Ørjan jaktet på forsvunnet artist i ett år: Plutselig fikk han en telefon fra USA

Det er snart to år siden kulturjournalist Ørjan Nilsson først hørte sangen som skulle sende ham på en artistjakt: Låta het «Two Sugars». Artisten het Matthew Bones.

– Sangen festet seg veldig, sier Nilsson til Journalisten.

Det startet med London-shopping: I januar 2020 finner Nilsson en samleplate fra Ace Records i en platebutikk. Når han hører på platen er det særlig den femti år gamle «Two Sugars» som skiller seg ut og fascinerer ham.

– I slike tilfeller er det vanlig for en nysgjerrig musikkjournalist å utforske mer og ta et kjapt nettsøk. Men her var det bare et stort svart hull, sier Nilsson.

En forsvunnet artist

Nilsson finner ingenting utenom det han allerede visste: At Matthews Bones gav ut den ene singelen i 1971. Ingen flere låter, og ikke en eneste konsert eller avbildning av artisten.

Da bestemmer Nilsson seg for å prøve å løse mysteriet og finne den forsvunne musikeren, med kun ett spor som utgangspunkt: samleplaten.

Jakten ble et fritidsprosjekt som skulle vare i over ett år, og som han nylig har fortalt om hos Musikkrommet og i Jazznytt.

– Jeg har alltid vært interessert i det bakenforliggende, enten det er i litteratur, kunst eller musikk. Det er vel en journalistisk ryggmargsrefleks å ville dykke dypt ned i noe, og det fikk jeg lyst til med denne låten, sier Nilsson.

Det var noe med den sangen som traff Nilsson, innrømmer han. Kulturjournalisten klarte ikke å forstå hvorfor en slik artist, med en slik kraft i stemmen, tilsynelatende ville gi opp en musikkarriere etter bare én låt.

– Det var en altfor flott sang til å bare la den bli liggende der.

Nilssons egen «Sugar Man»

Nilsson jobber til daglig som kulturjournalist i Bergensavisen. I tillegg er han forfatter og har skrevet tre musikkjournalistiske bøker.

Da han begynte å lete etter Matthew Bones, dirret det en tanke om at dette kunne være hans egen «Sugar Man»-historie.

Dokumentaren «Searching for Sugar Man» fra 2012 forteller historien om oppsporingen av visesangeren Sixto Rodrígez, som hadde nådd stjernestatus i Sør-Afrika på 70-tallet, men senere forsvunnet fra søkelyset. Dokumentaren ga Rodrigéz en ny runde i karrieren, blant annet med opptreden på Øya-festivalen i Oslo i 2013.

– Det finnes så utrolig mange historier der ute. Plutselig var det en som «ramlet min vei», slik at jeg fikk utforsket dette mysteriet om «Two Sugars». Det er noe av det drøyeste journalistiske arbeidet jeg har gjort, sier Nilsson.

– Hva er det som gjør disse historiene om forsvunnede artister så populære?

– Jeg tror slike historier er spennende fordi de har et slags true crime-element over seg, som vi har sett i mange år har et bredt nedslagsfelt. Dette er en true crime med et musikalsk bakteppe. Det var en utrolig morsom øvelse å prøve seg på. Det har jeg ikke gjort før, svarer kulturjournalisten.

– En ny vending

På albumet sto det lite informasjon som Nilsson kunne basere etterforskningen på. Gjennom produsenten Bob Stanley fikk Nilsson etter hvert navn på to personer å oppsøke. Den ene hadde gått bort tidligere samme år, mens den andre løsnet litt i historieknuten.

Kilden informerte Nilsson om at han ikke hadde hatt kontakt med Matthew Bones siden 1970-tallet, men meddelte at artisten brukte et alias. Hans ekte navn var Mehran Ahari. Han var opprinnelig fra Iran, men hadde sannsynligvis flyttet til USA, fikk Nilsson beskjed om.

– Yes, nå tar historien en ny vending, tenkte jeg. Men jeg visste ikke hvor jeg skulle begynne, for jeg fant ingen informasjon om denne Ahari heller. Han var som forsvunnet i dypet, sier Nilsson.

Kulturjournalisten kontaktet den iranske ambassaden, lokalaviser og journalister, og søkte i det amerikanske personregisteret.

Etter en del søk fant han en dødsannonse som inneholdt navnet Mehran Ahari. Det var ikke han som var død, men dokumentet var viktig fordi navnet til kona hans også sto på papiret, og henne klarte Nilsson å finne adresse og flere telefonnumre til.

– Dette skjedde i januar i år. Jeg fikk ikke svar på telefon, og vi var midt i pandemien, så jeg kunne ikke bare hoppe på et fly og dra over heller. Siste utvei ble å sende et brev, men jeg visste at dette var et siste forsøk på å løse dette. For alt jeg visste hadde han blitt med i en sekt eller noe, sier han.

Brevet ble sendt, så ble det stille i tre måneder.

Løste mysteriet

– Jeg skulle ta meg en joggetur, så ringte han plutselig. Jeg hadde så mange spørsmål, sier Nilsson.

Brått hadde han Mehran Ahari på røret.

Den forglemte artisten var både overrasket og takknemlig for at noen hadde tatt kontakt og vist interesse for musikken hans:

– Han satte enorm pris på at noen hadde funnet frem den gamle låten.

Ahari kunne fortelle at han fortsatt skrev sanger, og opp gjennom årene hadde jobbet med så ulike artister som latino-popstjernen José Feliciano og det svenske dansebandet Lasse Stefanz.

Men han likte ikke å fremføre egen musikk. Låten «Two Sugars» hadde han aldri fremført igjen etter at den ble spilt inn i 1971, mens han bodde i Storbritannia.

«Det skal ligge et slør av mystikk over musikken, syns jeg» sa Ahari til Nilsson i telefonen.

– Han er den type artist som sikkert ville spilt med ryggen mot publikum, tror Nilsson.

Musikkrommet

Selv om han har vurdert det tidligere, tror ikke Nilsson han vil utforske historien til «Matthew Bones» videre.

Han kunne dratt til USA og fulgt Ahari over en lengre periode, men han ønsker også å respektere at Ahari er en sjenert musiker som ikke har behov for oppmerksomhet, forteller Nilsson.

Som har skrevet om søket i Jazznytt, og fortalt historien i NRKs musikkprogram «Musikkrommet» med Sandeep Singh som programleder. Han synes historien var godt egnet til å bli fortalt i podkastformat.

– Musikkrommet er et glimrende program. Vi trenger definitivt mer av slike programmer som prøver å forklare musikalske fenomener, avslutter Nilsson.

LES OGSÅ:

– Jeg snakket med musikere som hadde begynt å selge instrumentene sine