Aftenposten tok på lederplass avstand fra Frp. Politisk redaktør Trine Eilertsen sier det er mange år siden sist Aftenposten mente noe så tydelig. Arkivfoto
10 av landets 20 største aviser ga leserne valgråd
Ikke en eneste anbefalte å stemme Frp.
Det er Klassekampen som har foretatt en kartlegging blant de 20 største avisene i Norge. En gang i verden, den gang partipressen rådet var det selvsagt at avisene ga leserne anbefalinger om hva de skulle stemme. Så, på 1990-tallet, brøt avisene med partiene og på den måten fremstod med nøytrale.
Likevel, før årets Stortingsvalg ga halvparten av avisene Klassekampen sjekket leserne anbefalinger før valget. Ingen av de ti redaksjonene anbefalte velgerne å stemme på Fremskrittspartiet. Lørdag gikk Aftenposten så langt som å ta avstand fra partiet på lederplass.
– Det er mange år siden Aftenposten har mente noe like tydelig på lederplass om valget. Årsaken er trolig at avisa hadde behov for å markere et brudd til de gamle båndene til Høyre, sier Trine Eilertsen til Klassekampen.
Også Vårt Land tok avstand fra Frp og anbefalte leserne om å stemme på et av de sentrumsorienterte partiene. Sjefredaktør Åshild Mathisen sier til Klassekampen at hun ikke kjenner til om avisen tidligere har oppfordret leserne til å stemme KrF. Men det er mer vanlig å gi det redaktøren kaller verdimessige signaler som sentrum ivaretar best, sett fra avisens ståsted.
Se bildene fra redaksjoner landet rundt under valgkvelden
Dagens Næringsliv anbefalte allerede i 2001 velgerne å stemme Høyre. Politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i DN er ikke sikkert at leserne følger deres anbefalinger.
– Vi som skriver ledere, lurer jo på om noen overhodet leser disse og om de har noen betydning. Men det var faktisk en på Twitter som skrev at han hadde bestemt seg for å stemme Venstre etter å ha lest lederen.
I forrige uke skrev Journalisten at medienes troverdighet svekkes av å anbefale partier. Selv om leserne selv støtter disse partiene. Det viser en studie Erik Knudsen, Magnus Hoem Iversen og Mikael Poul Johannesson ved Universitetet i Bergen står bak.
– Da spiller det ingen rolle hvilken side av politikken mediet har utgangspunkt i, selv om det er forskjeller i utslagene mellom dem som liker partiet og dem som misliker, forklarer Knudsen.
