Eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF) i Oslo. Foto: KrF/Gunnhild Sørås/Flickr.com
Eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF) i Oslo. Foto: KrF/Gunnhild Sørås/Flickr.com

Samtidig imøtegåelse – journalistenes sovepute

KOMMENTAR: Å vise et enkelttilfelle og gi en politiker tilbud om tilsvar er en lettvint måte å gi inntrykk av at alle sider er belyst, skriver KrF-politiker Aud Kvalbein.

Publisert   Sist oppdatert

Jeg får ofte «tilbud» fra journalister om samtidig imøtegåelse. De har da gjerne hatt kontakt med noen som beskriver en enkeltopplevelse, for eksempel i eldreomsorgen. Journalisten lager en generell beskrivelse om at sånn er eldreomsorgen, og så får jeg «tilbud» om en kort kommentar. Slik har journalistene liksom oppfylt sitt oppdrag om å gi publikum balansert og allsidig informasjon.

Men dette er en sovepute. Et avslag på sykehjemsplass for eksempel, betyr ikke uten videre at det er mangel på sykehjemsplasser. Hvem spurte for eksempel om ikke et annet tilbud var bedre for den det gjaldt, og at det var årsaken til avslaget?

I slike tilfelle gjør journalister ofte en dobbeltfeil. Politikere skal ikke saksbehandle søknader om helsetjenester. Nøytrale fagfolk vurderer dette ut fra de føringene politikerne har gitt, og Fylkesmannen er klageinstans. Likeverdige tjenester er målet.

Lettvint

For det andre er ikke enkelthistorier automatisk representative for det generelle bildet. Det er barnelærdom i statistikkfaget at det ikke uten videre går an å gå fra enkelthistorien til det generelle. For noen år siden fikk jeg se hvor galt dette kan gå. Det ble hevdet at en stol på et sykehjem var det eneste kommunen hadde å tilby en yngre nyoperert med pleiebehov. Jeg sjekket statistikken og fant ut at dette tilfellet representerte under en promille av alle som fikk pleie- og omsorgstjenester i kommunen. Jeg lurte også på hvorfor journalisten ikke stilte det enkle kontrollspørsmålet om det ikke var en seng på rommet? Jeg har aldri sett et sykehjemsrom uten seng.

Det medfører som regel ikke riktighet å si at en enkelthistorie er hele sannheten. Automatisk å trekke en linje fra enkelthistorien til helheten er uansvarlig. Ikke sjelden gjør imidlertid mediene dette. Kjedelig, tørr statistikk som er tilgjengelig på nettet, kan imidlertid gi oss fakta og helheten som kan korrigere. Men det krever altså litt ekstra researcharbeid av journalisten og kan ødelegge en historie.

Pressen har et selvstendig ansvar for å sjekke fakta. Å vise til enkelttilfelle og så gi politikere «tilbud» om samtidig imøtegåelse er en lettvint måte å gi inntrykk av at alle sider er belyst. Men dette er en journalistisk sovepute som ikke øker medienes troverdighet.

Aud Kvalbein (KrF) er eldrebyråd i Oslo.