Før rykket han ut i politibil. Nå rykker han for Avisa Oslo

Det er starten på arbeidsdagen i Avisa Oslo-redaksjonen. Litt over klokken 9 plinger det i telefonen til breaking news-journalist Stig Kolstad:

Det har blitt utført grovt skadeverk ved inngangen til Borgarting lagmannsrett.

Kolstad tar på seg jakken, griper tak i en rød elsparkesykkel med Avisa Oslo-logo på vei ut døren, og tar retningen mot Pilestredet.

Noen få minutter senere står han fremfor døren til domstolen. Inngangspartiet har blitt feid over med rød maling, og på veggen er det tagget «Døm overgriperne» flere steder.

Politiet har ikke ankommet ennå, og Kolstad tar seg tid til å ta bilder av åstedet før han tusler bort til Journalisten.

– I Avisa Oslo jobber vi etter slagordet om at vi skal være der det skjer, når det skjer, sier han entusiastisk.

– Det passer meg bra, for jeg er utrolig rykkeglad.

Lang erfaring

«Rykking» har Kolstad drevet med lenge:

Før han sluttet seg til redaksjonen i den nyetablerte lokalavisen for hovedstaden, Avisa Oslo, jobbet han som politiførstebetjent i Innlandet politidistrikt. Jobbene i politiet og journalistikken kan ha mye til felles, sier han.

Som rykkejournalist er Kolstad klar til å rykke ut øyeblikkelig når en hendelse skjer, og kommer til åsteder ofte uvitende om hva som venter ham eller hva saken gjelder.

– Føler du på adrenalin av å rykke ut til det ukjente?

– Erfaringen min tilsier at meldingene om hendelser ofte er overdrevet. Det er ofte ikke så ille som man tror først. Også har jeg lang erfaring med dette, sier Kolstad.

– Oslo har vært underdekket

På 1990-tallet jobbet Kolstad fire år som rykkejournalist i VG, men drømmen var en karriere i politiet. Han begynte på Politihøgskolen og jobbet senere som politimann på patrulje i tolv år.

I fjor vendte han likevel tilbake til journalistikken.

– Hovedårsaken var rett og slett at Avisa Oslo skulle etablere seg. Jeg hadde ikke gått tilbake til journalistikken hvis det ikke hadde vært for dem.

Ideen om en satsing på lokaljournalistikk i Oslo appellerte sterkt, sier han.

– Oslo har vært underdekket når det gjelder krimsaker og hendelser. Jeg har selv rykket til mange steder som politi uten å se noen journalister på åstedet. Jeg mener pressen ofte ikke kom på hendelser som de burde ha dekket, sier han.

Det er mye som skjer i Oslo, tilføyer han, noe som gjør jobben hans ekstra gøy. Han dekker for det meste saker relatert til krim, rettsvesenet, trafikkulykker og samferdsel.

– Det skjer ikke store ting hver dag, men siden vi er en lokalavis, så dekker vi mindre saker også. Det trenger ikke være personskader. Står trikken stille, eller er det trafikk på veien, så er jo det noe som går utover lokalbefolkningen og som vi bør skrive om.

Tidligere trafikketterforsker

Sakene hvor Kolstad virkelig får vist kompetansen sin som tidligere politimann, er i dekningen av trafikkulykker. Han har tatt spesialkurs i trafikkulykkearbeid i Oslo-politiet, og har tidligere jobbet som trafikketterforsker.

For kort tid siden var det en kollisjon med fire biler i en 30-sone i et boligstrøk på Oslos østkant, forteller han.

– Det var ingen personskade, så jeg tenkte «hva i huleste har skjedd her?». Mistet de kontroll på kjøretøyet, er det fyllekjøring, er det rus involvert?

Kolstad kan analysere skadeomfang, kjøretøyene og spor i veibanen, og er ikke like avhengig av informasjon fra politiet.

– Kompetansen og erfaringen min som politi gir meg fordeler som rykkejournalist. Ofte får pressen lite informasjon om hva som har skjedd av politiet, men jeg kan analysere dette selv og kan derfor kanskje fortelle litt mer enn hva en vanlig journalist kan, sier han.

Samtidig påpeker Kolstad at han prøver å ikke spekulere.

– Når jeg skriver noe, så tar jeg utgangspunkt i min bakgrunn, utdanning og kompetanse, og prøver å være hundre prosent sikker på hva jeg skriver. Det trenger ikke være mer enn et par setninger. Og jeg skylder jeg ikke på noen, det er politiets jobb.

Saken er løst

Politiet ankommer åstedet ved Borgarting lagmannsrett, først med én bil, så to. Politifolkene sperrer et område med stripete teip og tar bilder. Kolstad går bort til en av dem og prater litt. Etter observasjon er jobben til pressen og politiet ikke så ulik på dette stadiet.

I dag får ikke Kolstad noe informasjon av politiet han ikke visste fra før av, sier han. Kolstad tilføyer at det ikke er noe spørsmål om hva som har skjedd her, for en sak er allerede publisert hos VårtOslo. Det var kvinnelige aktivister som utførte hærverket, i protest mot Gaute Drevdal-dommen.

– VårtOslo må ha fått et tips fra kvinneaktivistene fordi de var her og tok bilder mens aktivistene holdt på med taggingen, sier Kolstad.

Det er ikke alltid Avisa Oslo klarer å være først ute med saken, men det er greit, sier han videre. Denne gangen hadde VårtOslo en fordel.

–Mye til felles

Kolstad begynner å gå tilbake mot redaksjonslokalet med sparkesykkelen trillende ved siden av seg. Han tar frem mobilen og viser frem saken på AO-fronten. Her er bildene og sitatene hans allerede ute.

På åstedet tar Kolstad bilder og videoer, og snakker med folk. Så sender han materialet til desken, og kollegaene finpusser innholdet og publiserer saken fortløpende.

– Hva vil du si jobben som politi og journalist har til felles?

– Man må være veldig nysgjerrig, eller så kommer man ingen vei. Dessuten er vi ute etter de samme svarene på spørsmålene: hvem, hvor, når, hva og hvordan. Jobbene har mye til felles, absolutt.