Ba om å få slutte å skrive om ME-forskning for Khrono: – Plutselig kjenner man at det er nok

«Akkurat dette temaet har jeg bedt om å få slippe å skrive mer om fordi det rett og slett føles ubehagelig.» 

Det meldte tidligere Khrono-journalist Amanda Schei på Twitter i februar i år.

Nøyaktig to år etter at hun hadde skrevet sin første sak om temaet, var belastningen av å skrive om ME blitt for stor.

Hun ba Khrono-ledelsen om å slippe. 

Trusler og kanselleringsforsøk 

I den første saken Schei skrev om tematikken, intervjuet hun forskere som forteller om å vegre seg mot å forske på og involvere seg i ME-feltet på grunn av opplevd hets og andre ubehageligheter.

Det er ulike syn på årsakene til og behandlingsformene for sykdommen som ofte er grobunn for voldsomme diskusjoner og utspill.

Khrono-saken provoserte såpass mange at Schei og redaksjonen fikk oppleve hva forskerne mente da de fortalte om hets, trusler og kanselleringsforsøk.

Schei hadde fått advarsler fra flere om at reaksjoner var å forvente, men det hun opplevde i etterkant av publiseringen var annerledes enn noe hun tidligere har opplevd, forteller hun Journalisten.

Hun har bred erfaring med å stikke seg frem, og kjenner til følgene av det etter å tidligere ha vært aktiv i politikken og ha jobbet som kommentator og debattansvarlig i Dagbladet, men: 

– Stort sett går det helt fint å være journalist, men det som skjedde føltes litt som en koordinert aksjon, forteller hun til Journalisten. 

Både Schei, Khrono-redaktør Tove Lie og resten av redaksjonen fikk inn en mengde e-poster i dagene etter publisering. I tillegg gikk det varmt i sosiale medier. Schei personlig og Khrono ble tagget i tråder og diskusjoner, til slutt valgte hun å slå av varslinger.

– Leter etter noe å ta deg på 

Tilbakemeldingene gikk ofte ut på at hun ikke var nøytral, eller at hun var inkompetent i jobben som journalist. De sendte eposter til redaktøren med de samme beskyldningene, og med antydninger om at hun ikke var skikket til jobben. Noen mente hun også hadde egne interesser i saken.

– Det oppleves som at de prøver å angripe det som gjør deg til journalist. Det er det som føles ubehagelig. Følelsen av at de leter etter noe å ta deg på, noe som kan diskreditere deg.

Schei skrev flere saker om ME for Khrono før hun kjente at grensen var nådd. Hun mener det er viktig at redaksjonen tar over ansvaret og deler på byrden det er å skrive om kontroversielle saker som ME.

Schei forteller om god støtte fra redaktørene i Khrono, hun har ikke stått alene i stormen.

– Jeg synes det er viktig å prøve å ha litt idealistiske tanker om dette, og prøve å stå i det så lenge man orker med ubehagelige ting, men plutselig kjenner man bare at nå er det nok.

Vanskelig rolle 

Schei er vant med rollen som meningsbærende, vant med å få kritikk, vant med å svare for seg. Det vanskeligste er å sitte stille, og ta imot hetsen uten å kunne forsvare seg.

– Som meningsbærende person står du for din mening selv om folk er uenige med deg, men som journalist skal du etterstrebe nøytralitet. I denne saken er det vanskelig, for det er selve nøytraliteten de prøver å angripe, forteller hun.

Hun fortsetter: 

– Jeg mener jo at det er bra med debatt og kritikk, men her oppleves det som at man ikke vil ha debatt, sier Schei. Det at man føler at det er noen som ønsker at du ikke skal gjøre jobben din, det er da det blir problematisk.

Bekrefter ME-storm

Forskning er et viktig stoffområde for Khrono. De har skrevet en del om tematikken, samt publisert en serie med saker hvor de har undersøkt flere forskningsområder som kjønn, klima og ME der forskere kvier seg for å stå fram og snakke.

Nettavisens sjefredaktør Tove Lie bekrefter overfor Journalisten at det stormer godt når de skriver om ME. Først og fremst på Twitter, men også i andre kanaler.

– Første gang det virkelig eksploderte, i 2021, talte jeg over 100 meldinger på en ettermiddag og kveld der både vi og Amanda Schei ble tagget. Det var voldsomt, det var virkelig storm, sier Lie.

Hun fortsetter:

– I gamle dager kalte vi det en telefonstorm når fem personer ringte sentralbordet i avisa og var misfornøyde, men nå får du en Twitter-storm mot deg. Jeg forstår godt at det kan være tøft for den enkelte journalist. 

Vanskelig å kommunisere 

Selv om stoff om forskning og forskeres hverdag er kjerneområdet til Khrono, merker Lie at enkelte i redaksjonen kvier seg når temaet ME-forskning dukker opp. Belastningen blir rett og slett for stor.

Hun mistenker at andre redaksjoner holder seg unna temaet, men bekrefter samtidig at Khrono ikke kommer til å slutte å skrive om emnet, selv om det er krevende.

– Vi slutter heller ikke å skrive om eller publisere debattinnlegg om for eksempel kjønnsforskning og miljøforskning, som også kan være kontroversielt. Om ikke Khrono gjør det, hvem andre skulle da gjøre det? 

Som redaktør ønsker Lie å få en balansert debatt rundt Khronos saker. ME-debatten ønsket hun også velkommen da det stormet som verst i 2021.

Da var det flere av de som var mest kritiske til de sakene de hadde skrevet som ringte henne. De sendte eposter med innlegg de gjerne ville ha på trykk.

– Det var veldig, veldig vanskelig å kommunisere og snakke med noen av dem. Det var ikke lett å få til en dialog, selv om jeg virkelig prøvde. Det er jo dumt, fordi man skal tåle å stå i en debatt, og man skal ha alle sider av en sak, sier hun.

Khrono ble mistenkeliggjort. Mange mente at nettavisen ikke ville dem vel, at de hadde en agenda.

– Og det har vi jo ikke, annet enn at vi skal belyse viktige områder, sier redaktøren.

Har gitt opp Twitter 

Khrono har nå bevisst sluttet å publisere saker på Twitter. De har gått lei. Lie forteller at de ikke kun har med ME å gjøre, men det har rett og slett blitt umulig å moderere en debatt der, det er vanskelig å holde et ønsket saklighetsnivå på debattene. Den har de nå flyttet over på Facebook.

– Twitter har vi på en måte gitt litt opp. Det er jo folk som deler sakene våre der. Men vi gjør det stort sett ikke selv lenger nå, forteller hun.

Debatten rundt ME beskriver hun som en polarisert skyttergravskrig med mye sterke følelser og meninger.

– Mitt inntrykk er at det ikke er så veldig mange, men de er veldig synlige og høylytte, forteller hun og viser til de som tar kontakt etter at sakene publiseres.

Lies håp er at flere redaksjoner fortsetter å holde i saken, at de ikke slutter å skrive om temaet, selv om det er ubehagelig.

– Vi snakker jo mange ganger om at når vi lager kritisk journalistikk så må folk vi skriver om tåle å stå i det. Da må også redaksjoner og redaktører tåle å stå i kritikken, men jeg skjønner godt at det kan være ekstra belastende på enkelte journalister når de går veldig etter enkeltpersoner, sier Lie.

Hun legger til:

– Men da må man ha laget en beredskapsplan i redaksjonen, for det er viktig at vi hverken lar oss styre eller stoppe, samt klarer å balansere sakene og debatten.

LES OGSÅ:

TV 2-journalist etter Harald Eia-klage: – Jeg har vært forbanna i tre måneder