MORGENRUTINEN:
Jannica Luoto er videoprodusent i Bergens Tidende.
Foto: Privat
Jannica Luoto satt fast på oljeplattform: – Har aldri møtt så blide folk på en så fjern plass
De beste sakene dukker opp når en minst forventer det, sier fotografen.
I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.
Jannica Luoto er videoprodusent for Ballspark-podkasten i Bergens Tidende (BT). Hun har tidligere vært fotografvikar i BT.
Her kan du lese flere Morgenrutinen.
Kaffe eller te?
–Kaffe.
– Hva har du på nattbordet?
– Nesten ingenting akkurat nå, bortsett fra en fin, gammel lampe. Har nettopp lest ferdig et par veldig gode bøker av to finlandssvenske forfattere (Quynh Tran og Kaj Korkea-aho). Vil lese noe påskekrim snart, gjerne på norsk, men jeg blir lett skremt. Jeg vil helst kunne tørre å sove i telt etterpå!
– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?
– Det starter nok rundt når jeg setter meg ned for å spise frokost. Før kunne jeg stresse meg opp før det, men nå tar jeg det med ro. Jeg vet uansett nesten aldri hvordan dagen kommer til å bli. Jeg går selvfølgelig først innom bt.no og ser hva som har skjedd i morgentimene. Så tar jeg ofte en tur innom hbl.fi og ser hva som skjer i Finland.
– Hvilket bilde skulle du ønske du så på trykk i dag?
– Et bilde som forteller at krigen er slutt i Ukraina.
– Hvor leter du etter gode saker?
– Jeg synes, som sikkert mange andre fotografer, at de beste sakene ofte dukker opp når man ikke leter. Eller kanskje når man er ute på en sak, og tilfeldigvis begynner å snakke med noen om noe helt urelatert til saken. Det er utrolig gøy de gangene man finner gull på den måten.
– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å portrettere og hvorfor?
– Vanskelig. Her burde jeg sikkert si en kjent person, men jeg er mest komfortabel når jeg fotograferer helt vanlige folk. Jeg synes det er spennende å fotografere folk som gjør helt andre ting enn det jeg gjør, som har en lidenskap og brenner for noe. Det er alltid inspirerende, uansett hvor kjente de er. Så kan man heller prøve få helt vanlige folk til å fremstå som stjerner.
– Hva er din viktigste egenskap som fotograf, og hvordan bruker du den?
– Det må være mine sosiale egenskaper. Det er viktig for meg at personen jeg portretterer føler seg ivaretatt og trygg. Så er jeg ganske uredd når det gjelder å snakke med folk. Jeg elsker å høre hva andre driver med.
– Hva har du i kamerabagen?
– I kamerabagen, som holder på å gå i stykker fordi jeg har altfor mye utstyr, har jeg sikkert det tyngste kameraet på markedet, en hel del faste, lyssterke objektiver, og alt for sjeldent en energibar når det trengs som mest.
– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben som fotograf?
– Det har skjedd så mye gøy og rart i flere år nå. Det er derfor dette er den beste jobben i verden, synes jeg. Det var ganske spesielt å være strandet på en oljeplattform i et døgn på grunn av tåke. Jeg har aldri før møtt så blide folk på en så fjern plass.
– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?
– Utrolig mange journalister og fotografer i Bergens Tidende gjør en strålende jobb med å inspirere. Så her må jeg nevne den gode jobben mine kollegaer i Ballspark gjør for å dekke sportsklubben Brann. Jeg har over en tid sett hvordan de jobber når det koker, og lar meg imponere gang på gang. Det er motiverende å ha flinke folk rundt seg.
– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?
– Det er helt sikkert en utfordring for mange mediehus med å få abonnentene til å henge igjen etter pandemien. Nå er nok en god tid til å finne på nytt innhold som kan fange oppmerksomhet.
– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?
– Det må være bildet tatt av Jevgenij Maloletka, av den gravide kvinnen som bæres ut av sykehuset i Ukraina. Det bildet rystet meg i flere dager.
– Når logger du av for kvelden?
– Jeg er alltid tilgjengelig til å rykke ut når det brenner. Men jeg prøver å bli ferdig med jobb før jeg går hjem, sånn at jeg kan være avlogget resten av kvelden.
