Kutter 25 millioner i pressestøtten

I tråd med regjeringserklæringen reduseres produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier med 25,7 millioner kroner. Regjeringen foreslår å sette av 7 millioner kroner til en ny innovasjonsrettet tilskuddsordning i 2018. Det innebærer et nettokutt i den direkte pressestøtten på 18,7 millioner kroner.

Arne Jensen i Redaktørforeningen regerer sterkt på kuttene: 

– Et netto kutt på nesten 19 millioner i mediestøtten er dramatisk, og helt feil retning i mediepolitikken. Selv om det legges inn en pott på syv millioner kroner til innovasjon, så går likevel den samlede støtten ned. Vi er skuffet over at regjeringen, år etter år, fremmer disse forslagene, i en tid hvor mediene mer av alt trenger hjelp for å komme gjennom en voldsom transformasjon.

Jensen er også kritisk til at regjeringen ikke foreslår endringer i momsen til fagpressen og salg av enkeltartikler.

– Vi frykter at redaksjonelle miljøer vil svekkes og at det igjen vil føre til fravær av journalistikk på viktige samfunnsområder, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening.

– Ikke første gang

Sjefsredaktør Erik Hoff Lysholm i Dagsavisen reagerer sterkt på kuttene. 

- Enten har vi en regjering som ikke forstår utfordringene vi står i eller så bryr de seg ikke. Det kommer fine ord fra regjeringen om mediemangfold, men likevel kutter de fortsatt tøft i en bransje som står i enorm endring. Det bekymrer meg at man i praksis ikke har lyttet til Mediemangfoldsutvalget som man nedsatte selv, og at regjeringen heller ikke har hørt på lederne i NHO og LO som har gått felles ut og advart mot den type mediepolitikk som vi ser i dette budsjettet.

Vårt Land-sjef Åshild Mathisen sier at de i mediehuset forsøker å møte endringene i mediebransjen offensivt, og å gjøre de endringene som må til.

– Vi jobber på spreng hver dag for å møte de tunge utfordringene vi står overfor. Dette er ikke måten å sørge for mediemangfold. Vi trenger forutsigbarhet for å kunne drive med omstillinger. Vi er blitt utfordret til å legge fram plan om hvordan mindre avhengig av støtte, det skal vi. Jeg opplever ikke dette forslaget som konstruktivt. Dette er en politisk markering, slår hun fast og legger til at dersom mediene skal makte å gjennomføre de nødvendige omstillingen er det behov for forutsigbarhet.

Ikke alle reagerer like bombastisk. 

– Det er ikke første gang regjeringen foreslår å kutte i pressestøtten, sier Sigvald Sveinbjørnsson, sjefredaktør i Bergensavisen, en av de lokale nummer to-avisene som henter store summer fra produksjonstilleggordningen. Han vil ikke spekulere i hva slags konsekvenser de foreslåtte kuttene eventuelt vil få. 

– Det er for tidlig å si. 

NJ-leder Hege Iren Frantzen sier til Journalisten at de er både skuffet og overrasket over forslaget om å kutte i støtten. 

– Vi er både skuffet og overrasket over forslaget om å kutte i pressestøtten. Regjeringen har selv konkludert at dette er en ordning som fungerer. Når det nå kommer forslag om å kutte i støtten som skal være med på å støtte oppunder viktig journalistikk, er det ikke bra. Vi hører om politikere som reagerer på at de sjeldnere får kritiske spørsmål og lokalpolitikere som savner dekning. Kutt i støtten bidrar ikke til dette. Norsk Journalistlag har mistet over 1.000 medlemmer i løpet av de siste fem årene, og dette er journalister som ikke kommer tilbake til redaksjonene. Det kan bli et problem for demokratiet hvis pressen ikke får tid til å avdekke viktige saker på grunn av nedbemanning og dårlig økonomi!

Ønsker innovasjon

Regjeringen viser i sin pressemelding til at man har modernisert det mediepolitiske virkemiddelapparatet, blant annet gjennom innføringen av momsfritak for elektroniske nyhetsmedier og plattformnøytralt produksjonstilskudd. Nå settes det i gang en ytterligere omlegging, gjennom å opprette en ny innovasjonsrettet tilskuddsordning.

– Mediemangfoldsutvalgets rapport viser at mediene befinner seg i en krevende overgangsfase. Det viktigste vi kan gjøre for mediebransjen i denne situasjonen er å stimulere og bidra til nyskaping og innovasjon slik at mediene kan finne bærekraftige forretningsmodeller for fremtiden, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland i en pressemelding. 

Det er spesielt lokalavisene som skal incentiveres til innovasjon. 

– Lokalavisene fyller en viktig funksjon for lokaldemokratiet. Samtidig er det krevende for små aviser med begrensede ressurser å klare overgangen til en digital medievirkelighet. Derfor vil den nye innovasjonsordningen særlig rettes mot dem, sier kulturministeren.

– Det er skuffende at politiske miljøet ikke har tatt innover seg noen av signalene fra mediemangfoldsutvalget. Vi hadde et håp om at de i det minste ville utvide den digitale nullmomsen til å gjelde nisjepublikasjoner og salg av enkeltartikler. Det skjedde ikke, sier Einar Hålien i Schibsted til Journalisten.

Dette får han støtte fra administrerende direktør Randi Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening. 

- Avgrensningen for den digitale nullmomsen som kom i 2016 ble for snever. Her kunne kulturministeren sørget for en fremtidsrettet avgrensning i takt med brukernes vaner og behov, uten særlige budsjettkonsekvenser. Hun valgte i stedet en utdatert kuttideologi som svekker mediemangfoldet, sier Øgrey i en pressemelding og legger til:

– Det er et paradoks at mens pressestøtten kuttes med 25,7 millioner kroner, så økes NRKs lisens. Det er vanskelig å se at dette fremmer norsk mediemangfold, sier Øgrey.