NRKs Atta Ansari opplever hets fra andre norsk-pakistanere: Bekymret for unge flerkulturelle journalister

Under foredraget «Mangfoldets pris» på Skup 2022, uttalte VG-journalist Shazia Majid at flere flerkulturelle journalister opplever trakassering fra lesere med samme bakgrunn.

NRK Brennpunkt-journalisten Atta Ansari har i likhet med Majid pakistansk bakgrunn. Han har også personlig erfaring med denne typen trakassering, forteller han til Journalisten.

Ansari har blant annet fått kritikk og opplevd sjikane i Facebook-gruppen «Samfunnsengasjerte norsk-pakistanere» (SNP) ved flere anledninger, særlig når han har uttalt seg om den tidligere pakistanske statsministeren Imran Khan.

– Hatet mot journalister og kommentatorer som kritiserer eller ikke sier det samme som Imran Khan er et problem i Pakistan. Journalister der blir trollet og forfulgt, plaget med sjikane, og beskyldt for å være forrædere, løgnere og korrupte, sier Ansari da Journalisten møter ham i Groruddalen i Oslo, der han har bodd i over 30 år.

– Den mentaliteten finnes også i Norge, sier han videre.

Opplever trusler og sjikane

Journalisten har sett flere skjermdumper av kommentarfelt fra SNP-gruppen.

Ansari mener selv hans dekning av Imran Khan er objektiv, men at det er mange forventninger fra det pakistanske miljøet om at han skal være pro-Khan på grunn av sine pakistanske aner. Det er svært liten toleranse for å kritisere den tidligere statsministeren, forklarer Ansari.

I SNP-gruppen har anklagelsene mot ham strømmet inn.

– Det ble skrevet veldig stygge ting om meg, som at jeg bør brenne i helvete, at jeg er en løgner og guds forbannelse. Dette ligner på kultoppførsel og persondyrkelse, som jeg mener er farlig for ytringsfriheten og den offentlige samtalen.

SNP består av over 12.800 medlemmer, og har fem medlemmer som står oppført som administratorer. Mohsan Raja er én av dem, og var med på å etablere gruppen for syv år siden.

I sitt tilsvar på vegne av administratorene i SNP-gruppen viser han til reaksjoner på en studioopptreden hos NRK Nyheter, og mener Ansari blander kritikken han fikk på egen Facebook-profil og i gruppen. I SNP-gruppen ble personangrep fjernet, og noen medlemmer fikk advarsel mens to ble kastet ut for en begrenset periode, skriver Raja.

• Les hele tilsvaret nederst i saken.

– Vi mister viktige stemmer

Ansari sier han er vant til kritikk. Han har opplevd sjikane, og fått både trusler og anonyme telefoner midt på natten opptil flere ganger. Men så lenge folk ikke møter opp på døren hans, er han ikke bekymret for egen sikkerhet, sier han. Noe som derimot er viktig for ham, er å ha en åpen dialog med folk – også de som er uenig med ham. Han er bekymret over at det er så mange unge i gruppen som hetser.

– Jeg er hardhudet. Jeg ønsker for eksempel ikke å blokkere noen på sosiale medier. Jeg er journalist og er for åpenhet og ytringsfrihet. Jeg vil vite hva disse menneskene faktisk tenker, og pleier å ta kontakt med dem for å ta en konstruktiv prat.

Så langt har strategien gitt ham gode resultater og ført til produktive diskusjoner, men i SNP-gruppen har det vært ekstra krevende å snakke uten å møte hatefull motstand, ifølge Ansari.

– De bruker samme propaganda som pakistanske politiske partier og pressegrupper, som for det meste foregår på sosiale medier. Retorikken deres er ofte insinuerende, anklagende og til tider også hatsk, der de svartmaler sine meningsmotstandere på en svært nedverdigende måte.

Kommentarfeltet i SNP bekrefter at mentaliteten fra Pakistan har spredt seg til deler av det norsk-pakistanske miljøet – også blant den yngre generasjonen, mener NRK-journalisten.

At en slik mentalitet har spredt seg blant unge norsk-pakistanere er problematisk med tanke på de unge som ønsker å være en del av den offentlige debatten.

– At unge pakistanere, også i Norge, forholder seg til den type kultur er skummelt. Hvis unge får inntrykk av at de kan bli hetset og trakassert på den måten, vil de kanskje vegre seg for å gå inn i journalistikken eller politikken. Da vil samfunnet miste viktige stemmer.

Et kjent problem

– Jeg har sluttet å bli sjokkert over det som kommer ut av enkelte norsk-pakistaneres munn. Jeg har sett så mange eksempler på alt det forferdelige folk klarer å si om norsk-pakistanere som gjør det bra i offentligheten og som velger å stikke hodet frem.

Det sier Venstre-politiker og tidligere kultur- og likestillingsminister Abid Raja til Journalisten. Han har selv opplevd hets og sjikane for sine ytringer, og mener en kan lete lenge etter en offentlig person med pakistansk bakgrunn i Norge som ikke har det.

– Ingen har blitt skånet, så det gjelder også journalister. Det er viktig at vi sier ifra om at dette er et fenomen og tar til motmæle.

Raja har selv vært med i SNP-gruppen, men meldte seg ut på grunn av holdningen til visse medlemmer.

– Jeg var aktiv der en stund fordi det føltes ikke som et alternativ å forbli passiv. Men det var som å pisse i motvind, og jeg hadde ikke kapasitet til å ta opp etiske diskusjoner daglig, så jeg trakk meg, sier han.

– Gode rollemodeller

Norske flerkulturelle journalister gjør en fantastisk jobb, mener Raja. Han nevner blant andre Rima Iraki, Yama Wolasmal, Kadafi Zaman, Shazia Majid, Atta Ansari, og Noman Mubashir.

– Disse er fremragende journalister som på mange måter er gode rollemodeller for både minoriteter og andre i samfunnet, som nordmenn, sier Raja.

– Men tenk hvor mye hets de har vært utsatt for, av både det norske og pakistanske miljøet. Det er viktig at norsk-pakistanere ikke vegrer seg fra å bli journalister og politikere på grunn av det.

Selv om Raja ikke er sjokkert over at journalistene blir hengt ut, er han likevel skuffet over at de hatefulle holdningene er utbredt blant de unge.

– I stedet for å se hva de flotte journalistene bidrar med, følger de holdningene som finnes i SNP. Det er skuffende at deres refleksjonsnivå ikke er høyere, sier han.

Når uthengingen og hetsen er så aggressiv i SNP, forstår han at det er tøft å kjempe imot.

– Men heldigvis er det flere som tar opp den kampen, og det skal de ha ære for, sier Raja.

Admin Mohsan Raja i SNP skriver følgende om Abid Raja i sitt tilsvar til Journalisten:

– Han kom innom gruppen rett før et valg for å lansere sin bok ved å markedsføre den i SNP. Folk reagerte og lurte på hvorfor han kom rett før valget. Dette ble det en diskusjon av, som Abid tydeligvis ikke likte, og meldte seg ut igjen veldig kjapt. Han var i gruppen ganske kort, jeg mener det bare var et par ukers tid.

Kjemper for mangfold

Ansari var en av de første journalistene med pakistansk bakgrunn i norske redaksjoner. Han startet sin journalistiske karriere i en lokalradio i 1988. To år senere begynte han i NRK, hvor han i mange år produserte radioprogrammer på urdu. Da innvandrerredaksjonen ble lagt ned, tok Ansari journalistutdanning og fikk seg jobb i Østlandssendingen.

Siden 2007 har han vært journalist i NRK Brennpunkt-redaksjonen, og har blant annet laget dokumentarer som «Min sønn, fremmedkrigeren» og «Hallikens hus». For dokumentarfilmen «Den siste reisen» vant han Gullruten i 2015.

Han har vært tilknyttet NJ Oslo (tidligere Oslo Journalistlag), og har siden begynnelsen av 90-tallet jobbet med rekruttering av flerkulturelle journalister. Han gjorde de første kartleggingene om antall journalister med innvandrerbakgrunn, arrangerte seminarer og ledet OJ-prosjektet «Journalist i skolen».

– Det er ikke nytt at redaksjoner prøver å rekruttere journalister med flerkulturell bakgrunn, og mye bra har skjedd, påpeker han.

I 2001 opprettet NJ Oslo et stipend for minoritetsjournalister, for å øke deres muligheter på arbeidsmarkedet.

– Jeg er stolt over NJs innsats for å rekruttere flerspråklige journalister. Også NRK har bidratt med mye, men det er fortsatt behov for mer rekruttering til alle funksjoner innen mediebransjen.

Vil ikke være «representant»

Ansari mener det er viktig at journalister speiler kulturene i samfunnet. Derfor har han alltid kjempet for mangfold i redaksjonene.

– For meg har det vært et privilegium å kunne flere språk. En av fordelene for meg ved å være flerkulturell journalist er det unike kildenettverket jeg har opparbeidet meg.

Han ønsker likevel ikke være en «representant» for norsk-pakistanere, og liker ikke at journalister blir satt i bås på bakgrunn av deres etniske opphav. Han lager gjerne saker der han bruker kilder fra det flerkulturelle miljøet, men det er fordi de opplever de samme sosiokulturelle problemene som nordmenn, forklarer han.

– Innvandrere er like opptatt av barnehager, strømpriser og arveoppgjør som alle andre, så hvorfor ikke integrere dem som kilder i sakene?

Mange fra det norsk-pakistanske miljøet forventer at han skal være et talerør for dem, fordi de identifiserer seg med ham på grunn av hans bakgrunn, språk eller hudfarge, tror Ansari.

– Alle forstår ikke hvordan journalistikk fungerer. I NRK snakker jeg til folk flest, ikke den pakistanske menigheten.

– Svekker demokratisk offentlighet

Ifølge Elisabeth Eide, medieforsker og professor ved Oslo Met, er flere medier i Pakistan sterke tilhengere av Imran Khan. Han vant en overbevisende seier i 2018-valget, men har utfordret militæret og ytringsfriheten, mener Eide.

Pakistan har falt 12 plasser på Reportere uten grensers pressefrihetsindeks, og havnet i 2022 på 155. plass av 180 rangerte land.

Eide mener den type hets som Ansari opplever, bør bli bedre kjent og motvirket.

– Det ser ut som at noen ikke tåler kritikk av den nylig avgåtte statsminister Imran Khan, som nå mobiliserer sterkt mot den provisoriske regjeringen bestående av folk som stemte ham ut av ledelsen, skriver hun til Journalisten i en e-post.

Samtidig påpeker hun at det å ha bakgrunn fra samme land, kan innebære store politiske og kulturelle forskjeller.

– Det norsk-pakistanske miljøet er mangfoldig, jeg velger å tro at hetsen kommer fra et mindretall, men dette vet de som blir rammet mer om.

Videre mener hun at å drive med hets og hatefulle angrep mot journalister, bidrar til å svekke den demokratiske offentligheten.

– Dessuten kan de bidra til at unge lovende talenter unnlater å velge en journalistisk karriere. De bør oppfordres til å argumentere saklig og unngå personangrep. Det er flott at Ansari gjør en innsats her, men ansvaret bør ikke bare hvile på flerkulturelle journalister.

Hun oppfordrer individer som rammes av straffeloven med alvorlige trusler og hatefulle kommentarer, å vurdere og anmelde.

– Blander kritikk

På vegne av admins i SNP-gruppen, har Mohsan Raja følgende tre punkter han ønsker å få frem som tilsvar på kritikken fra Atta Ansari og Abid Raja:

– Atta Ansari blander kritikken han har fått i SNP med den han fikk på sin egen Facebook-profil. Intervjuet med ham ble delt i SNP, og det ble en fin diskusjon til å begynne med, men så ble det noen personangrep etter hvert, og disse ble meldt ifra til oss admins av andre medlemmer. Ansari meldte ikke ifra selv. Vi tok da tak i det og noen fikk advarsel, mens to ble kastet ut for en begrenset periode. Til slutt slettet vi innlegget. Men, innlegget på Ansari sin egen profil står fortsatt der og der finnes det flere grove personangrep. SNP har ikke noe med hans private profil å gjøre.

– Abid Raja kom innom i gruppen rett før et valg for å lansere sin bok ved å markedsføre den i SNP. Folk reagerte og lurte på hvorfor han kom rett før valget. Dette ble det en diskusjon av, som Abid tydeligvis ikke likte, og meldte seg ut igjen veldig kjapt. Han var i gruppen ganske kort, jeg mener det bare var et par ukers tid.

SNP er en veldig stor gruppe, som har eksistert i snart syv år, skriver Mohsan Raja.

– Her diskuterer man mye mellom himmel og jord, og vi passer ganske godt på, men er ikke så mange. Medlemmene må tagge oss for at vi skal vite hva som skjer, slik at vi kan ta affære, om det skulle være noe vi må ta tak i. Når vi får beskjed, tar vi affære umiddelbart dersom det er brudd på våre lover og retningslinjer. SNP er en veldig kjent gruppe og det er ikke fordi vi mobber og trakasserer våre medlemmer, men fordi vi i SNP har bidratt med flere samfunnsnyttige prosjekter gjennom mange år, og det er noe vi har tenkt å fortsette med.

LES OGSÅ:

– Har mistet folk jeg er glad i på bakgrunn av det jeg har skrevet