BILDET: – Det er mange av de samme symbolene som går igjen. Det knytter det hele enda mer sammen, visuelt

«Black lives matter», «I can't breathe», håndskrevne plakater, munnbind med og uten tekst, menneskemasser med munnbind og knytta never, de samme massene i 8 minutter og 46 sekunders stillhet.

– Det er mange av de samme symbolene som går igjen. Det knytter det hele enda mer sammen, visuelt.

Det sier fotojournalist Krister Sørbø, om bildene han tok under demonstrasjonen i Oslo sentrum fredag, og hvordan de minner om bilder vi har sett fra andre land den siste tida.

– Det likner en uniform når man får på seg de munnbinda, men også uten disse kunne bildene like gjerne vært fra USA. Det er litt spesielt. Jeg tenkte på det da jeg så på bildene etterpå, sier han.

Kontrast

Etter måneder med tomme gater, avstand og forbud mot store folkemengder, ble det en stor kontrast da tusenvis, noen anslår titusenvis, av mennesker var samla i Oslos gater denne dagen. De demonstrerte for å vise sin motstand mot rasisme, etter at George Floyd ble drept av politiet i Minneapolis i USA 25. mai.

Flere mente demonstrasjonen i Oslo var uansvarlig fordi den brøt med myndighetenes anbefalinger om smittevern.

Sørbø visste ikke helt hva han gikk til, hvor mange som ville dukke opp, eller hvordan det ville utvikle seg, og ble overraska av massene. Han var også forberedt på mer bråk.

– Jeg ble overraska over hvor stille og rolig det gikk for seg. Det var ikke noe hissig stemning noe sted. Det var generelt veldig bra stemning, og ikke noe tull.

– Viktig å dokumentere

Frilansfotografen dro dit på egen hånd, fordi han mente dette var viktig å dokumentere, selv om han ikke hadde fått det i oppdrag fra noen.

– Det er jo ikke sånn at det er ikke er andre fotografer der, men jeg tenkte det var viktig å få dokumentert det så mye som mulig. Særlig nå, når man ser etterspillet og den heftige debatten som har gått i etterkant.

– Hvorfor er bildene viktige?

– Det er jo ikke noe nytt med den typer demonstrasjoner i USA, men ikke like vanlig i Norge, og begeret har rent ganske kraftig over nå. Bildene sier litt om hva slags folk som møter opp på denne ting. Det favner bredt.

Fotografen forteller at han prøvde å holde lav profil, og hadde med seg minst mulig utstyr.

– Da er det lettere å snike seg rundt i folkemengden, sier han.

Folk er også generelt flinke til å gi plass når de ser en med kamera, mener Sørbø. Med seg hadde han to kamerahus, ei lita veske med ekstra batterier og minnekort, samt en refleksvest, i tilfelle det skulle bli uroligheter. På veska hang også en hjelm, av samme grunn.

– Jeg kunne holdt meg ganske langt unna folk, det var det plass til. Men det blir ikke like gode bilder av det.

– Tar med betrakteren inn i bildet

På området foran demonstrantene var det satt av plass til presse, men fra et slikt sted er det begrensa med muligheter for flere ulike typer bilder – det blir fort de samme bildene fra mange av fotografene, mener Sørbø. Derfor bevegde fotografen seg bevisst rundt i folkemengden, gikk tett på folk, og prøvde å fange stemninga og følelsene blant demonstrantene.

– Hvis man står midt inni ei gruppe, man tar med betrakteren inn i bildet på en helt annen måte. Det som skjer blir nærmere, sier han.

– Man kan ta intense bilder med telelinse også, men da føles det som man står på avstand og betrakter det som skjer, i stedet for å bli med inn i det som skjer.

Sørbø synes det var var uvant å jobbe på denne måten igjen, etter å ha holdt så mye avstand de siste månedene. Munnbindet var på mens han bevegde seg mellom demonstrantene, men måtte tas av da han stod på avstand, for pustepauser og for å mindre dugg på brillene.

Han synes likevel det var mer spesielt da han fotograferte på badeplassen Sørenga i Oslo sentrum for VG for noen uker siden, der folk lå tett i tett i sola.

– Jeg følte mer på det da, sikkert fordi det var første gangen jeg var i den situasjonen igjen. Det er veldig rart at det føles ubehagelig.

Sikkerhet i tankene

Smittevern eller ei, på demonstrasjoner er sikkerhet alltid i fotografens tanker mens han jobber.

I tillegg til å pakke refleksvest og hjelm, har han verdisaker tett på kroppen, og holder et øye med situasjonen mens han fotograferer. Han tenker for eksempel på hvor han kan komme seg unna om det skulle oppstå bråk blant massene.

– Jeg prøver å være «sharp», følge med på omgivelsene, og kjenne på stemninga. Det er greit å følge med på hvor politiet er også. Selv om det var ganske lite uniformert politi på demonstrasjonen, er det mulig å spotte noen av de, se hvor de går og hva de gjør.