MORGENRUTINEN:

NTB-fotograf Beate Oma Dahle synes det er verdifullt at redaksjonene prioriterer god fotojournalistikk.
NTB-fotograf Beate Oma Dahle synes det er verdifullt at redaksjonene prioriterer god fotojournalistikk.

Det mest interessante Beate Oma Dahle har gjort på jobb er å følge det polyamorøse BDSM-miljøet

– God fotojournalistikk er i aller høyeste grad viktig, sier NTB-fotografen.

Publisert Sist oppdatert

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Beate Oma Dahle er fotograf i NTB og studerer fotojournalistikk på Oslo Met.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Jeg er egentlig så basic at jeg velger vann, men hvis jeg må velge: Te.

– Hva har du på nattbordet?

– Mobil, vannflaske og Carmex.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Jeg har blant annet på Twitter-varsling fra Oslo-politiet, samt varslinger fra de ulike mediehusene. Når jeg våkner er mobilen full av nattens hendelser.

– Hvilket bilde skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Putin med det hvite flagget, for å si det på en barnevennlig måte.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Jeg graver dypt inn i mitt eget hode, og blir inspirert av andre dyktige kollegaer. Sparring med mine medstudenter gir meg også mange gode idéer. Samtidig er NTB ofte tidlig ute, så man får god tid til å utveksle tanker om hvordan man skal løse et oppdrag.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å portrettere og hvorfor?

– Det finnes så mange interessante personer der ute at det er vanskelig å kun velge én. Jeg syns det er inspirerende å møte alle typer mennesker, kjent eller ukjent, og ikke minst få muligheten til å fortelle hvem de er kun gjennom fotografiet. En kul og variert liste kan være Max Verstappen, Aune Sand og Freddie Mercury – den gang da.

– Hva er din viktigste egenskap som fotograf, og hvordan bruker du den?

– Sta og ydmyk, om det gir mening. Jeg bruker staheten til å komme meg opp og frem ved å vise engasjement og stå på-vilje. Ydmykheten bruker jeg for å skape tillit hos de menneskene jeg møter. Ofte møter man mennesker som har noe å fortelle. Da kan det være fint å møte folk som folk.

– Hva har du i kamerabagen?

– Den typiske, detaljerte kamerabagen: 2 kamerahus, 2-4 objektiver, MacBook, harddisk, minnekort, ruter, ladere, kalender, pennalhus og en hel haug med ledninger og duppeditter. Jeg har som oftest det ene kameraet utenpå bagen. Det henger alltid klart til bruk. Jeg har også med meg noe å drikke. Og mye godis.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben som fotograf?

– Jeg har kun jobbet redaksjonelt i underkant av ett år, så jeg syns egentlig alt er gøy og spennende. Noe av det mest interessante jeg har gjort er et prosjekt jeg gjorde på skolen for et halvt år siden. Da bodde jeg et par døgn hos fire polyamorøse mennesker som er aktive i BDSM-miljøet. Dette er nok det prosjektet jeg har vært mest nysgjerrig på.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– I dagens samfunn er heldigvis god fotojournalistikk tilgjengelig hele tiden. Jeg inspireres daglig av arbeidsmetodene til mine kollegaer og medstudenter. Det er vanskelig å ikke nevne svært dagsaktuell inspirasjon, som Afshin Ismaeli, Kyrre Lien og Jonas Bendiksen.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Selv legger jeg merke til at det er flere mediehus som bruker skjermdump av et videoklipp til front av en sak. Om dette er for å skape en «se denne videoen for å se hva som skjedde»-følelse hos leseren, eller om det er mangel på kreativitet eller bare latskap, er vanskelig å si. God fotojournalistikk er i aller høyeste grad viktig og verdifullt. Da må mediehusene og redaksjonene bruke fotojournalistikken.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Det var et bilde som jeg skal bruke i prosjektet mitt på skolen. Vi jobber med «Dokumentar Norge» og jeg portretterer min avdøde morfar. Jeg fant et utrolig kult bilde av ham fra 1989.

– Når logger du av for kvelden?

– Når jeg ikke kommer meg videre på en Candy Crush-bane eller alle oppgavene mine på Hay Day er unnagjort. Da legger jeg mobilen på nattbordet.

Powered by Labrador CMS