MORGENRUTINEN:
Bjørn Carlsen starter dagen med et «yes» klokka 6.00, når han ser at tallene til Dagbladet TV er gode

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Bjørn Carlsen er redaksjonssjef i Dagbladet TV.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe. Om jeg rekker. Og da blir det dessverre som regel pulverkaffe på vei ut døra.

– Hva har du på nattbordet?

– En babycall, mobilen og ei lampe. Skulle gjerne svart en stabel bøker her, men det får komme når barna er blitt større.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Ifølge min samboer Ane når jeg ligger i senga og sier «yes» klokka 06.00 i det jeg sjekker hvor mange videoer som ble avspilt på Dagbladet siste døgn – og tallene er gode. Sjekker deretter e-posten og loggene i Dagbladet. Rekker som regel også å sjekke de «store» før jeg sjangler inn i dusjen. Begynner hos Dagbladet, og tenker over hva slags muligheter som finnes i dag.

– Hvilket bilde eller video skulle du ønske du så publisert i dag?

– Etter noen uker i Dagbladet må det egoistiske svaret bli et bilde av en kjempestor «gullpil» - og en overskrift om at Dagbladet har nådd en eller annen milepæl. Men alle bilder og videoer som viser at verden er blitt et bedre sted for oss som bor her er heller ikke å forakte.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Overalt. Forhåpentligvis dukker det opp gode tips på e-post, men det kan man ikke akkurat sitte og vente på. Ideer kan dukke opp i samtaler med kolleger eller venner, når jeg surfer på nettet - eller det kan være ting jeg observerer på vei til jobb. Er det noe som irriterer meg, så vet jeg at veldig mange andre tenker det samme - og da har man en sak. At det var umulig å gå opp bakken fra Hasle t-banestasjon på grunn av speilblank is er vel siste eksempelet.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å portrettere og hvorfor?

– Slash og Angus Young har stått høyt på lista i mange år. I tillegg til at det forhåpentligvis ville blitt kule reportasjer, så kunne jeg muligens ha plukket opp noen gitartriks til hjemmebruk. Egentlig mest derfor.

– Hva er din viktigste egenskap i jobben, og hvordan bruker du den?

– Det er vanskelig å se seg selv utenfra, men jeg håper at jeg klarer å motivere folk jeg jobber sammen med til å yte sitt beste. Jeg er veldig opptatt av at en redaksjon skal være et sterkt lag med godt samhold, både på jobb og på fritida - om man ønsker det. Har man det gøy sammen er absolutt alt mulig.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Jeg har opplevd mye som er både gøy og rart, men en reportasjetur for TV 2 til Malmø for noen år siden tok fullstendig fyr. Jeg dro til Rosengård for å lage en reportasje om «den nye lasermannen» som skjøt tilfeldige mennesker i byen. Der traff jeg på en kar som raskt ble døpt «Laserturken» i Sverige. Måten dette utviklet seg på i løpet av noen timer er det villeste jeg har opplevd. Jeg begynte å ane at noe var i gjære da tilfeldige svensker begynte å sende e-poster hvor de lurte på om jeg hadde ubrukt råstoff jeg kunne sende dem. Søk på «Laserturken» på YouTube.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Jeg lar meg daglig inspirere av mye god journalistikk og flott presentasjon. Likevel traff Tolga-saken til VG meg skikkelig. Enkelthistorien med brødrene var rett og slett nesten ikke til å fatte. Og så viste det seg at dette faktisk var satt i system. Med andre ord en skikkelig avsløring. I tillegg var sakene godt fortalt og presentert.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– At de gjennomgående er så gode at man opplever å bli slått på saker. Men da smaker det desto bedre når man har den beste dekninga.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Det er liten tvil om at det digitale skiftet fortsatt er ei nøtt for de fleste. Samtidig er dette et mulighetsrom hvor alle etablerte sannheter kan bli snudd opp-ned, om man tør å ta sjanser. Ting kan bevege seg veldig fort om man gjør de rette grepene.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Jeg ble veldig fascinert av bildet av den nedisede «Rabothytta» på 1200 meters høyde i Nordland. Det var et flott bilde. Hytta ser ut som en etterlevning som dukker opp etter en istid. Og hvordan i all verden får man varmet opp hytta når man først har klart å komme seg inn?

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Om jeg må, fordi det ikke er mobildekning, så skal jeg nok klare det så lenge som det kreves. Som for eksempel en fisketur på Hardangervidda. Men til vanlig sjekker jeg den nok altfor ofte.

– Når logger du av for kvelden?

– Som regel en eller annen gang mellom 22 og 23.30.