Midnattsola er et yndet objekt for turistenes spørsmål. Her er sola avbildet på sitt laveste om sommeren. Foto: Flickr/artic pj
Midnattsola er et yndet objekt for turistenes spørsmål. Her er sola avbildet på sitt laveste om sommeren. Foto: Flickr/artic pj

«Dumme» turistspørsmål fra forrige årtusen

Men flere lever også videre.

Med jevne mellomrom finner «dumme» turistspørsmål veien til medienes spalter. Det kan enten være spørsmål turister i andre land lurer på, eller hva turister som gjester Norge lurer på. I sistnevnte kategori var Nettavisen i sommer først ut, og VG Nett hittil den siste.

Gamle spørsmål

Men det mange kanskje ikke vet er at flere av spørsmålene stammer fra forrige årtusen. Det er nemlig forfatter Birger Sivertsen, som i 1998 utga boka «Er de norske fjordene åpne om natten?», som samlet inn flere av dem.

Blant spørsmålene med direkte opphav i denne boka finner vi de om fjordene stenger om natten og om hamburgerne lages av reinsdyr- eller isbjørnkjøtt.

Noen av spørsmål mediene refererer kan også ha endret karakter med tidens tann. Spørsmålet om villigheten til norske jenter blir i Sivertsens bok målt opp mot svenske jenter, mens mediene skriver om de er like villige som i utlandet. Henvendelsen til et turistkontor om hjelp til å finne en slektning i Norge ved hjelp av et bilde blir i boka referert til som et postkort fra Vardø.

Reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin er intervjuet av både Nettavisen og VG Nett. Journalisten slår også på tråden for å spørre om spørsmålene medier gjengir er ferske. 

– Nei, dette er spørsmål som er samlet opp gjennom flere år. Det er spesielt å kalle det for «dumme» fordi det er spørsmål de ikke hadde stilt om de kjente Norge. De er kanskje forvirret et øyeblikk før de innser at de ikke burde stilt det, sier Tuftin.

Her skal det i rettferdighetens navn nevnes at både Nettavisen og VG Nett presenterer spørsmålene som turistnæringas «toppliste». Sistnevnte oppgir dessuten Sivertsens bok som referanse.

– Jeg har vært borti noen av de topplistene. Det er kanskje jeg som starta det da jeg ba dem loggføre spørsmålene, sier forfatter Birger Sivertsen.

Innsamlingsforespørselen er rettet til museer, turistkontorer og hoteller over hele landet. I 1998-utgaven er også henvendelser til norske turistkontorer i byer som Hamburg, Paris og Milano tatt med.

Og nå slipper mediene å hente fram en 14 år gammel bok som referanse. Tidligere i sommer ga han nemlig ut oppfølgeren «Er de norske trollene utrydningstruet?» på Pirforlaget. Forfatteren mener det fortsatt er mangelfull kunnskap om Norge blant turistene.

– Til tross for dataalderen er det mange av spørsmålene som lever videre. Med den informasjonsflyten vi får hele tiden er det rart at uvitenheten gjør det, sier Sivertsen.

Han begrunner oppfølgeren med at han var nysgjerrig på om nye spørsmål var kommet til.

– Det er det, men stammen er den samme.

– Sant

– Er de sanne, alle disse spørsmålene?

– Å ja. Fantasien strekker ikke til. Det er ingen som klarer å finne opp dette.

Reiselivsdirektør Tuftin sier også at kunnskapen om Norge som turistmål er lav. Han mener likevel å ha sett en bedring etter at internett mønstret på.

– Kunnskapen om Norge er bedre nå enn den var for 20 år siden. Nå kan turistene lete fram kunnskap om Norge, sier Tuftin.

Men helt borte er likevel ikke spørsmålene som han selv ikke vil omtale som «dumme».

– Jada, det kommer fortsatt. Men spørsmålene kommer til kontorene i utlandet også. Det kan være om Lofoten bare er en kulisse på linje med en Disney-kulisse, om man må ta med seg bensin når man skal kjøre fra Oslo til Trondheim, eller om hvor folk bor om vinteren.

Andre varianter

Det finnes for øvrig også lokale varianter av turistspørsmålene i mediene. Tønsbergs Blad intervjuet i 2010 det lokale turistkontoret, og NRK Nordland snakket samme året med ansatte i Hurtigruten.

En gren av «sjangeren» er for øvrig hva norske turister klager på i Syden. Din Side publiserte i vinter denne retrospektive artikkelen.

Powered by Labrador CMS