Den mangfoldige, bergenske avishistorien startet med etableringen av Bergens Adressecontoirs Efterretninger i 1765. Denne pioneravisen ble i 1889 innlemmet i Høyre-organet Bergens Aftenblad, som kom ut for første gang ni år tidligere og vandret heden i 1942.
Bergens Adressecontoirs Efterretninger hadde monopol på offentlige avertissementer i Bergen, men utover på 1800-tallet dukket det likevel opp en rekke spede forsøk på å starte avislignende publikasjoner: Den Bergenske Merkur (1833-39), Bergens Stiftstidende (1840-55), Bergenske Blade (1848-54 og 1919-21), Bergensposten (1854-93) og Bergenseren (1857-92). Før og etter århundreskiftet kom og forsvant aviser som Bergens Handels- og Sjøfartstidende (1896-97), Bergens Avis (1900), Bergens Folkeblad (1902-04) og Bergen (1906-08).
Annonseprivilegiet ble opphevet i 1867, og året etter etablerte boktrykker J.W. Eide dagsavisen Bergens Tidende. BT ble på få år den ledende avisen i byen og tok opp i seg Bergensposten i 1893. BT var knyttet til partiet Venstre til 1972.
Arbeidervennen ble startet opp i 1885 av arbeiderbevegelsens grunnlegger i Bergen,Sophus Pihl. Den ble videreført som dagsavisen Arbeidet fra 1893. Tidlig på 1900-tallet var Arbeidet trolig den største avisen i Bergen. Etter splittelsen i Arbeiderpartiet i 1923 var den å regne som kommunistisk. Arbeidet ble stanset under 2. verdenskrig og klarte ikke å etablere seg skikkelig i markedet igjen etter krigen.
Oppstarten av Bergens Social-Demokrat i 1922 var en følge av partisplittelsen. Den skiftet navn til Bergens Arbeiderblad i 1927. Neste navneskifte, til Bergensavisen, kom i 1991. Da hadde avisen innarbeidet logonavnet BA siden 1981.
Morgenavisen kom på markedet i Bergen i 1903, som et talerør for seinere statsminister Christian Michelsen. Avisen overtok utgiverrettighetene til Bergens Aftenblad etter 2. verdenskrig og støttet Høyre fram til den gikk inn i 1984.
Fra 1904 fikk Bergens Tidende konkurranse fra Gula Tidende om lesere som støttet Bondepartiet/Senterpartiet. Gula Tidende led avisdøden i 1996. Den kristne dagsavisen Dagen (etablert 1919) kommer fortsatt ut i Bergen, men opplaget i selve byen har vært for lite til å utgjøre noen kraft i kampen om leserne. Det samme gjaldt for Fiskaren (nå Fiskeribladet Fiskaren), som ble startet opp i Bergen i 1923.
