BBCs sikkerhetsfolk blir med journalistene ut i felt, om risikoen er stor nok

– Tidligere kunne journalister sitte i en konfliktsone med vesten og hjelmen sin og føle seg ganske trygge. Det gjelder ikke nå lenger.

Det sier Tim Moffat, sjef for BBCs høyrisiko-gruppe.

I 25 år var han soldat i den britiske hæren, og prøvde å unngå journalister – nå har han ansvaret for sikkerheten til BBC-journalister som er i farlige områder eller som skal ut på risikofylte oppdrag.

«Safety first»

Den britiske statskanalen definerer høyrisiko som «betydelig høyere enn normal risiko for død eller alvorlig skade», og setter sikkerhet aller først – foran den gode historien og ønsket om å slå konkurrentene.

– Når journalister har en god sak kan de bli så drevet av den, at de ikke tenker på så mye annet. Det mener jeg kan være farlig, sier Moffat.

Han var nylig i Norge i forbindelse med Dokfestivalen, for å fortelle om BBCs sikkerhetsrutiner på seminaret om sikkerheten til journalister.

– Vi har en plikt til å ta vare på journalistene som jobber for oss. Vi sier aldri nei, vi sier «ja, men...», sier Moffat.

BBC bruker et avansert system med oversikt over risikoen for å jobbe i hvert enkelt land i verden.

Her kan BBC-journalistene selv logge seg inn og hente ut oppdatert og detaljert informasjon om stedene de skal jobbe. De ulike landene rangeres etter sannsynligheten for at noe skal skje, og kategoriseres blant annet i ulike fargekoder.

– Vi kan ikke bare tenke på hvilket område de skal reise inn i, men også hva de skal foreta seg som journalister, sier sikkerhetssjefen.

Blir med ut i felt

Videre får journalistene hjelp fra Moffat og resten av sikkerhetsfolkene, som vurderer risikoen ytterligere. De er en ganske stor avdeling av rådgivere som jobber med ulike deler av BBC.

Blant annet er seks av dem spesialtrente til å bli med journalistene ut i felt, som de gjør på spesielt utsatte oppdrag. Det kan være oppdrag i konfliktområder, eller områder med andre typer risikoer.

– Ute i felt er vi et lag, som samarbeider. Hvis én person føler seg utrygg, så trekker hele laget seg tilbake, sammen.

Det er redaksjonene i BBC som er ansvarlige, mens sikkerhetsgruppa kun har en rådgivende funksjon. De ser på «risiko versus belønning», altså hva de får ut av den risikoen de utsetter ansatte for.

Nylig måtte Moffat spørre en nyhetssjef hva BBC gjorde på frontlinja, når den massive Brexit-dekninga gjorde at saken deres ble tatt av sendeflata, og endte opp som en liten snutt på nett.

– Jeg spurte om de skulle være der og risikere livet sitt for nesten ingenting. Han var enig i at det ikke var bra, og vi sendte dem hjem.

Flere trusler

Tim Moffat mener journalister må forholde seg til langt flere trusler i dag enn for få år siden.

Digitaliseringa er blant annet medskyldig til at journalister mottar mer og mer direkte trusler og hets fra såkalte «nett-troll», og pressefriheten er truet i mange områder i verden, som Reportere uten grensers kart over pressefrihet viser.

Norge kom i 2019 på førsteplass på lista over landene med mest pressefrihet i verden.

– Men nå går til og med statsledere ut og ber folk om å angripe mediene, sier Moffat, og viser blant annet til presidentene i USA, Fillippinene, Libya, Serbia og Tyrkia.

– Kanskje de ikke mener det alvorlig, men folk tar dem alvorlig. De hører ofte på sine ledere.

Andre trusler mot mediene mener Tim Moffat er:

• Voldelige grupperinger – som de fleste kjenner til.
• Rettssystem – som i Myanmar, der to Reuters-journalister ble fengslet for sin journalistikk.
• Medieeiere – hvis de sender uerfarne journalister til utrygge områder uten forsvarlig trening.
• Sikkerhetsstyrker, som i mange land ikke vil behandle journalister som for eksempel dekker en demonstrasjon annerledes enn demonstrantene.
• Nett-troll. De kan være uskyldige, men truslene kan også bli ekte. Moffats beste råd er å la være å svare.
• Statsledere som oppfordrer til å boikotte medier eller får kritiske journalister arrestert.