Bleness mener kvinnekritikken mot Hamar Arbeiderblad er uredelig

Torsdag skrev tidligere DittOslo-redaktør Hege Bjørnsdatter Braaten en krass kommentar om Hamar Arbeiderblads lørdagsportrett med påtroppene Norsk Tippingsjef-sjef Åsne Havnelid. Braaten, som nå er kommunikasjonssjef i Extra-stiftelsen, tar blant annet for seg hvordan journalisten beskriver Havnelids bekledning.

I kommentaren «Hva har De tatt på dem i dag, da, fru lederkvinne?» gjengir Braaten deler av teksten:

«Foran meg sitter en dame med møkk under neglene, men kun billedlig talt akkurat i dag. Gullringer på fingrene, edelstensøredobber og et stilrent armbåndsur i stål. Burgunderrøde tåspisser som stikker ut fra stilige kilehælssandaler, og en sort, stram dressbukse toppet med en sort, løstsittende bluse med hvite, heklede striper. Det er sommerlig, men samtidig vel innenfor kontorregelement om anstendig kledsel».

Braaten sammenligner utdraget med noe som er hentet fra Kvinner og Klær på 50-tallet.

«Men som leser føler jeg meg litt snytt når jeg leser denne saken. Hvorfor har hun ikke fått et eneste spørsmål om hvordan hun ser for seg lederrollen i Norsk Tipping? Hvorfor får jeg ikke vite hvilke valg hun vil gjøre for å balansere målet om økt inntjening med målet om ansvarlig spillpolitikk? Hvorfor har ikke journalisten stilt spørsmålet jeg vil tro mange av hans lesere lurer på; Hva vil skje med arbeidsplassene i Norsk Tipping?»

Ikke unaturlig å skrive om

Hamar Arbeiderblads ansvarlige redaktør Carsten Bleness sier til Journalisten at han opplever kritikken som uredelig. Han mener at man må akseptere et intervju på dets premisser. I sin kritikk mener han at Hege Bjørnsdatter Braaten løftere ut et lite sitat fra konteksten og at det dermed ikke blir fremstilt slik det var tenkt.

– Hun unngår setningen før som bygger opp til beskrivelsen av det hun har på seg. Man må faktisk ta med alt, sier Bleness.

Ved å løfte ut én setning på denne måten unngår kritikeren journalistens intensjon om å sette Åsne Havnelids utseende og påkledning opp mot slik mange er vant med å se henne; sportslig antrukket med fleece-jakke. Intensjonen er å markere kontrasten og det opplever Bleness bloggeren hopper bukk over.

– Det er ikke unaturlig å påpeke en slik forandring.

Men det kan godt være at Hamar Arbeiderblads beskrivelse av direktørens klesdrakt ble for lang og for detaljerende.

Lederkvinnene

Braaten reagerer også på tittelen «Lederkvinnen».

«Hvorfor er det sånn at vi fortsatt i 2016 lar oss undre, overraske og nærmest sjokkere over at en kvinne også er en naturlig leder?»

At Braaten også kritiserer tittelen «Lederkvinne» karakteriserer redaktøren som en billig innvending. Han er enig i at det ikke er vanlig å si eller skrive ledermannen, og at sett fra et slikt perspektiv kanskje ikke er vanlig. Men, sier Bleness, Havnelid legger selv vekt på at hun to ganger i sin karriere har brutt mannsrekken. Først i Røde Kors, og nå i Norsk Tipping.

– Det er dette bruddet i rekken av mannlige ledere vi forsøker å få fram ved å bruke uttrykket Lederkvinnen, det får vi ikke hvis vi bare skriver Lederen.

– Skal jeg være kritisk til intervjuet vårt må det være at vi er for lite kritisk til Havnelid som person. Vi stryker henne for mye med hårene og stiller ingen kritiske spørsmål til henne som leder.

Billig tittel

Braaten sier til Journalisten at hun uansett mener tittelen i featureartikkelen er billig. Hun tror at den nye tippesjefen også er opptatt andre ting enn at hun er kvinne. Selv om Havnelid tar opp temaet.

– I så fall burde de problematisert det mer. Det kunne kommet gode poenger ut av slikt.

Den tidligere redaktøren respekterer hva Bleness mener, men synes likevel at den lange utredningen av klesdrakten samt at det gjøres poeng om at intervjuobjektet ikke vil snakke om familien sin blir underlig.

At Hamar Arbeiderblad vil vise fram kontrastene gjennom å skildre klesdrakten til Havnelid er nå så, men ulike roller krever ulike klær, mener Braaten og spør om de ville kommentert at Norsk Tippings forrige sjef, Torbjørn Almlid,  gikk ut av veterinærfrakken og inn i dress.

Hun understreker at hun er innforstått med at portrettsjangeren åpner for mer personlige spørsmål og skildringer. Hun er også glad for at HA tar selvkritikk på at de ikke er kritiske. Men spør samtidig hvorfor Havnelid ikke får et eneste spørsmål om jobben i Norsk Tipping og hvilke planer hun har for bedriften.

– Det synes jeg er veldig spesielt. Bedriften som sysselsetter mange av byens befolkning, av respekt for leserne og respekt for henne ville det vært naturlig.