MORGENRUTINEN:

Atle Staalesen, publisist og journalist i The Barents Observer.
Atle Staalesen, publisist og journalist i The Barents Observer.

– Et nesten uuttømmelig mangfold av gode saker kan plukkes opp på vegen til og fra den russiske puben

Atle Staalesen i The Barents Observer husker da redaksjonen pleide å ta fredagspilsen i Russland.

Publisert Sist oppdatert

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Atle Staalesen er publisist og journalist i The Barents Observer.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

Kaffe eller te?

– Kaffe.

Hva har du på nattbordet?

– Telefonen. Samt noen bøker som har ligget der ganske lenge, deriblant Dmitrij Glukhovskij sin Metro 2034 og Lars Rowe sitt verk om Nikkelverkets historie.

Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– I sjutida. Først NRKs Nyhetsmorgen, deretter Aftenposten, noen russiske medier som Kommersant, Novaya Gazeta og flere. Ofte også Euractiv.com.

Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Vi er i ferd med å nå 1,5 graders-målet».

Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?

– Følge utviklingen over tid, sette seg inn i problematikken og snakke med folk.

Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?

– Vet ikke. Men skrev i min tid en drøss med unødvendige saker om det store Shtokman-feltet i Barentshavet.

Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

Aleksej Navalnij. Sammen med sitt team har han laget strålende gravejournalistikk om lovbrudd og korrupsjon på høyeste nivå i Russland. Han representerer det Russland som vi gjerne skulle hatt som naboland.

Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Kunnskap. Jeg har jobbet i mer enn 20 år i samme avis og med samme problematikk. Jeg vet rimelig godt hva jeg skriver om.

Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Kirkenes er i seg selv et gøyalt sted å drive journalistikk. Før dro vi ganske regelmessig til de russiske nabobyene Nikel og Zapoljarnij for en fredagspils. Det er et nesten uuttømmelig mangfold av gode saker som kan plukkes opp på vegen til og fra den russiske puben.

Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– New York Times sin artikkel om advokaten Ivan Pavlov, lederen for gruppen Team 29 som forsvarer Aleksej Navalnij og hans stiftelse mot korrupsjon, samt en lang rekke andre forfulgte russiske politikere, journalister og andre. Han er nå på absurd vis selv siktet av russisk påtalemakt.

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Barents Observer er liten, journalist-eid og avhengige av gode velgjørere. Det er bra, men gjør at vi er på en nesten konstant søken etter midler til utvikling. Og til å betale lønna.

Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?

– Være vaktbikkjer og drive gravende journalistikk. Styrke bruken av pålitelige kilder og fremheve faktiske tall og data.

Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

Christian Eriksen og lagkameratene hans i kampen mot Finland.

Når logger du av for kvelden?

– Hos Barents Observer har vi full flex og få deadliner. Mange av sakene våre publiseres langt utpå kvelden, i god tid til våre mange nordamerikanske lesere.

Powered by Labrador CMS