Arne Jensen. Foto: Birgit Dannenberg
Arne Jensen. Foto: Birgit Dannenberg

– Ingen nødrett for styre og eiere

Redaktørforeningen gir ikke styret i Frolendingen andre muligheter enn full retrett.

Redaktøren i lokalavisa Frolendingen, Olav Svaland, er ikke medlem av Norsk Redaktørforening. NR har likevel en klar oppfatning av konflikten om oppslaget som sist uke endte med at Svaland i praksis fikk sparken av styret.

– Både Redaktørplakaten, og særlig Lov om redaksjonell fridom i media, er krystallklare på at styre og eiere verken kan gjøre seg kjent med eller gripe inn mot ansvarlig redaktørs vurderinger for å overstyre redaksjonelle beslutninger, sier NRs assisterende generalsekretær Arne Jensen.

Sanksjoner

Loven, som ble innført for tre år siden, har ingen sanksjonsbestemmelser. Jensen mener at den her vil ha størst betydning i en arbeidstvist mellom Svaland og styret. Blant annet kan den påvirke en erstatning for usaklig oppsigelse.

Norsk Presseforbund, der Frolendingen er medlem via sitt medlemskap i Landslaget for lokalaviser, kan ikke ekskludere avisa. Dermed ser det ut til at den eneste presseorganisasjonen med maktmidler overfor styret, er LLA selv.

Nødrett?

Generalsekretæren i LLA har overfor Journalisten gitt uttrykk for at lokalavisas styre kan ha vært i en nødssituasjon, fordi oppslaget om nettverket Folk for frihet hadde en utforming som mange kunne finne støtende.

– Der og da tenkte styret at dette kunne gi avisa banesår, sa Rune Hetland fredag.

Arne Jensen gir tydelig uttrykk for at resonnementet ikke holder:

– For det første fins det ingen nødrett i den aktuelle loven. Og hvis vi åpner for at et styre etter eget skjønn kan overprøve redaktøren, har vi åpnet døra til et rom hvor det blir svært vanskelig å opprettholde prinsippene.

– Selv om man tenkte at avisa kunne gå under?

– Det er i så fall en slags prognose, noe man ikke kan vite. Dermed ser vi egentlig hvor umulig det blir å innføre slike unntak. Det ville bety en alvorlig svekkelse av den redaksjonelle friheten fra eier og styre.

– Kjenner du til at en avis er gått under på grunn av et enkeltoppslag?

– Nei, jeg vet ikke om noe tilfelle. Da måtte man i så fall søke langt tilbake i tid.

Unntak

Jensen understreker at det sikkert er mange tilfeller der styreledere er sterkt uenig i redaktørens beslutninger og gjerne skulle sett dem ugjort. Nettopp derfor er forbudet viktig.

– Kunne styret gjort noe som helst?

– Det kommer an på hvilket forhold det var mellom styreleder og redaktør på forhånd. Dersom redaktøren er bekvem med å diskutere redaksjonelle spørsmål med sin styreleder og opplever full beslutningsfrihet, er det tenkelig å ta kontakt for å spørre om oppslaget er vel overveid.Det er nok ikke helt uvanlig.

– Men det har man ikke gjort. Styret har tvert imot makulert avisa, slik jeg forstår det.

Avsatt redaktør Olav Svaland opplyser at styret ble valgt i mai. Han har verken deltatt på styremøter eller hatt kontakt om det redaksjonelle innholdet. Vi kommer tilbake med et intervju med Svaland senere.

Redaktørforeningens visegeneral er kjent med hvordan Frolendingen utformet saken om Folk for frihet.

– Det kan utmerket godt være at redaktøren har gjort vurderinger mange vil oppfatte som dårlige. Men det har ikke endret min vurdering.