Kostnadene økte med nesten 20 millioner. Likevel smiler Klassekampen-direktøren

Klassekampens årsregnskap for 2018 viser at utgiftene i fjor økte med 19 millioner kroner. Av dette utgjorde økte lønnskostnader cirka 11,7 millioner.

En viktig årsak til at Klassekampen-direktør Christian Samuelsen likevel velger å smile, er at inntektene steg tilsvarende. Annonse- og abonnementsinntektene økte med 16,7 millioner kroner, i tillegg fikk avisen 3,3 millioner kroner i økt pressestøtte. Til sammen 20 millioner kroner.

Høyere inntekter enn utgifter

– Jeg er egentlig veldig fornøyd. Vi driver ikke for store overskudd. I fjor ble årsresultatet litt over fire millioner kroner med en omsetning på 180 millioner. Inntektene er litt høyere enn utgiftene, og da er vi på den trygge siden.

Et årsresultat på 4,3 millioner kroner er likevel en nedgang fra året før. I 2018 kunne Klassekampen vise til et overskudd på drøyt syv millioner.

Årsregnskapet viser at hovedårsaken til nedgangen er reduserte finansinntekter. Avisen har drøyt 50 millioner kroner investert i pengemarkedsfond, obligasjonsfond og aksjefond.

– Fram til 2015 var egenkapitalen plassert i banken, men lav rente gjorde at den minsket fra år til år. For å unngå dette ble pengene plassert i fond. Med unntak av 2018, har dette gitt grei avkastning, sier Samuelsen.

Mens de samlede finansinntektene i 2017 utgjorde cirka 2,6 millioner kroner, var dette redusert til minus 926.000 kroner i fjor.

God start på 2019

Samuelsen forteller at inngangen på 2019 også har vært bra. Avisen selger stadig flere digitale abonnement, og han tror på vekst i antall abonnenter også i år.

– Vi har hatt kontinuerlig abonnementsvekst siden 1999. Sannsynligvis den eneste avisen i Norge som har hatt det.

På tross av dette, er det noen mørke skyer i horisonten. Det ene er pressestøtten. En foreløpig beregning gjort av Medietilsynet viser at Klassekampen kan få cirka 1,9 millioner mindre i støtte i år sammenliknet med fjoråret.

Men i denne prognosen er ikke nye aviser og kategoriendringer hensyntatt. Hvis Dagbladet Pluss får pressestøtte, og Morgenbladet blir ansett som nummer to avis, og ikke meningsbærende, kan disse to til sammen stikke av med nærmere 10 prosent av den samlede støtten. Klassekampens egne beregninger viser at dette kan redusere andelen de får med cirka fem millioner kroner.

– Det er varslet at vi får mindre. Kanskje ganske mye mindre, og det kan bli dramatisk, sier Samuelsen.

Klassekampen fikk i fjor 43,5 million kroner i pressestøtte.

Krevende distribusjon

Han er også bekymret for avisdistribusjon. I første omgang hva som skjer når Posten Norge reduserer antall distribusjonsdager.

– Men her håper vi at man finner en levelig løsning. For øyeblikket ser det ut til at Mediebedriftenes Landsforbund og Landslaget for lokalaviser sammen med Samferdselsdepartementet kan klare å løse dette på en tilfredsstillende måte. I hvert fall for de neste tre årene, og det er vel det beste perspektivet vi kan ha nå.

Han forteller videre at Klassekampen også påvirkes av hvilke valg andre aviser tar.

– Hvis regionsaviser eller store lokalaviser kutter i frekvens, kan det skape lokale og regionale utfordringer for distribusjon av Klassekampen. Vi kan ikke opprettholde avisdistribusjon alene.