MBL skuffer Dagbladet
– Vi trenger tid til omstilling, da blir moms på papir helt feil, sier Tore Stangebye.
I går ble det klart at styret i Mediebedriftenes Landsforening snur på hælen og går inn for åtte prosent moms på både papir og nett. Tidligere har styret ønsket at papiraviser fortsatt skal ha nullmoms.
Bakgrunnen for snuoperasjonen er ifølge Dagens Næringsliv at VG nå foretrekker 8 prosent moms i begge kanaler, framfor å risikere at 25 prosent på digitalt innhold skal bremse innovasjon og salg.
Bør fritas
Dagbladets konsernsjef Tore Stangebye stiller seg undrende til denne snuoperasjonen fra arbeidsgiversiden. Han gjør det klart at de er i prinsippet mot moms på det skrevne ord.
– Meningsbærende medier bør fritas for moms, uansett plattform. Jeg er skuffet over vedtaket i MBL, for det er viktigere enn noensinne å sørge for meningsmangfold i mediene, og grunnlag for å utvikle oss. Vi trenger tid til å omstille oss, og da blir åtte prosent moms på papir helt feil, sier han.
Stangebye sier han hadde ønsket at Dagbladet og de andre aktørene i bransjen kunne stått samlet om momsfritak for avisene.
Nå skal han sette seg ned og beregne hva åtte prosent moms vil bety for Dagbladet.
Bra med kompromiss
I Steinkjer sitter redaktør og direktør Arve Løberg i Trønder-Avisa og ser klare fordeler ved å innføre lik moms på papir og på digitale plattformer.
– Vi slipper usikkerheten når vi samler de to plattformene i ett produkt. Det vil bli uproblematisk å selge digitale produkter sammen med papirprodukter, slik det er i dag.
Løberg sier vedtaket fra MBL kom overraskende på ham, men at det var behov for å finne fram til et kompromiss.
Han viser videre til at vedtaket er mer spiselig gjennom forslaget om en overgangsperiode hvor momsen refunderes.
- Det gjør forslaget bedre og gir oss en mulig overgangordning. Vi ønsker en mykere overgang.
Vurderer betalingsløsninger
Han tror ikke mediehuset i Steinkjer vil begynne med storskala digital betaling før siste halvdel av 2013. Så langt har de begynt å selge arkivet digitalt. Samtlige aviser fra 1864 og fram til i dag er digitalisert og mulige å kjøpe. Men å følge i Fædrelandsvennen eller Møre-Nytts fotspor vil ikke skje med det første.
– Vi diskuterer det og følger med på hva de andre gjør, sier han.
Når det skjer vil trolig flere av de mindre avisene Trønder-Avisa eier, lanseres slik som Møre-Nytt. Det kommer av at de ikke er på nett i dag, og dermed mener Løberg det er mer naturlig å legge opp til at leserne får noen få gratis artikler i måneden, for så å bli bedt om å betale.
For hovedavisen tror han det er mer naturlig å gjøre som Fevennen. Ett abonnementsprodukt for alle kanaler, med noen nyhetssaker gratis.