Over lange perioder følger journalister rettssaker på grove forbrytelser. Som overgrepssaken som nå går for Drammen tingrett. Illustrasjonsfoto: Pladask/Wikimedia
Over lange perioder følger journalister rettssaker på grove forbrytelser. Som overgrepssaken som nå går for Drammen tingrett. Illustrasjonsfoto: Pladask/Wikimedia

«Jeg ønsker at folk skal forstå dette, hvor grusomt det er»

I flere uker har Benedikte Fjelly hørt på skildringer og sett bilder og filmer av seksuelle overgrep av barn. Hvordan forholder man seg til slikt som journalist? Og hva gjør redaksjonsledelsen?

Publisert Sist oppdatert

I alt 11 uker var satt av til en av landets mest alvorlige overgrepssaker mot barn. Tre menn og to kvinner står tiltalt for seksuelle overgrep mot flere barn, deriblant spedbarn.

Reporter Benedikte Fjelly i NRK Buskerud har fulgt store deler av en krevende sak i Drammen tingrett siden retten ble satt. Saken der fem personer står tiltalt for overgrep mot flere barn er omtalt som en av Norgeshistoriens verste overgrepssaker.

I en sak som mange ville kviet seg for å dekke, har hun sett tilbake til tiden da hun begynte som journalist. Den gang tenkte hun at hun måtte rykke ut på alt mulig, enten det er dødsfall, branner eller gladsaker. For Fjelly har det vært et mantra å dekke saken med samme profesjonalitet. På den måten blir også hverdagen som nyhetsjournalist lettere å håndtere.

Overgrepssaken i
Drammen tingrett

Tre menn og to kvinner er tiltalt for overgrep av flere barn, inkludert ett spedbarn. Omtales av VG som en av Norgeshistoriens største overgrepssaker. Alle kan bli dømt til 21 års fengsel. Politiet ønsker forvaring for to av mennene.

Men hvordan «angriper» journalisten en sak hvor det i rettsalen fortelles i detalj om hva som er skjedd, og hvor bilder og film av barn som utsettes for seksuelle overgrep vises på en skjerm.

- Utgangspunktet mitt er at dette ikke handler om meg. Over hodet. Det er barna det handler om. Ikke bare i denne saken, men alle de tusen barna som utsettes for overgrep verden over. De som vises i filmene. Dette må jeg tenke på. Jeg skriver om dem slik at dette kommer fram i dagen. Da blir min komfort en bagatell.

Les også Journalistens intervju med Aftenpostens krimreporter og rettskommentator Inge D. Hanssen om det å dekke saker av grov karakter.

Utstyrt med filter

Fjelly sier at det er en del av jobben hennes å fortelle om grusomhetene. I enkelte artikler slipper hun disse også til for leserne. Ikke i detalj, men likevel nok til at man som leser kan se for seg hva det her er snakk om. Som gruppevoldtekt av en to måneder gammel jentebaby, eller når samme jenta sju måneder senere voldtas mens moren holder henne nede.

Benedikte Fjelly har fulgt store deler av overgrepssaken i Drammen tingrett. Hun mener det er en viktig del av oppdraget til journalister å dekke grusomhetene og få disse fram i dagslyset.
Benedikte Fjelly har fulgt store deler av overgrepssaken i Drammen tingrett. Hun mener det er en viktig del av oppdraget til journalister å dekke grusomhetene og få disse fram i dagslyset.

Reporteren forteller at alt hun skriver skal godkjennes av vaktsjefer eller redaksjonssjef før det publiseres. Hun har selv bakgrunn som vaktsjef og har en formening om hvor grensene går og når filteret slår inn. Noen ganger, forklarer Fjelly, oppleves det som frustrerende at hun ikke kan fortelle mer detaljert.

- Fordi det er så grusomt. Jeg ønsker at folk skal forstå dette, hvor grusomt det er. Frykten er at det skal gå inn det ene øret og ut igjen av det andre. At leserne skal tenke at dette er nok en overgrepssak og scroller videre.

Også Aftenposten har blitt spurt om hvorfor det er så mange detaljer i dekningen. Håkon Letvik svarer leserne her om detaljene de tier om. Fjelly har også skrevet en kommentar om sin dekning fra overgrepssaken. Den finner du her.

Tilbakemeldingene fra publikum har vært av varierende grad. Kjente og folk hun møter forteller at de opplever saken som så grusom at de ikke orker å lese alt som publiseres. Andre sender mail og takker henne for at hun holder ut. Og så har hun fått mail fra en pedofil som forsvarte overgrepene på barna.

- Det er ubehagelig. Greit at jeg har byline på saken. Men jeg vil helst det skal være med det, og ikke få eposter med forsvarstaler for dette.

E-posten ble videresendt til Kripos.

Godt med sikkerhetsnett

Fjelly mener at i en ideell verden burde alle journalister i en nyhetsredaksjon kunne håndtere det å dekke saker som denne. Uansett hvor grusom den måtte være. Det er en del av samfunnsoppdraget vårt, sier hun. Samtidig har hun respekt for at det ikke er for alle. At noen ikke ønsker å bli eksponert for grusomhetene. Selv har hun prøvd å utfordre seg selv. For det er viktig å fortelle om det som her har skjedd. Hadde ikke mediene fortalt om saken, er det heller ikke sikkert at folk var blitt oppmerksomme på andre tilfeller.

- Kanskje kan dekningen forhindre at i hvert fall ett barn utsettes for overgrep… Det hadde vært en enorm lykke.

Hun er glad redaksjonssjefen har ønsket å snakke med henne hver dag etter at retten er hevet, selv om hun ikke selv har følt behov for det hver eneste gang. Samt at bedriftshelsetjenesten er beredt om hun skulle trenge profesjonell hjelp. Så langt kjenner hun ikke det. Men det føles godt å ha sikkerhetsnettet.

- Det er fint å vite at det er der.

Tåler en støyt

Redaksjonssjef Eivind Bulie sier at selv om debrief ikke har vært satt i system, har Fjelly likevel visst at hun hele tiden og når som helst har kunnet ta kontakt for en prat. Ikke bare med ham, men også vaktsjefene eller andre kolleger. Han omtaler omsorgen for kollegaen blant de andre i redaksjonen som stor og raus.

Redaksjonssjef Eivind Bulie er opptatt av at Benedikte Fjelly snakker med kollegene når hun vil, uansett tid.
Redaksjonssjef Eivind Bulie er opptatt av at Benedikte Fjelly snakker med kollegene når hun vil, uansett tid.

Bulie sier at han ikke nødvendigvis hadde sett for seg at reporteren skal fortsette i den samme tralten med samme type stoff. Har hun behov for å gjøre noe annet, skal hun også få gjøre det. Men krimstoff er stoffområdet hennes. Det er der hun ifølge redaksjonssjefen har godt kildenett og stofftilfang.

Før saken kom opp i retten satt flere seg ned og leste gjennom tiltalebeslutningen. Som Bulie sier var det ikke vanskelig å se at dette ville bli en spesiell sak å dekke. De skjønte alle alvorlighetsgraden i tiltalen og drøftet blant annet identifisering av de tiltalte. De endte på kjønn, alder og bosted. Og så falt beslutningen på at Fjelly skal dekke saken.

- Jeg vet hun er en robust journalist som tåler en trøkk. Derfor ble valget lett for meg. Samtidig har hun en slags av og på-knapp som hun skrur av når hun går hjem for dagen. Dermed kverner hun ikke videre på det som er skjedd på jobb i fritiden.