Fredag ble det kjent at Dagens Næringslivs eier NHST Media Group tar plass som aksjonær i Morgenbladet med 49 prosent av aksjene. Avtalen går ut på at Morgenbladet gjør en rettet emisjon mot NHST.
Det var Dagens Næringslivs (DN) nettavis som først omtalte kjøpet.
Gavekort
NHST betaler ni millioner kroner for aksjene. Morgenbladet får tilført 4,5 millioner kroner i kontanter. Resten skjer i form av såkalt tingsinnskudd, som i disse juletider kan beskrives som et «gavekort» Morgenbladet skal shoppe tjenester hos den nye eieren for.
– Vi skal levere digitalløsninger og kommersielle løsninger for 4,5 millioner kroner, sier sjefredaktør og administrerende direktør Amund Djuve i Dagens Næringsliv.
Kommersielle løsninger kan også være annonsesalg, datasystemer og lignende. Dersom partene ikke blir enige om verdien på det såkalte tingsinnskuddet, vil NHST skyte inn penger i stedet.
Styrelder Bjørn Smith-Simonsen i Morgenbladet sier det er revisor til syvende og sist som avgjør verdien på slike innskudd.
– Selskapet må gjøre en detaljert redegjørelse for det. Her er aksjeloven detaljert og klar, sier Smith-Simonsen.
Mediekompetanse
Fram til avtalen ble underskrevet torsdag, eide styrelederen 49,05 prosent av Morgenbladet gjennom selskapet Forlagskonsulent. Fritt Ord har en like stor eierandel. Smith-Simonsen er imidlertid ikke lei seg for at eierandelen hans nå vannes ut. Han har nemlig vært på utkikk etter en ny eier i flere år.
– Jeg har jobbet for det siden Dagsavisen gikk ut i 2008. Da mistet vi det vi hadde av pressekompetanse og en del hjelpetjenester. Jeg har savnet Dagsavisen. Det har ikke vært lett å finne en erstatter, men det har vi nå. Dette er en fornuftig løsning, sier Smith-Simonsen.
Millioner
Morgenbladet har de siste fem årene økt omsetningen fra 32 millioner kroner i 2008 til 51 millioner kroner i fjor. Sist år leverte også avisen et overskudd på 2,7 millioner kroner.
Samtidig med desemberhandelen har NHST gjennom en opsjon sikret seg retten til å kjøpe seg opp til 90,1 prosent i løpet av 2016. Det betyr i praksis at de kan overta hele selskapet ettersom det gir mulighet til å tvangsinnløse de resterende aksjonærene.
Nøyaktig hvor mye DN-eieren må betale for 41,1 prosent dersom de ønsker å kjøpe i 2016 reguleres gjennom en regnemodell i avtalen, ifølge Smith-Simonsen. Men DNs sjefredakør har et tall:
– Det ligger en pris der på inntil 22 millioner kroner, sier Djuve.
Han vil ikke si hvor mye kjøpere verdsetter selskapet som ved utgangen av fjoråret en egenkapital på 7 millioner kroner.
Synergier
Professor Randi Lunnan ved Handelshøyskolen BI er ekspert på strategiske allianser og oppkjøp. Hun sier avtalen ser ut som en vanlig rettet emisjon.
– Det virker som de har noen klare synergier på digitalt samarbeid og annonsesalg og få ned kostnadene på det. Oppkjøpet må være begrunnet i noen synergier, og det ser det ut som de har tenkt over, sier Lunnan.
På bakgrunn av pressemeldingen mener hun at avtalen kun er på det forretningsmessige området.
– Faren for Morgenbladets lesere er hvis de blir oppfattet som tett kobla til Dagens Næringsliv. Men det virker som de vil kjøre en selvstendig redaksjonell profil og at avtalen dreier seg om det som skjer på baksiden.
Ikke redaksjonelt
Det bekrefter da også partene.
– Morgenbladet og Dagens Næringsliv skal videreføres som to selvstendige redaksjonelle produkter. Jeg tor det ville være dumt for avisens egenart hvis leserne vil finne det samme stoffet begge steder, Djuve.
Det samme sier ansvarlig redaktør og administrerende direktør Anna B. Jenssen i Morgenbladet.
– Det har vært klinkende klart fra begynnelsen at når NHST går inn er det fordi de vil beholde Morgenbladet som selvstendig aktør med selvstendig redaksjonell profil, sier Jenssen.
Hun trekker også fram det forretningsmessige når hun blir bedt om å si hvorfor NHST vil være en god eier for hennes avis:
– Først og fremst fordi de er en medieaktør som satser på journalistisk kvalitet. For det andre er en liten avis som Morgenbladet også avhengig av å tilpasse seg en digital virkelighet. Det er kostnadskrevende og ressurskrevende. Når vi får eiere som NHST er det til stor hjelp fordi de kan hjelpe oss med den utviklingen. For det tredje kan de hjelpe oss med det kommersielle.
Muldvarp?
Jenssen kom fra stillingen som redaksjonssjef i DN-magasinet D2 i fjor. Redaktøren ler litt når Journalisten spør om hun har vært en muldvarp for den gamle arbeidsgiveren.
– Dette er noe eierne står bak, sier Jenssen.
Også avisens styreleder avviser Journalistens uærbødige spørsmål.
– Ikke på noen måte. Men hun var ganske viktig for å få opprettet kontakt med DN. Hun har i likhet med meg gått inn for denne løsningen, sier Smith-Simonsen.
Nisjer
Morgenbladet og Dagens Næringsliv har sammen med Klassekampen vært opplagsvinnerne over flere år. Fra 2008 til i fjor økte førstnevnte opplaget fra 21.560 eksemplarer til 28.605 eksemplarer gjennomsnittlig hver uke.
Amund Djuve mener Morgenbladet er et godt kjøp fordi de når et nisjepublikum.
– Vi har tro på at det er mulig å få lesere til å fortsette til å betale for journalsitikk. Særlig når det er journalistikk av høy kvalitet. Når nyheter i økende grad blir gratisvare på nett er det muligta betalt for magasinjournalistikk i helgene og for journalistikk av høy kvalitet. Det levererer Morgenbladet. De klarer å engasjere en attraktiv lesergruppe som akademia og kulturlivet er. Det er spennende, sier Djuve, og utdyper senere:
– Vi tror de utgiverne som klarer seg best er de som retter seg mot et godt utdannet og ressurssterkt publikum.
– Nå mangler dere bare Klassekampen?
– Jeg tror det ville vært vanskeligere emosjonelt å gjøre en sånn transaksjon. Men det blir mindre bittert å bli slått av Morgenbladet når opplagstallene legges fram i februar.
Tre millioner
Når Fritt Ord og Forlagskonsulent nå vannes ut skjer det etter ti år som eier i Morgenbladet. De to har hver betalt tre millioner kroner for eierandelen i avisen. De betalte 1,2 millioner kroner hver da de gikk inn i 2003, og ytterligere 1,8 millioner kroner hver for å kjøpe ut Dagsavisen i 2008.
NHSTs kjøp får effekt allerede i januar.
