Trine Melheim Næss starter å jobbe klokka fem på morgenen hvis hun er i en prosjektboble

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Trine Melheim Næss er nyhetsjournalist i TV 2 Sporten.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe!

– Hva har du på nattbordet?

– En liten bunke bøker og blader. Det spenner fra forskning om tenåringshjernen, til «glossy mags» og barnebøker. Men det aller fineste på nattbordet er bildene fra bryllupsdagen.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Fem! Hvis jeg er i en prosjektboble, vel og merke. Da holder jeg meg unna nettaviser og andre medier de første timene. Jeg jobber aller best om morgenen, og vil utnytte tiden før barna våkner. Hvis det er en vanlig jobbperiode, logger jeg på klokken seks, og er kjapt innom tv2.no, VG, Twitter og kanskje Aftenposten. Tar en runde med alle nettavisene når jeg har kommet meg på jobb, etter å ha levert i barnehagen.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Kan man svare noe annet i disse tider, enn «Jubler for gjennombrudd! Korona-vaksine klar om få uker». Men overskriften jeg aller helst vil se, er «Ingen barn ble seksuelt misbrukt i året som gikk». Et gravalvorlig svar. Men spørsmålet forplikter. Voksne mennesker som forgriper seg på barn er noe av det som opprører meg mest.

– Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?

– Hvis du har god tid: Be om innsyn. Les rapporter og referater. Har du litt dårligere tid: Slå av en prat. En samtale er aldri forgjeves.

– Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?

– Om en Finn-annonse. Selgeren skulle kvitte seg med en sofa, og var veldig kreativ. Teksten traff tydeligvis mange, for annonsen gikk som en farsott. Det enkle svaret på hvorfor den ble publisert: en klikkvinner.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

– Helt ærlig, Cristiano Ronaldo. Og det er ikke en «guilty pleasure», men rett og slett av ren nysgjerrighet. Det må bli en hjemme hos-reportasje med alle barna og kona. Jeg vil se med egne øyne hvordan det er er «behind the scenes», utenfor sosiale medier. Hvis han har like mye kustus på kidsa, som det ser ut til på Instagram, skal jeg bøye meg i støvet.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– En indre driv (uro) etter å finne svar på spørsmål som trigger de journalistiske refleksene mine. Jeg har også en veldig høy arbeidskapasitet. På godt og vondt kan jeg jobbe til jeg stuper.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Øyeblikket da vi skjønte at vi hadde vunnet et Skup-diplom med Kunstgressbløffen. Helt vanvittig kult. Og samtidig veldig rart å ikke kunne feire vilt, eller gi hverandre en velfortjent klem, på grunn av korona-situasjonen.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Rå opprulling av Statoil/Equinor-saken fra DN. Likevel velger jeg å svare Trigger Warning-prosjektet fra NRK. Jeg er imponert over metodebruk, historiefortelling og hvordan de har jobbet seg rundt etiske utfordringer. Men mest av alt er det så viktig å høre disse stemmene.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Nye medievaner, og plattformer med utenlandske teknologigiganter som eiere. Det utfordrer mer enn «det sanne ord». Norsk mediebransje kan i beste fall gjette hvor langt etter de ligger i våpenkappløpet.

– Det positive er at tillit og troverdighet ikke kan kjøpes, og det jobber vi for å levere hver eneste dag. Personlig tror jeg den største utfordringen som ligger fremfor oss, er å knekke koden for god historiefortelling som trigger både den yngre og eldre garde.

– Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?

– I møte med en kilde; vær tydelig på premisset for et intervju. Sofie-saken var viktig for å endre praksis og bevisstgjøre. Journalister må ha tilgang til kilder i maktposisjoner. Hvilken relasjon du har til kilden, og hvordan du velger å utøve yrkesrollen din, må tåle offentlighetens lys.

– Generelt bør det være full åpenhet om roller og bindinger i norske mediehus, på samme måte som jeg mener at PR-byråene bør offentliggjøre sine kundelister.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– En video på Aftenposten, om en bestemor som hadde overlevd interneringen i konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Videoen var laget av min gode venninne, fotograf Marte Christensen. Budskapet har satt seg i kroppen; vi må ikke være likegyldige.

– Når logger du av for kvelden?

– Nå, klokka 01.15.

LES OGSÅ:

De rullet opp saken som skapte krise i VG: – Mange ting man fremdeles lurer på