BILDET: I fullt snøvær fanget Ole Martin Wold Rosenborgs seier mot Glimt

– I sport handler alt om øyeblikket. Du kan ikke be noen om å gjøre noe på nytt, du har én sjanse. Tilfredsstillelsen er stor når du klarer det.

– Hvor ofte skjer det?

– Det skjer nesten aldri.

Frilansfotograf Ole Martin Wold har fotografert utallige av Rosenborgs fotballkamper. Denne søndagen spilte de mot Bodø/Glimt.

Annen hver helg i årevis har han stått på Lerkendal gjennom hele sesongen for å fotografere Rosenborgs opp- og nedturer. Jubel og tårer, gleder og skuffelser, gyldne sjanser, taklinger, gule kort, fulltreffere. Alt etter hvor bra laget gjør det, blir det mellom 15 og 25 kamper i året.

Her kan du lese om flere fotografer som forteller om bildene sine og metodene bak dem.

– Det blir sjeldent så bra som en ønsker seg, men higet etter å få bedre bilde gjør at en prøver hele tiden.

Mer liv og dynamikk

Det handler om hvor han plasserer seg på banen, innstillinger i kamera, hvor oppmerksom han er, og om andre ting. Som været. Denne søndagen snødde det tett da Wold kom til Lerkendal.

– Jeg tenkte at dette blir gøy! Det er bestandig fint å fylle tomrommet i lufta med noe. Da blir det litt mer liv og litt mer dynamikk i bildene, sier han.

Stillinga ble 3-2 til Rosenborg. Med god hjelp fra de sterke stadionlysene og fotografens lange telelinse, ser snøfnuggene nesten ut som et glitterdryss over spillerne.

Egentlig har han ganske dårlig oversikt når han står på sidelinja for å fotografere. Det er vel der en har minst oversikt over hva som skjer i spillet, tror Wold, fordi en aldri ser hele banen på en gang. Der ute prøver han å alltid ha fokuset på spilleren med ballen, og å være et steg foran ved å lese hans bevegelser.

– Sånn kan du kanskje skjønne hvor han skal gjøre av ballen etterpå. Men en vet jo stort sett hvor de vil at ballen skal gå – det er i mål. Så det er jo en fordel, sier Wold.

Det perfekte bildet

Han er mest fornøyd med de bildene som fanger masse følelser, og jubelen etterpå er nesten viktigere enn selve skåringa, mener han. Det perfekte sportsbildet? Det må være ett som fanger følelsene fra begge lag i samme ramme, mener Wold.

– Er du så heldig å få med den avgjørende handlinga, jubel og depping i samme bildet, da vil jeg si du har lyktes ganske bra.

Det skjedde ikke denne gangen heller, men han fikk i det minste fanga dette i de nesten 70 bildene han leverte. Tidligere fotograferte Wold for Adresseavisen, men siden 2016 har Scanpix vært oppdragsgiver.

Sportsfotografering er noe av det gøyeste han gjør på jobb, selv om han går hjem ganske sliten etterpå.

– Jeg tror ikke det har blitt noe lettere med årene heller, men det tror jeg er fordi mine egne krav til meg selv har blitt høyere. Jeg føler aldri at det kan bli godt nok.

Å fotografere en eliteseriekamp som denne mellom Rosenborg og Bodø/Glimt tar som regel mellom fem og seks timer fra han drar hjemmefra til han er hjemme igjen, selv om kampen i seg selv bare varer to ganger 45 minutter. I Wolds krav til seg selv ligger det også å ha utstyr som hjelper han å prestere bedre. Det er ikke lite.

Fem kamera

Til sammen har han med seg hele fem kameraer med forskjellig optikk: to kameraer på hver sin side av mål, og tre som han har på seg, med henholdsvis en fast 400 millimeter telelinse, en 70-200 millimeter-linse og en fast 35 millimeter-linse. Målkameraene er stilt inn slik at de går av når han fotograferer med et av de andre kameraene.

– Men jeg må få sagt at det ikke er nødvendig med alt det utstyret for å ta sportsbilder, på ingen måte. Det er først og fremst noe jeg gjør for å gjøre jobben enklere og mer effektiv for meg selv. Det handler om at jeg bruker så mye tid på det.

For effektiv må en fotballfotograf være. De første bildene sender Wold innen fem til ti minutter inn i kampen, noen ganger så raskt som innen det første minuttet. Alle bildene merkes med navn på spillerne før de sendes rett fra kamera.

Annen info, som stadion og hvilke lag som spiller, er lagt inn i en standardtekst på forhånd, som følger med alle filene.

Rutine eller intuisjon

Selv om det noen ganger kan være stressende å skulle merke og sende bilder og følge med på kampen samtidig, har Wold blitt veldig dreven i å jobbe på denne måten.

– Du må hele tiden lese spillet, og om det kommer av rutine eller intuisjon så får du stort sett bildet. Når spillerne kommer rett mot deg, da er du jo skjerpa uansett. Det er da det kan bli mål og masse følelser.

Verre er det når det hele foregår 110 meter unna, i andre ende av banen, da hender det han faser ut. Det finnes likevel de kampene han har lyktes bedre med bildene fra denne siden av banen.

Underveis i kampen merker han også bilder som skiller seg ut, som han vil sende etterpå, og etter kampslutt blir han sittende i én til to timer for å redigere og sende. På én kamp tar han fort 3-4.000 eksponeringer, men programmet han bruker importerer bare bildene han har merka.

– Hva er det som gjør det så gøy?

– At spillerne er så uanfektet av at de blir fotografert. Når de utøver sporten har de ikke kapasitet til å ha på maska samtidig, sånn at følelsene du får til å fange stort sett er ekte. Det er ikke noe feigt over det.