Tror papirlesing blir et helgefenomen

Papiravisenes fremtid er uviss, noe som også i år ble et av temaene under de Nordiske Mediedagene i Bergen. Under årets sesjon om temaet var debattleder Bente Engesland spesielt opptatt av Dagbladets fremtid, om løssalgsavisen vil overleve slik den fremstår i dag.

– Det er heldigvis slik at Dagbladet fortsetter å tjene penger. Jeg tror likevel at Dagbladet ikke kommer til å oppleve en storhetstid som på 80- og 90-tallet. Men jeg har aldri vært så rolig til sinns for avisen som nå, fortalte Aasheim i starten av diskusjonen.

Litt senere kom hun likevel med en innrømmelse om hvordan det er å være i Dagbladet med opplagsfallet hengende over seg.

– Det er ikke jubelsang i Dagbladet i forhold til opplag. Vi har rast, og det er en helvetes jobb hver dag.

Rettes mot helgen

Men både hun og de øvrige deltakerne mente at Dagbladet kan leve i lang tid fremover, men kanskje i et litt annet format. Spesielt fordi lesingen av løssalgsavisene skjer på ettermiddagen, en tid på døgnet fjernsyn står sterkt. Dermed må bladfykene trolig rette seg mer inn mot helgen.

– Vi leser aviser i ukedagene om fem til ti år også, men det er en trend at lesingen har knyttet seg til helgene. Det kommer likevel til å bli færre aviser leserne er villige til å betale for å lese. Det kan til og med tenkes at noen av de avisene som nå tar seg betalt, for eksempel Dagbladet, må revurdere betaling for avisen, mente Dagens Næringslivs sjefredaktør Amund Djuve.

VGs nyhetsredaktør Helje Solberg mente at det spesielt for løssalgsavisene er viktig å gi noe ekstra, siden de blir lest sent på dagen.

– Det betyr at vi må levere journalistikk som oppleves som ferskvare på ettermiddagen. Vi må gå dypere og gi leserne en opplevelse. Vi må rett og slett gi leserne litt hverdagsluksus.

For mye papir

Bergens Tidendes Einar Hålien mener at papiravisene må teste ut produkter kjappere, og gjerne ikke tvære satsingen ut dersom den ikke fungerer. Sjefredaktøren er forholdsvis urolig for fremtiden.

– Magasinstrategien er jeg skeptisk til, vi må heller ned i papirmengde og jobbe fram bedre kvalitet. Vi dytter på folk mer papir. Papir de aldri har bedt om, sa han.

Treffer heller ikke ungdom på nett

Målet for alle mediekanaler er å treffe de yngre mediekonsumentene. Og i A-pressen, som de fleste andre mediekonsern, analyseres tall. Det betyr ikke dermed at de treffer de samme mediekonsumentene.

Thor Gjermund Eriksen påpekte at det nødvendigvis ikke alltid er lettere å treffe den nye generasjonen på nettet enn på papir.

– Vi har akkurat samme utviklingen på nettet som papir hvor vi ikke treffer de yngre. For BT.no og Nettavisen leses mest av menn i vår gruppe, mens de unge er minst til stede, sa han og hintet til seg selv, Djuve og Hålien.

Må tenke multimedialt

Eriksen mente det viktigste for å ivareta merkevaren er å tenke i flere kanaler.

– Det er ekstremt viktig å ikke tenke beskyttelsesstrategier i forhold til papiravisene våre, da dreper vi dem. Papiravisen som har nettavis er bedre enn én uten. Har vi kun papir, skyver vi i hvert fall de unge fra oss, poengterte konserndirektøren.