Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Jeg har jo vært fotograf i 20 år, dette var min debut som skrivende journalist. Så jeg har den rare rekorden med 100 prosent PFU-fellelse, sier TV 2-journalist Pål S. Schaathun til Journalisten.
Klagen til Pressens Faglige Utvalg (PFU) fra komiker Harald Eia, av en artikkel Schaathun skrev om ME-tematikk, ble mye omtalt. Til slutt ble TV 2 felt i PFU for å ikke ha opplyst at Schaathun tidligere hadde samlet inn penger til ME-saken.
Eia har fått snakke ut om saken. Nå ønsker Schaathun selv å få sin side av historien fram. Han forteller åpent at klagen, PFU-prosessen og mediedekningen har preget ham.
– Folk sier til meg at jeg bør riste det av meg, men det er lett å si. Jeg har vært forbanna i tre måneder, sier han.
Schaathun reagerer på flere ting. Blant annet på flere påstander fra Eia, gjengitt både i PFU-klagen og i medienes dekningen i ettertid. Han trekker fram Aftenpostens artikler som han mener har vært ukritiske til Eia, og peker også på mangelfulle rettelser i samme avis.
TV 2-journalisten mener også flere medier burde laget mer kritisk journalistikk på hvordan Eia har omtalt ME i sin egen podkast.
Innsamlingsaksjon
I 2018 ferdigstilte Schaathun, som da var uavhengig regissør uten tilknytning til TV 2, dokumentaren «De bortgjemte». Den handler om ME-syke og et forskningsprosjekt i regi av Haukeland universitetssykehus.
Han intervjuet 200 pasienter, forskere, kognitive eksperter og behandlere til dokumentaren som ble solgt til og vist på TV 2 samme år.
Etter å ha jobbet med tematikken i en årrekke, har han en innsikt få andre journalister i landet har.
Et par dager etter at filmen ble vist på tv, startet Schaathun en innsamlingsaksjon på Facebook til inntekt for forskning på sykdommen.
«Da hadde 325.000 sett dokumentaren og jeg tenkte at hvis hver av dem ga én krone, så kunne det komme til nytte», sa Schaathun til BA i 2018.
Annonse
Intervjuet kilden igjen
Fire år senere, i 2022, ble Schaathun fulltidsansatt som fotojournalist i kanalen, og ettersom han allerede hadde intervjuet Christine Moen i ME-dokumentaren var det han som skrev den nye saken om henne da den dukket opp.
Han kjente til tematikken og hennes historie, og forteller Journalisten at ingen mente at innsamlingsaksjonen han hadde satt i gang fire år tidligere skulle være et problem.
Pål S. Schaathun (t.h.) og reporter Bent Skjærstad på jobb for TV 2 i Ukraina i vinter.Foto: Oleksandr Techynskyi / TV 2
12 dager etter publisering legger likevel TV 2 inn en presisering i saken. Da hadde flere medier tatt kontakt etter å ha blitt tipset om innsamlingsaksjonen:
«Journalisten som har skrevet denne artikkelen hadde i 2018 en innsamlingsaksjon for ME-forskning, gjennom ME-foreningen. Innsamlingen ble laget i sammenheng med en dokumentar journalisten laget, «De bortgjemte», som ble sendt på TV 2. Journalisten var selv ikke ansatt i bedriften på den tiden. Disse forholdene burde TV 2 opplyst om allerede ved publisering.»
1. november publiserer Dagbladet artikkelen: «TV 2-journalist: Holdt pengeinnsamling skjult». Schaathun sier han reagerte på å bli anklaget for å ha hatt en dobbeltrolle i ME-saken i avisa, men at han lot det ligge.
– Offentlig ydmykelse
Tre uker senere leverte Harald Eia inn en PFU-klage der han reagerer på det han anser som Schaathuns dobbeltrolle i saken.
«Det handler om presseetikk, ikke om ME-syke», sa Eia til Aftenposten i etterkant av at klagen var sendt inn.
I artikkelen omtales det at Eia spøkefullt har snakket om å sende inn klage i «Tore og Haralds podkast», og at han forsøkte å overtale flere komikervenner til å skrive under, så han selv skulle slippe.
«Han forsøker å få Tore Sagen til å klage TV 2-journalisten inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Men kameraten har vett til å la de lettantennelige pinnene ligge. Det ender med at Harald Eia gjør det selv. Hvorfor? I humorens tjeneste. For å lage innhold til podkasten.»
Det blir Schaathun provosert av å tenke på.
– Jeg ble jo forbanna. TV 2 hadde allerede rettet opp den redaksjonelle feilen, likevel ble jeg dratt gjennom flere måneder med offentlig ydmykelse uten å kunne forsvare meg, sier Schaathun til Journalisten.
Annonse
Et voldsomt ubehag
Schaathun forteller om et heftig halvår som følge av PFU-klagen. Han har ligget i hotellsengen sin på reportasjereise i Ukraina under flyalarm og bombing, og våknet av å bli hjemsøkt av Harald Eia i drømmene sine.
– Det sier noe om hvor absurd mye det preger yrkesstoltheten å bli meldt til PFU, det er en stor greie for en journalist når man står helt alene med en sak. Det er et voldsomt ubehag, sier han.
Han utdyper:
– For meg har dette vært det mest oppslukende og belastende jeg har opplevd i hele min yrkeskarriere. Det er fortvilende når artikkelen handler om en pasient som over en periode på mange år har vist meg 100 prosent tillit. Hun må jo også tåle Harald Eias påstander. Det er bare veldig vondt å oppleve.
TV 2 har innrømmet at bindingen burde vært opplyst om, men Schaathun mener Eias anklager går ut over dette.
– Han mener jo at man ikke kan stole på journalistikken. Det var en del påstander i den PFU-klagen som ikke er riktige, han maler et bilde om at journalistikken min er falsk, sier han.
Han fortsetter:
– Det er voldsomt, for det handler ikke bare om meg som menneske, at jeg har gjort noe feil, men det er hele yrket mitt. Det er en stor del av livet som blir stilt spørsmål ved.
Les Harald Eias svar på kritikken lenger ned i saken.
Ikke formell binding
Slik Schaathun ser det, har informasjon om innsamlingsaksjonen til ME-foreningen aldri vært skjult. Tvert imot har han snakket om den i flere intervjuer:
– På journalistkonferansen Hauststormen i 2018 fortalte jeg åpent og ærlig om innsamlingen på en egen sesjon om dokumentarfilmen. Rommet var fylt med journalister, deriblant TV 2s nyhetsredaktør.
PFU felte TV 2 for å ikke ha informert om Schaathuns tidligere engasjement, men mener Schaathun ikke kan sies å ha en formell binding eller åpenbar dobbeltrolle i dag. Utvalget sier tydelig at det er lenge siden pengeinnsamlingen, noe som betyr at han kan fortsette å dekke temaet om han ønsker det. Det er han glad for.
Her får han også støtte av arbeidsgiveren:
«At journalisten – for fire år siden – ønsket å støtte medisinsk forskning på tilstanden (som da forutsetningsvis kunne medvirke til en nærmere avklaring av årsaker og mulige behandlingsformer) kan ikke gjøre journalisten uegnet til – for all fremtid – å lage redaksjonelt materiale på tilstanden», skrev TV 2 i sitt tilsvar til PFU-klagen.
– Saken jeg skrev, var en pasienthistorie. Det er hennes historie, og den er ærlig og godt fortalt. PFU sier at artikkelen var vektet. Det er ingen feil i artikkelen, det er heller ingen som har funnet noe feil i artikkelen, forteller Schaathun.
Han legger til:
– Vi har brutt et viktig punkt om åpenhet, og det er jo helt fair å bli felt for. Både jeg og redaksjonen har vært ufokuserte. Vi må jo akseptere å innrømme feil, men jeg synes Harald Eia fortjener noen kritiske spørsmål tilbake.
Aftenposten endret artikler
Schaathun reagerer på at flere redaksjoner har publisert det som fakta at han hadde en dobbeltrolle i saken, og trekker fram Aftenposten spesielt. De har ved to anledninger endret på tekst om Schaatuns rolle etter publisering.
Aftenposten skrev i en ingress: «En TV 2-journalist som skrev om forskning på sykdommen ME, hadde en dobbeltrolle».
Ordlyden har senere blitt endret til «Harald Eia anklager TV 2-journalist for dobbeltrolle», uten at dette er markert i saken. Det reagerer Schaathun på.
Også i en kommentar fra mediekritiker Anki Gerhardsen har Aftenposten etter publisering endret i teksten som omhandler Schaathun.
Skjermdump Aftenposten.
Gerhardsen skrev først at journalisten sto i en «utilbørlig dobbeltrolle». Nå lyder det at «TV 2 opplyste aldri om journalistens engasjement». Denne endringen er markert nederst i teksten og lagt inn i saken etter at Journalisten tok kontakt med Aftenposten.
– Ingen journalist har kontaktet meg for hverken tilsvar eller spørsmål etter at Harald Eia kom på banen. Aftenposten har aldri redaksjonelt nevnt med et ord det han gjorde i podkasten sin, sier Schaathun videre, og sikter til en tidligere episode av podkasten der Eias partner Tore Sagen snakker med ME-syke Frøydis Lilledalen. Beskrevet av Eia som en av de meste aktive ME-pasisentene.
I innslaget snakker Eia blant annet om at ME er en sykdom som koster skattebetalere milliarder av kroner, samtidig som norske leger, ifølge komikeren, ikke tør forske på dette av frykt:
– Ja, de er redde for ME-aktivister. Ja, for ME-foreningen, de vil bare ha en biologisk forklaring. De misliker, de hater sånne psykologiske tilnærminger. Da går de til angrep.
– De har omtalt PFU-klagen, og de har kalt meg for en journalist med dobbeltrolle, selv om PFU er veldig tydelig på at jeg ikke hadde en dobbeltrolle i saken, sier Schaathun.
Han mener Aftenposten lar Eia slippe for lett unna, og mener de burde ha stilt flere kritiske spørsmål til hvordan han har forholdt seg til ME-tematikken i podkasten sin.
– Aftenposten har ikke vært med på journalistikken. Når de først får mulighet til å intervjue en person med så mye innflytelse, en mann som sjelden stiller opp, så er det utrolig og veldig underlig at de ikke stiller et eneste kritisk spørsmål og uten å nevne at ME-syke opplevde Eias podkast som et overgrep. Hva slags journalistikk driver Aftenposten med, spør han og sikter til portrettintervjuet som ble publisert i A-magasinet i mars i år.
Les Aftenpostens svar på kritikken nederst i saken.
– Hemmelig våpen
Schaathun ga seg selv en selvpålagt karantene etter innsamlingsaksjonen, det gjorde han allerede i 2018, sier han:
Ingen journalistisk kontakt med ME-foreningen på ti år fra 2018, og ingen dekning av ME-feltet på fire år.
Han har ikke jobbet som skrivende journalist på flere måneder på grunn av PFU-klagen, forteller han.
– Jeg har på en måte vært vingeklippet og tilsidesatt, samtidig lot ikke TV 2 meg drive journalistikk på dette feltet så lenge prosessen pågikk, sier han.
Han er glad i åpenhet og tåler godt å bli kritisert om han har begått presseetiske feil, men å være en del av en humorpodkast byr ham imot, sier han.
Han synes konteksten til klagen er «manipulerende mot hele konseptet PFU».
– Når du er humorist, så kommer du jo unna med så mye. Du har et hemmelig våpen som vi journalister ikke har. Vi må alltid forholde oss til objektive fakta, mens komikere kan jo si ting som viser seg å være bløff, og si at det var humor.
Eia: – Har ikke ført til innhold
Harald Eia forteller til Journalisten at PFU-klagen ikke bare ble sendt inn for å lage innhold til podkasten.
Han forteller at beskrivelsen fra portrettet i A-magasinet ikke er et sitat fra ham, men journalistens oppsummering av et lengre resonnement.
– Det jeg snakket om i intervjuet, var at det var spekulasjoner i sosiale medier om jeg meldte inn denne saken for å «ta igjen» etter å ha fått kritikk for det jeg hadde sagt om ME, skriver han i en e-post til Journalisten.
Han fortsetter:
– I intervjuet snakket jeg om at det er vanskelig å helt vite hva som egentlig er motivet for det man gjør. Når jeg klaget inn: Var det gjengjeldelse? Var det at jeg er opptatt av at publikum skal få riktig og uhildet informasjon om en alvorlig sykdom? Eller var det for å skape innhold til podkasten? Kanskje litt av alt. Det siste er jo det mørkeste – og morsomste.
– Men i praksis har ikke denne klagen ført til noe innhold: vi har omtrent ikke snakket om klagen i denne sesongen.
Angrer ikke på klagen
Eia angrer ikke på at han sendte inn PFU-klagen. Han forteller at det aldri var meningen at Schaathun skulle utsettes for offentlig ydmykelse.
Harald Eia forteller til Journalisten at PFU-klagen ikke bare ble sendt inn for å lage innhold til podkasten. Her fotografert under Norsk Journalistlags landsmøte i 2021.Foto: Marte Vike Arnesen
– Jeg synes det var en ryddig og fin prosess, men når Schaathun nå sier at han ble «dratt gjennom flere måneder med offentlig ydmykelse uten å kunne forsvare meg», så høres ikke det noe hyggelig ut, skriver Eia.
– Jeg har selv blitt meldt inn til PFU, og følte jeg kunne forsvare meg. Så jeg vet ikke helt hva som har skjedd her – jeg har i hvert fall ikke skrevet og sagt masse utenom selve klagen og et intervju i Aftenposten.
–Hva tenker du om kritikken fra Schaathun?
– Jeg er litt usikker på nøyaktig hva han sikter til når han sier at jeg maler et bilde som er falskt. Men som jeg skrev i mitt tilsvar til TV 2s svar på min PFU-klage:
«Jeg mener det er kritikkverdig og underlig at Schaathuns TV 2-sak om effekten av kreftmedisinen Cyklofosfamid på ME ikke nevner placebo-effekten. Særlig når Schaathun tidligere har laget en veldig interessant dokumentar om en annen kreftmedisin som først hadde svært lovende resultater på ME, men som i dobbel-blind-tester viste seg å IKKE ha noen effekt på ME.»
Påpekte Facebook-ytring
– ME-feltet er omstridt og polarisert, og i PFU-klagen argumenterte jeg for at det kan virke som at Schaathun ikke er så objektiv som man kunne ønske seg, skriver Eia.
Han viser til at han i sin replikk til TV 2s tilsvar la ved skjermdump fra Schaathuns offentlige Facebook-vegg der Schaathun i 2020 omtalte en ME-sak i VG som «sjokkerende og relativt pinlig», og skrev: «Plutselig ble den nylig anerkjente sykdommen på nytt en 'tullesykdom' og klikksak på VG.no. Sykdomsårsaker bør ikke debatteres.»
Ytringen gjorde PFU noe i tvil, skriver de i sin konklusjon:
«Debatten innen ME-feltet er preget av harde fronter, og etter utvalgets mening kommenterte journalisten på en måte som indikerer at han kan ha tatt standpunkt i debatten.»
Samtidig merket de seg at Facebook-kommentaren «[...] i stor grad handler om journalistens syn på et annet mediums journalistikk, noe journalister og redaktører åpenbart må kunne ytre seg om», og skriver at de ikke finner grunnlag for å konkludere med at journalisten opptrer tydelig aktivistisk i sin journalistikk om ME to-tre år senere.
Debattredaktør i Aftenposten, Erik Tornes, bekrefter at endringer i tekstene ble gjort etter at Schaathun kontaktet avisa. Han forteller at endringene er gjort samtidig med øvrige endringer som nevnes i artiklene.
– Vi kunne ha opplyst om disse endringene også, det skal vi se på nå, svarer Tornes på spørsmål om hvorfor de unnlot å informere om hvilke endringer det var snakk om.
Videre skriver han:
– Schaathun fikk tilbud om å svare i et eget innlegg da han kontaktet oss, noe han ikke ønsket. Og som det kommer frem av endringsinformasjonen i nyhetssaken, var vi ved publiseringstidspunktet i kontakt med TV 2 for å få svar fra Schaathun. Vi ble da informert av TV 2 om at de svarte også for Schaathun.
Redaktør i A-magasinet, Lillian Vambheim, skriver til Journalisten at det ikke er opplysninger i portrettintervjuet som utløser samtidig imøtegåelse. Hun forteller at Schaathun fikk tilbud om tilsvar etter publisering.
– Burde dere ha vært mer kritisk til Eias rolle i saken og hvorfor han leverte inn PFU-klagen?
– Eia leverte en PFU-klage fordi han mente at TV 2 hadde brutt god presseskikk. Det fikk han medhold av utvalget i. I portrettet med Eia så vi ingen grunn til å problematisere det ytterligere, avslutter redaktøren.
