Skarp, uredd og «en kreativ orkan» – «Klaudius» er Nord-Norges eneste avistegner

– Det slutter aldri å forundre meg at folk kan føre et genuint sinne over været. For det første er jo Tromsø et «snyholl», som vi sier her oppe, så det å klage over snø her, det er så absurd.

Odd Klaudiussen står blant hauger med tusjer i alle slags fargenyanser og bunker med papirark som ligger rundt PC'en, på tegnebordet, i hyllene og i papirkorga.

Her lager Klaudiussen sine visuelle kommentarer om lokal, nasjonal og internasjonal politikk, hverdagsliv i Nord-Norge – og av det som kanskje engasjerer aller mest: det nordnorske været.

– Jeg tegner nok én eller to tegninger om dagen i snitt. Jeg tror det kan dreie seg om noe sånt.

Avistegnerens eget hjørne i iTromsø-redaksjonen vitner om et kreativt hode og en stor produksjon.

– Ja, det går enorme mengder papir, sier han og ser seg rundt.

Se noen av «Klaudius» sine tegninger lenger ned i saken, og enda flere i dette bildegalleriet fra iTromsø.

Husker nesten alle tegningene

Akkurat nå er det Tromsø kommune som får gjennomgå hans skarpe tusj-strek. De har nemlig utvidet kommunikasjonsstaben, og samtidig kuttet i helsesektoren.

På tegninga som ligger på Klaudiussens pult ser vi ei gruppe kommunikasjonsfolk som står i en halvsirkel rundt en eldre mann i rullestol, som er lam på ene siden av kroppen. For å understreke dette har Klaudiussen fargelagt bare den ene siden av mannen.

Kommunikasjonsfolkene sier bare et par ord hver som til sammen utgjør setninga:

«Jo; vi er ... her for å ... informere ... deg om at vi ... ikke kan fortsette å ... bruke så masse penger på ... helse og omsorg!»

I dag er Odd Klaudiussen den eneste fast ansatte med tittel avistegner i Nord-Norge. Under den nordnorske journalistkonferansen Svarte Natta i 2017 fikk han hedersprisen for arbeidet sitt.

Da han starta i det som den gang het Bladet Tromsø i 1988, kom han fra reklamebransjen, men så opp til tegnere som Finn Graff, Per Elvestuen, og ikke minst Herbjørn Skogstad – «Herb», som den gang hadde en stil han kjente seg seg mest igjen i.

På 31 år har han utvikla seg og funnet sin egen stil – han har «tegna seg inn», som han selv sier. Med en produksjon på én til to tegninger om dagen, anslår han at det minst har blitt til noe mellom 12.000 og 15.000 tegninger.

– Jeg vil ikke si at jeg husker alle, men mesteparten av tegningene husker jeg så godt at jeg kan sette en tekst til dem.

Værsyke nordlendinger

Tegningene hans er ofte skarpe – også skarpere enn dagens tegning om kommunale prioriteringer. Det er én av grunnene til at kollegaer beskriver ham som en enorm ressurs for avisa. Men også fordi han evner å tegne om små, hverdagslige ting ved siden av de skarpe politiske tegningene, ting som folk flest – og særlig nordlendinger – er opptatt av og kan kjenne seg igjen i.

– Aller best respons får jeg selvfølgelig hvis det er et helsikes vær sørpå og veldig godt vær her, hvis det en sjelden gang skjer. Slik som i går for eksempel, da det var snøkaos i Oslo og sol her.

Klaudiussen smiler muntert når han snakker om årets noe uvanlige maivær i Sør-Norge. Han fant tidlig ut at han ville tegne andre ting enn bare politikk, og nettopp været er naturlig nok spesielt engasjerende, særlig i en by med så mye vær som i Tromsø. Derfor er det mye å ta av.

Han blar i tegninger av snømåking, en grill montert på en spark, nordlendinger som løper ut fordi gradestokken passerer 15 varmegrader, og en syk nordlending som ber om å slå av radioen som melder om godvær i sør.

Han tegner til alle kommentarartikler i avisa, og de dagene det ikke er kommentar, får han ofte inn ei tegning likevel, som får stå som en egen kommentar.

– Det har alltid vært en stor skare mennesker som ikke har den samme store politiske interessen som jeg har. Med en gang en beveger seg inn på en konfliktarena med harde, politiske tegninger, da blir det med en gang mer temperatur, sier han.

– Jævlig rå og uredd

Kommentator og journalist Egon Holstad i iTromsø omtaler sin tegnende kollega som «en nordnorsk Finn Graff» og «en utrolig oppdatert nyhetsmann».

– Uansett hva jeg har tenkt å skrive om, så kommer han med egne meninger og innspill. Han er ekstremt kunnskapsrik og en kreativ orkan uten sidestykke, sier Holstad.

Holstad kom fra Nordlys til iTromsø for snart fire år siden, og syntes det var fantastisk å komme til ei avis med fast avistegner. Han tviler likevel på at de ville ansatt en tegner i full stilling i dag, noen Klaudiussen selv også påpeker.

At tegningene er viktig for avisa i dag handler like mye om at Klaudiussens strek har blitt så etablert og velkjent, som at han er dyktig, mener Holstad.

– Han er nesten en legende på huset. Han er så avgjort en av avisas superkrefter, sier Holstad.

Han mener ingen tema er for små og ingen tema for store for at Klaudiussen skal kunne tegne til dem – om det er overgrep mot barn, eller ei «slapstick»-tegning om været.

– Han er jævlig rå og uredd i måten å tenke på. Det er ikke bare det at han illustrerer mine kommentarer, han gir kommentaren en ekstra «touch», og mange ganger er han så bra at jeg føler jeg bare bidrar med en altfor lang billedtekst.

Selv er Klaudiussen mer beskjeden i hva han har å si for avisa, men er likevel ikke uenig i at han har satt sitt avtrykk.

SE ET LITE UTVALG AV «KLAUDIUS» SINE TEGNINGER:

– Det er vanskelig å si hva det betyr for iTromsø, men man skiller seg kanskje litt ut som avis. Det er jo ikke mange aviser som har en egen avistegner. Jeg føler det har en betydning å kunne kommentere med en illustrasjon, – det gir et ekstra løft for avisa.

En idébryter slår seg på

I arkivet har han også tegninger av blant annet Brexit, Donald Trump, Monica Mæland og en rekke kommunal- og fylkes-politikere, ei tegning av strømbruddet som tok Tromsø «tilbake til steinalderen», tegninger av mobbing, omskjæring, #metoo, vindmølleutbygging og klimadebatt, og selvsagt av fotballklubben TIL i opp- og nedturer.

Klaudiussen snakker om en slags «idébryter» som slår seg på idet han setter seg i bilen for å kjøre den knappe halvtimes lange turen fra Kvaløya til Tromsø sentrum, der iTromsø-redaksjonen holder til.

– Når jeg hører på radioen på vei til jobb, da begynner ideene å surre. Det har blitt en rutine, man bare kobler seg automatisk på.

Vel framme i redaksjonen får han kjapt ned noen løse skisser med forskjellige ideer til tema, før han og dagens kommentatorer møtes for å diskutere og gi hverandre innspill og utveksle synspunkter.

– Som regel oppstår det en bra idé der, og da er min jobb å foredle den ideen – å få den ned på papiret slik at den blir forstått og også spisse den mest mulig.

– Du går ikke noen gang tom for ideer?

– Det rare er, vil jeg påstå, at hvis jeg jobber alene går jeg sakte, men sikkert, tom. Jeg er helt avhengig av å ha et miljø rundt meg. Her har jeg mange gode kolleger med god fantasi, både på tema å skrive om og tema å tegne.

Mandager og første dag etter ferie er de vanskeligste tegnedagene, når bryteren har vært av noen dager. Fredager er de beste.

– Man tenker seg varm og tegner seg varm i løpet av uka. Jeg har en følelse jo mer man tegner og holder på, jo flere ideer får man.

Har «tegna seg inn»

Avistegneryrket er ikke helt det samme som da Odd Klaudiussen tegna sine første tegninger for Bladet Tromsø i 1988. Ikke bare er det langt færre avistegnere i mediehusene i hele landet, og at teknologien har ført til noen endringer generelt.

At tegningene i dag har mye lenger levetid enn dagens papiravis, og at han i tillegg kan dele nye og gamle tegninger på Facebook, gjør at han kan ha daglig kontakt med dem som ser tegningene, og å direkte tilbakemeldinger, der han før var avhengig av at noen tok opp telefonrøret og ringte inn til avisa.

– Jeg vil si at nettet har vært en utrolig øyeåpner og en velsignelse for en avistegner. For meg har det vært helt fantastisk å se hva folk er opptatt av, og få tilbakemelding på det jeg gjør, enten det er ris eller ros.