Det overrasker Tommy Ellingsen hvor mye lettere det er å bli invitert inn på bygda

– Jeg prøver så godt jeg kan å lage én selvstendig produksjon i måneden. Det er mitt mål for 2018, forteller Tommy Ellingsen.

Jakten på egne reportasjeideer førte frilansfotografen til hytteeldoradoet Sirdal i Vest-Agder. I helger og ferier øker innbyggertallet i kommunen til snaut 13.000. Hvordan er livet til de rundt 1.800 fastboende når feriegjestene har pakket skiutstyret og reist?

Sammen med journalistkollega Janne Håland, som han deler kontor med, dro Ellingsen til Sirdal for å se. På blokka hadde de et par navn. Forrige helg var reportasjen «Alltid til fjells» på trykk i Stavanger Aftenblad sitt helgemagasin. 

Her finner du flere fotografer som forteller om sine bilder og metodene bak dem

Internasjonal «Stavanger-fotograf»

– I dag er det enten sånn at man gjør ting i en forrykende fart – reiser til utlandet i to dager og kommer hjem med fire reportasjer, eller så bruker man et halvt år på et prosjekt. Men det finnes ganske mye fint midt i mellom det.

Til vanlig gjør Ellingensen mange oppdrag. Først og fremst for Dagens Næringsliv (DN), som har lokalkontor i byen med to journalister. Men Ellingsen er ikke kun «Stavanger-fotograf». Han sendes også på jobb rundt i landet, og på reportasjer internasjonalt.

– Hvordan har du klart å komme dit?

– Det har ikke alltid vært sånn. Men Jan (Johannessen, fotosjef i DN, red. anm.) inkluderer meg i den faste frilansloopen. Det setter jeg pris på.
 

Ved å gjøre egne ting innimellom føler Ellingsen seg mer påskrudd journalistisk, og da er det morsommere å gjøre oppdrag. 

– Hvis man bare er med på andre sitt opplegg, mister man kanskje ett eller annet, blir mer passiv, og man skjønner ikke hvor mye arbeid som faktisk ligger bak en sak.

Bedre tilgang på bygda

I Sirdal ringte duoen på dører, gikk innom folk, tok en kopp kaffe og ruslet videre. På lille, nedleggingstruede Sinnes skule i Øvre Sirdal ble de invitert inn i svømmeundervisningen. Ellingsen fotograferte ungdommene i bassenget, og hadde egentlig lagt bort kamera, da han så at noen av jentene forsvant ut i snøen. Han løp etter og fikk med seg de siste minuttene av snøbadingen. Litt på avstand ser man jentene i fargerike badedrakter, perfekt fanget i den hvite snøen.

– På bygda er det mye lettere å få lov til å komme inn i en svømmetime og bare ta bilder. I byen får folk helt panikk av slike ting.

– Hvorfor det, tror du?

­– Det overrasker meg nesten alltid hvor mye lettere det er å bli invitert inn på bygda. I byen har folk nok med sitt, de har ikke tid. Folk ute i distriktene er mer interessert i menneskene rundt seg, og fremmede som kommer forbi.
 

Utfordringen er at bildene kan bli litt statiske – når journalister dukker opp, stopper folk det de er i gang med for å prate med dem.

Men Ellingsen er en tålmodig fotograf. Venter han lenge nok, fortsetter de å gjøre det de gjorde før han kom. Han skryter av kollega Håland, som ikke er redd for stillheten som oppstår mens de venter.

– Noen journalister tåler ikke pinlig stillhet. Folk synes jo det er litt rart, men man må tåle å la det bli litt rart.

På en reportasjereise til Skottland truet journalisten med å kjøre fra ham, fordi Ellingsen ventet så lenge på det riktige lyset.

Les også: Tommy Ellingsen mener fotografens viktigste spørsmål er: Hvor mye tid har vi?

Politikere og vanlige mennesker

Når bildet sitter, har Ellingsen en god følelse med en gang. Så hender det at han blir skuffet når han går gjennom materialet senere. En arm er i veien, bildet er uskarpt eller overeksponert. Men som regel vet han hvor i bildematerialet juvelene ligger, og hvor han kan bla raskt igjennom.
 

– Lager du ofte reportasjer om hverdagslivet i Norge?

– Nei, vi skulle vært flinkere til det synes jeg. Det er de kjekkeste reportasjene. I DN går det mest i sjefer og advokater. 

Ellingsens bilde av en ettertenksom Ap-leder Jonas Gahr Støre i baksetet av taxien i en hard valgkampinnspurt, ble kåret til beste nyhetsbilde i Årets Bilde i år. I 2012 vant han hovedprisen med bildet av daværende statsminister Jens Stoltenberg som omfavner AUF-leder Eskil Pedersen på Sundvollen dagen etter 22. juli 2011. 

Selv om fotografen sier han liker å fotografere vanlige mennesker, synes han det er spennende med oppdrag som involverer et stort presseoppmøte. 

– Her på Vestlandet er det ikke så mye presse-action. Man er som regel alene når man tar bilde av en politiker. Derfor er det kjekt å være på de intense oppleggene hvor det er masse fotografer, og man må finne på noe eget.

Les også: Aleksander Nordahl liker å observere situasjoner fra andre steder enn resten av pressekorpset

Starter fotogalleri

Om noen måneder starter Ellingsen noe riktig «eget». Sammen med fotograf Johannes Worsøe Berg åpner han et rom for fotografi i Stavanger sentrum. I to år ventet de på at lokalet skulle bli ledig.

Tanken er å ha utstillinger, workshops og at de to fotografene kan ha sin daglige arbeidsplass der. Duoen har ingen økonomisk støtte, men håper å dekke inn de økte månedsutgiftene med salg av bilder. 

– Lokalet ligger midt i Øvre Holmegate, som er en veldig populær gate i Stavanger. Forhåpentligvis blir det et fint sted for folk å komme innom. 

Ellingsen opplever generelt at det er gode tider for frilansere med initiativ. Avisene har kuttet ned på de fast ansatte, men de har fortsatt et solid frilansbudsjett. 

– Jeg har aldri hørt en reportasjeleder si at det blir pitchet for mange ideer for dem. Tvert imot sier de: kom med saker – vi står her med åpne armer.

Hemskoen er, ifølge frilansfotografen, at det er vanskelig å få egne ideer til å bli på langt nær like lønnsomt som å ta oppdrag. Man må gjøre kompromisser. Det er fortsatt en lang vei å gå. Men med snart ti års erfaring som frilanser, har Ellingsen blitt flinkere til å vite hva han er verdt.

– Før trodde jeg at det var kunden som dikterte prisen. Men nå tenker jeg at de kjøper en tjeneste av meg. Jeg dikterer prisen. Så kan de velge om de vil kjøpe tjenesten eller droppe det.