Nesten 500 har svart på frilansundersøkelsen:
Håper på et mer realistisk bilde av hva frilanseren og deres arbeidsvilkår er

For første gang i historien er det gjennomført en stor undersøkelse blant frilansere i mediebransjen i Norge.

Undersøkelsen, finansiert av Fritt ord, inkluderte 85 spørsmål om alt fra psykisk helse og utdanningsnivå, til hva slags type organisasjonsform den enkelte frilanser har.

1.167 frilansere tilknytte NJ Frilans, Pressefotografenes Klubb (PK) og Kritikerlaget fikk tilsendt den store frilansundersøkelsen på e-post.

Redaksjonelt vs kommersielt

Nestleder Brian Cliff Olguin i NJ Frilans, mener undersøkelsen vil bidra til økt forståelse for frilansernes arbeidshverdag. Han er glad for å endelig kunne si med sikkerhet hva som må til for at deres medlemmer kan overleve som frilansere.

– Vi ønsker mest mulig statistikk og data om frilansernes arbeidsvilkår.

– Det er forskjell på å si at man har inntrykk av at noe stemmer til å kunne vise til en konkret undersøkelse, sier han til Journalisten.

Et av spørsmålene NJ Frilans håper å få svar på er:

Kan du som frilanser overleve på redaksjonelt arbeid, eller er det kun mulig å leve av det fordi du påtar deg kommersielle jobber, i tillegg til de redaksjonelle?

I undersøkelsen er det også lagt inn et spørsmål om uforutsette utgifter. Det er for å kunne gi en pekepinn på om frilanserne har oppsparte midler eller ikke.

– Om de ikke har det, kan det være et tegn på at folk lever fra oppdrag til oppdrag.

Tilpasset hjelp

NJ Frilans ønsker å bruke resultatene av undersøkelsen til å tilpasse hjelpen de tilbyr frilanserne sine, både med tanke på kurs og det politiske arbeidet de gjør.

Resultatet legges fram på en en felles, nasjonal konferanse 25. september. NJ Frilans håper å få svarene før sommeren for å kunne tilpasse konferansen og debattantene til undersøkelsen.

– Dette er noe alle kan vinne på. Oppdragsgivere får også et litt mer realistisk bilde av hva frilanseren og deres arbeidsvilkår er.

NJ Frilans håper resultatet når ut til flere. Mediebransjen er ofte først ute med endringer, og om enkeltpersonsforetak blir vanligere i mediebransjen, er det ifølge Olguin viktig at statistikken brukes av andre bransjer.

Han mener det er viktig at politikerne få et innblikk i hvordan de som allerede har organisert seg i enkeltpersonforetak har det.

– Det hadde vært fint om politikerne får øynene opp for at dette gjelder en stor gruppe arbeidere, særlig om det viser seg at frilansere tjener under landsgjennomsnittet, sier Olguin.

God svarprosent

Medieforsker ved Nord universitet Birgit Røe Mathisen kan foreløpig ikke si så mye om resultatene av undersøkelsen, men er fornøyd med en svarprosenten på 42 prosent.

– Det er bra at såpass mange har svart. Det er viktig å få svarprosenten så høy som mulig og dette er godt innafor, sier hun til Journalisten.

Analysearbeidet har Mathisen og kollega Anders Graver Knudsen ved Oslomet allerede startet med. I resultatet håper de å finne svarene på hvordan det er å leve som frilanser i Norge i dag.

– Det vi vil kunne si noe om er blant annet arbeidsvilkårene og økonomien til frilansere, hva som gjør at folk er frilansere, og om hvordan oppdragsgivere forholder seg til NJs frilanssatser.

– Vi har også spurt om hvordan honorarene fastsettes. Det er for å finne ut hvor stort forhandlingsrommet til frilanseren er, legger Mathisen til.