MORGENRUTINEN:

Linn Wiik, programleder for Presseklubben på TV 2, mener mediene må være flinkere til å tørre å si at de tok feil.
Linn Wiik, programleder for Presseklubben på TV 2, mener mediene må være flinkere til å tørre å si at de tok feil.

Linn Wiik har «hoppet» i Kollen, møtt Barack Obama og sunget med Veronica Orderud på jobb: – Det er et velsignet liv

Hun vil gjerne spørre kong Harald om hva han synes om monarkiet.

Publisert Sist oppdatert

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Linn Wiik er programleder for Presseklubben på TV 2.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Alltid kaffe om morgenen.

– Hva har du på nattbordet?

– Babycall med video. Jeg har en ettåring som pleier å kjøre litt fest noen timer hver natt, og babycall med video gjør at vi slipper å stå opp hver gang hun lager en lyd. Det har blitt en vitenskap å forstå akkurat når vi skal gå inn til henne. Ikke for raskt og ikke for sent. Men dessverre er vi ikke vitenskapsfolk.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Det begynner nok i det øyeblikket jeg våkner, da er det rett inn på mobilen for å sjekke diverse nettaviser. Jeg får Aftenposten på døra og synes fortsatt det er noe spesielt med papiravis. Så har jeg TV 2 Nyhetskanalen i bakgrunnen over frokost og hører Politisk kvarter på vei til jobb.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Linn Wiik blir mediebransjens best betalte».

– Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?

– Snakk med folk. Det opplever jeg er litt undervurdert. Gå ut og få inntrykk av hva som rører seg der ute. Vår gamle TV 2-sjef, legendariske Kåre Valebrokk, sa at enhver god journalist bør lukte øl etter lunsj. Akkurat det med ølen er jeg usikker på om dagens TV 2-sjef, Olav Sandnes, er enig i. Men poenget hans var vel at journalister ikke burde bruke for mye tid ved sin egen pult.

Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?

Det var en sommer for noen år siden da jeg var reporter og brukte en hel dag på å lete etter tre geiter som hadde rømt fra slakteren. Grunnen til at vi lagde saken og at den kom på, var nok at vaktsjefen den dagen var veldig glad i dyr. Han het til og med Bjørn selv!

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

Kong Harald. Han har jeg enormt mange spørsmål til. Hva synes han egentlig om monarkiet, for eksempel. Det er jo ikke sikkert han er for.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Det er mulig det er en motsetning mellom hva jeg håper og hva jeg tror her. Men jeg håper i hvert fall at jeg ikke er opptatt av å virke så sinnssykt smart når jeg intervjuer noen. Ofte kan det virke som om det viktigste med å stille et spørsmål er at man selv skal fremstå imponerende. Det er aldri målet mitt. Målet mitt er å spørre om det de i sofaen lurer på.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Jeg opplever gøye og rare ting i jobben min nesten hver dag. En gang tok jeg Kollensvevet på direkten, for noen år siden var jeg i Det hvite hus med Jens Stoltenberg og Barack Obama og for et par uker sang jeg «Circle of life» for full hals på biltur med Veronica Orderud. Det er et velsignet liv.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Det er utrolig mange gjennomarbeidede, gode - og ulike - prosjekter i flere medier om dagen. Men jeg har heller lyst til å trekke frem en journalist jeg har veldig sansen for: TV 2-kollega Asbjørn Øyhovden. Uansett sak mener jeg han oppfyller noe av kjernevirksomheten vår hver eneste uke. For han møter makta og hvermannsen helt likt. Han snakker med Erna Solberg og Roar på Rema på akkurat samme måte. Det har jeg sansen for. Vi skal ha like stor (og liten) respekt for folk flest som for makta.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

Å få god journalistikk til å bli en pengemaskin er vel den største utfordringen overalt. Bortsett fra i NRK, da.

– Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?

Å ta selvkritikk. Å tørre å si at vi tar feil. Vi mener at alle andre skal legge seg flate og gå av og trekke seg hele tiden, mens alt vi gjør er liksom så innmari høyverdig. Vi må stille samme krav til oss selv som vi gjør til andre.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Videoen av regjeringen som danset til «Til Dovre faller». Da tenkte jeg at vi jammen er utrolig heldige som bor akkurat i Norge.

– Når logger du av for kvelden?

– Senere enn jeg skulle ønske når morgenen kommer.