort i fra, i brevet der de skriver hvilke dokumenter VG nå får innsyn i. Riksadvokaten skriver at de er enig i at saken har allmenn interesse:

«Riksadvokaten ser i ettertid at formuleringen i det første vedtaket om innsyn, 15. oktober 2019, (...), ikke var treffende og har forståelse for at VG reagerer på dette. En er enig i at saken har allmenn interesse, og at pressen har en kontrollfunksjon i denne type saker samt en legitim interesse i å informere allmennheten om slike saker.»

Innsyn i rundskriv og forskrifter

De andre dokumentene som VG likevel fikk innsyn i er disse:

  • Utdrag fra boka «Blod og tårer, men mest svette» av Jon Vegard Lunde, en bok om hjemmefronten utgitt i 2005.
  • Utdrag fra boka «XU: i hemmeleg teneste 1940-1945» av Einar Sæther og Svein Sæther, utgitt i 1995.
  • To notater fra Hamar politikammer om våpeninnleveringer fra henholdsvis 1995 og 1997.
  • Et rundskriv fra 1992 for daværende Justis- og politidepartement, der Welhaven står oppført som saksbehandler. Rundskrivet omhandler retningslinjer for våpenloven av 9. juni 1961.
  • En forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon fra 1963.
  • Et rundskriv fra 1999 for daværende Justis- og politidepartement om endringer i forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon av 25. januar 1963.

Avslår fortsatt innsyn

Riksadvokaten avslår fortsatt innsyn i resten av dokumentene VG opprinnelig søkte innsyn i, og viser blant annet til taushetsplikt for straffesaksdokumenter.

Riksadvokaten skriver i brevet til VG at «Riksadvokatens syn er altså at media må ivareta sin informasjons- og kontrollfunksjon i denne saken på andre måter enn ved innsyn i straffesaksdokumentene.»

Det videre tilsvaret til søksmålet fra VG, NJ og NR er ført i pennen av Regjeringsadvokaten på vegne av Riksadvokaten. VG ønsker blant annet innsyn i avhøret av Welhaven.

Regjeringsadvokaten begrunner avslaget med blant annet hensynet til privatlivets fred og en merbelastning for Welhaven. Regjeringsadvokaten skriver at de frykter at en frigjøring av slike dokumenter kan føre til at mange vil vegre seg for å snakke med politiet.

Anne Grøstad, førstestatsadvokat ved Riksadvokaten, skriver dette i en e-post til Journalisten:

«Av hensyn til den pågående rettslige prosessen ber vi om forståelse for at det ikke er mulig å kommentere saken nå.»

Hun viser videre til brevet Riksadvokaten sendte til VG.

VG, NJ og NR har frist til 17. mars med å svare på Regjeringsadvokatens tilsvar.